Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høstkonferansen 2008 - Internasjonale regnskapsstandarder v/ statsautorisert revisor Anfinn B. Fardal.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høstkonferansen 2008 - Internasjonale regnskapsstandarder v/ statsautorisert revisor Anfinn B. Fardal."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høstkonferansen Internasjonale regnskapsstandarder v/ statsautorisert revisor Anfinn B. Fardal

2 IFRS – Internasjonale regnskapsstandarder Hva innebærer IFRS for mindre og mellomstore banker Hvordan gjennomføre en overgang til IFRS Praktiske utfordringer med IFRS og overgangen til IFRS

3 Bakgrunn IFRS-forordning => alle børsnoterte foretak i EU og EØS må rapportere etter IFRS Konsernregnskap Børsnoterte selskaper som ikke er konsern (?) Utgangspunkt Fra og med 2005 Unntak Børsnoterte foretak som primært utarbeider konsernregnskapet etter US GAAP Foretak med børsnoterte obligasjonslån Kunne vente til 2007, dvs fra og med 2007

4 Bakgrunn forts Forenklet IFRS Hovedprinsipp Vurderingsregler i samsvar med IFRS Krav til noteopplysninger i samsvar med GRS To forskrifter Gammel (2006) Selskaper som inngikk i IFRS-rapporterende konsern Ny (2008) Selskapsregnskap => alle Konsernregnskap => ikke børsnoterte foretak Banker og finansieringsforetak som inngår i konsern som har lovpålagt plikt til å avlegge konsernregnskapet etter IFRS Full eller forenklet IFRS i selskapsregnskapet Gammel eller ny forskrift?

5 Norsk regnskapsregulering Tosporsløsningen God regnskapsskikk GRS, GRS for små foretak, GRS for regnskapspliktige uten økonomisk formål IFRS Full IFRS eller forenklet IFRS Selskapsregnskap vs konsernregnskap Norsk RegnskapsStiftelse Innenfor IAS-forordningen Proaktiv påvirkning og deltakelse i prosjekter Utenfor IAS-forordningen - Øvrige foretak Konvergering mellom GRS og IFRS Videreutvikling av eksisterende standarder Fjerne ubegrunnede avvik Ønskelige og forsvarlige forenklinger

6 Viktigste karakteristika ved IFRS Balanseorientert Omfang av regler – detaljregler Krav til noteopplysninger Markedsverdi/virkelig verdi I tillegg Kredittilsynets regnskapstilsyn

7 Virkelig verdi – GRS vs IFRS GRS Utg pkt: transaksjonsbasert og tillater ikke verdiregnskap ”blandingsmodell” laveste verdis prinsipp (laveste av historisk kost og estimert virkelig verdi) Betinget nedskrivningsplikt for anleggsmidler (”ikke forbigående) unntak for enkelte finansielle instrumenter og varederivater (regnl §5-8) pengeposter i utenlandsk valuta IFRS Introduserer virkelig verdi på mange flere områder Finansielle instrumenter, immaterielle eiendeler, aksjebasert betaling, varige driftsmidler, investeringseiendommer, biologiske eiendeler mv

8 Definisjon av virkelig verdi Ikke omtalt i rammeverket til IASB En (tilnærmet) felles definisjon i alle nyere standarder ”Det beløp en eiendel kan omsettes for i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter” Generell og markedsorientert Aktivt marked Noterte priser er raskt og regelmessig tilgjengelig F eks børs Når markedsprisen ikke er direkte observerbar => estimater Redusert pålitelighet Dokumentasjon og intern forankring

9 Utfordringer med virkelig verdi Ulik operasjonalisering i forskjellige standarder Verdibegrep Vurderingsenheter Unntakene for bruk av virkelig verdi på grunn av manglende pålitelighet Volatile resultater Vanskeligere å vurdere drift + Hva med lånebetingelser mv? Motstridende kvalitetskrav Relevans vs pålitelighet, forståelighet eller sammenlignbarhet Virkelig verdi på områder hvor det ikke finnes observerbare markedspriser Relevans ”vinner”

10 Utfordringer med virkelig verdi forts Usikkerhet i verdsettelsen Markedene er ofte ikke likvide eller aktive Beregnet markedsverdi Bedriftsspesifikke forutsetninger Subjektive vurderinger Små justeringer => store utslag på resultat og egenkapital Manipulasjon av regnskapet Et selskap bruker en metodikk basert på egne forutsetninger => større rom for feil og misbruk Opplysningskrav Mer selskapsspesifikk informasjon => Større behov for tilleggsopplysninger Krevende for produsentene

11 Nærmere om utvalgte poster Finansielle instrumenter Utlån til kunder og gjeld til kredittinstitusjoner Sertifikater, obligasjoner og verdipapirgjeld Derivater Aksjer – børsnoterte og ikke-børsnoterte Varige driftsmidler Investeringseiendommer Regnskapsføring av oppkjøp Utbytte og gaver

12 Finansielle instrumenter Regelverk IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger Finansielt instrument Enhver kontrakt som fører både til en finansiell eiendel for ett foretak og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak

13 Finansiell eiendel Enhver eiendel i form av Kontanter Et egenkapitalinstrument i et annet foretak En kontraktsmessig rett til å Motta kontanter eller en annen finansiell eiendel fra et annet foretak, eller Bytte finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser med et annet foretak på vilkår som kan være gunstige for foretaket, eller En kontrakt som vil eller kan bli gjort opp i foretakets egne egenkapitalinstrumenter og som er Et ikke-derivat som foretaket er eller kan bli forpliktet til å motta et variabelt antall av foretakets egne egenkapitalinstrumenter for, eller Et derivat som vil eller kan bli gjort opp på en annen måte enn ved bytte av et fast kontantbeløp eller annen finansiell eiendel mot et fast antall av foretakets egne egenkapitalinstrumenter

14 Finansiell forpliktelse Enhver forpliktelse som er En kontraktsmessig plikt til å Levere kontanter eller en annen finansiell eiendel til et annet foretak, eller Bytte finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser med et annet foretak på vilkår som kan være ugunstige for foretaket, eller En kontrakt som vil eller kan bli gjort opp i foretakets egne egenkapitalinstrumenter og som er Et ikke-derivativt finansielt instrument som foretaket er eller kan bli forpliktet til å levere et variabelt antall av foretakets egne egenkapitalinstrumenter for, eller Et derivat som vil eller kan bli gjort opp på en annen måte enn ved et bytte av et fast kontantbeløp eller en annen finansiell eiendel mot et fast antall av foretakets egne egenkapitalinstrumenter

15 Derivat Finansielt instrument eller en annen kontrakt som er omfattet av IAS 39, og som har følgende kjennetegn Derivatets verdi endres som en reaksjon på endringer i en nærmere angitt rentesats, pris på finansielle instrumenter, råvarepris, valutakurs, en indeks for priser, eller en annen variabel som ikke er spesifikk for en kontraktspart Det kreves ingen innledende nettoinvestering eller en innledende nettoinvestering som mer mindre enn det som ville kreves for andre typer kontrakter som forventes å ha en tilsvarende reaksjon på endringer i markedsfaktorene, og Det skal gjøres opp på et fremtidig tidspunkt

16 Klassifisering og måling En finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet – omsetning eller VVO Holde til forfall Amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode Utlån og fordringer Amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode Tilgjengelig for salg Virkelig verdi Andre forpliktelser Amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode Finansielle garantikontrakter og lånetilsagn Virkelig verdi – med enkelte unntak

17 Utlån til kunder (og innlån) Utlån klassifisert som amortisert kost Ny utlånsforskrift av Krav om å regnskapsføre utlån i samsvar med kravene i IAS 39 Effektiv rentemetode Store deler av utlånsporteføljen er klassifisert som utlån og fordringer => vurderes til amortisert kost Amortisert kost Det beløp som utlånet ble målt til ved førstegangsregnskapsføring (initielt beløp) Med fradrag for betalte avdrag Med tillegg eller fradrag for akkumulert amortisering Med fradrag for enhver nedskrivning

18 Utlån til kunder forts Effektiv rentemetode Effektiv rente den renten som ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer frem til forfall eller neste reprisingsdato eksakt tilsvarer balanseført verdi av instrumentet Internrenten Må ta hensyn til alle kontantelementer Etableringsgebyr Transaksjonskostnader Termingebyrer

19 Amortisert kost - Eksempel

20 Nærmere om fastrenteutlån (og innlån) Utgangspunkt Amortisert kost Inngår ofte rentebytteavtaler for å ”bytte” rentene fra faste til flytende GRS Sikringskontraktene utenfor balansen IFRS Rentebytteavtalene = derivater => Virkelig verdi med verdiendringene over resultatet Verdiendringene på rentebytteavtalene motsvares av verdiendringene på fastrenteutlånene Men regnskapsmessig inkonsistens => Volatile resultater

21 Fastrenteutlån (forts Alternativer for å forhindre ”regnskapsmessig misforhold” Virkelig verdi opsjon (VVO) Fastrentelånene vurderes til virkelig verdi Sikringsvurdering Bruk av sikringsvurdering eller virkelig verdi opsjon Mot VVO Kan ikke angre Alle verdiendringer mot resultat – uavhengig av årsak Mot sikringsvurdering Kompleksitet og administrative/systemmessige kostnader Operasjonell risiko knyttet til sikringsvurdering Teknisk krevende verdivurderinger Virkelig verdi må uansett beregnes

22 Verdsettelse av utlån Ikke observerbare markedsverdier fra aktive markeder => må estimeres Fem faktorer som må tas hensyn til Markedsrenten eller endringer i denne Kredittrisikopremien eller endringer i denne Endringer i kredittrisikoen, dvs bevegelse mellom ulike risikoklasser Bankenes rentemargin på det aktuelle lån og endringer i markedets krav til rentemargin Verdi av underliggende pant/sikkerhetsstillelse og andre lånebetingelser

23 Verdsettelse av utlån - praksis Porteføljer av utlån vurderes IAS 39 tar utg pkt i enkeltkontrakter Tar ikke hensyn til kredittrisiko Lån som ikke er gitt på standardvilkår vurderes mot standardvilkårene, selv om i realiteten markedsvilkår Dag 1 gevinst eller tap – forbudt Endringer i standardmarginen

24 Ikke børsnoterte aksjer Tilgjengelig for salg Verdsettelse Krevende Pålitelighetsunntak, men det skal mye til før man kan påberope seg dette Alltid usikkerhet, men etablerte verdsettelsesteknikker og omfattende data fra kapitalmarkedet Opplyse om verdsettelse (IFRS 7) og om evt estimatusikkerhet (IAS 1)

25 Bankinnskudd med aksjeavkastning Ikke tillatt å føre dag 1 gevinst Aksjeindeksavkastning = innebygd derivat Skilles ut fra innskuddet og regnskapsføres separat - Dersom innskuddet vurderes til amortisert kost Innskuddet til VVO => verdsettes samlet Regnskapsmessig behandling av innskudd Amortisert kost VVO Dag 1 gevinsten skal aldri regnskapsføres => må justere for den i etterfølgende perioder Tilgjengelig for salg

26 Tap på utlån Objektive indikatorer Avsetning for pådratte tap Kun nedskrivning hvis det har inntruffet en eller flere hendelser Innvirkning på fremtidige kontantstrømmer Kan estimeres pålitelig Individuelt signifikante lån Samlet vurdering av lån som ikke er signifikante og/eller som ble vurdert individuelt, men ikke nedskrevet Konsekvens Tap inntreffer senere Diskonteringsrentene medfører at avsetningen likevel kan bli høyere Dagens økonomiske omgivelser og konjunkturer

27 Verdsettingshierarki Noterte priser i et aktivt marked Ikke tilgjengelig på verdsettingstidspunktet => Siste transaksjonen => men må justere for vesentlige endringer Underliggende komponenter Dersom markedet for et finansielt instrument ikke er aktivt => verdsettingsmetode nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk talt det samme diskontert kontantstrømsberegning og opsjonsprisingsmodeller. Verdsettingsmetode som er i vanlig bruk av deltakerne i markedet for å prissette instrumentet, og som har vist seg å gi pålitelige estimater av priser oppnådd i faktiske markedstransaksjoner

28 IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr Krav til dekomponering Vesentlige komponenter skal vurderes separat ifht avskrivning Ulike delkomponenter med samme levetid – avskrives samlet Vindu, tak, ventilasjon, maling Årlig revurdering av restverdi Årlig revurdering av utnyttbar levetid Finansieringsutgifter skal balanseføres Regnskapsmessig behandling av vedlikehold og påkostning Fremtidige økonomiske fordeler og måles pålitelig Fraregning av balanseført verdi av det som skiftes ut Løpende vedlikehold (day-to-day) Verdireguleringsmodell

29 IAS 40 Investeringseiendom Def av investeringseiendom, IAS 40 pkt 5 Eiendom som benyttes for å opptjene leieinntekter og/eller for verdistigning på kapital Avgrenses mot Eierbenyttet Produksjon, levering av varer eller tjenester eller administrasjon IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr Salg som del av ordinær virksomhet IAS 2 Beholdninger IAS 11 Anleggskontrakter ”Kombinerte bygg” Eksempler: Hotell, kjøpesenter

30 Vurderinger Klassifisering Påkostninger og vedlikehold Alle kostnader knyttet til driftsmidler skal aktiveres, så lenge påkostningen er egnet til å gi selskapet økte inntekter i fremtiden Større rehabiliteringsjobber og ombygging Kostnader som forhindrer reduksjon i fremtidige inntekter Daglig vedlikehold Resultatføres Måling Førstegangs regnskapsføring (dag 1 vs dag 2 gevinster) Etterfølgende måling

31 Valgt modell må anvendes for alle investeringseiendommene, jfr IAS 40 pkt 30 Unntak Hvis selskapet har gjeld som finansierer investeringseiendom, og der renten er knyttet direkte til virkelig verdi eller avkastning Valgt modell for disse binder ikke de øvrige eiendommene Hvis valgt virkelig verdi-modellen, lite sannsynlig at man kan gå over til anskaffelseskostmodellen, jfr IAS 40 pkt 31 Opplyse om virkelig verdi i note hvis anskaffelseskostmodellen, jfr IAS 40 pkt 32 Ikke krav om uavhengig verdsettelse, jfr IAS 40 pkt 32 Men det oppfordres til det

32 Virkelig verdi-modellen Def av virkelig verdi, jfr IAS 40 pkt 5 og 36 Den virkelige verdien av investeringseiendom er den prisen eiendommen kan omsettes for i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter. Virkelig verdi utelukker spesifikt en estimert pris som er inflatert eller deflatert av særlige vilkår eller omstendigheter som atypisk finansiering, ordninger for salg og tilbakeleie, særlige vederlag eller ordninger fra alle som har tilknytning til salget. => Mål: den mest sannsynlige pris som kan oppnås i et åpent og effektivt marked Reflektere markedsforholdene på balansedagen Standarden legger til grunn at virkelig verdi kan fastsettes på en pålitelig måte unntakstilfeller – dokumenteres ved anskaffelse

33 Virkelig verdi-modellen forts Virkelig verdi avhenger blant annet av Inntekter fra løpende leieavtaler Forventninger til fremtidige leieavtaler Tilsvarende for kostnader Dagens kostnadsstruktur Forventninger til fremtidige kostnader Rimelige og dokumenterbare forutsetninger Tar ikke hensyn til transaksjonskostnader Ikke bruksverdi, jfr IAS 36 Verdifall på eiendeler Tar ikke hensyn fremtidige forbedringer Verken kostnader eller inntekter

34 Verdsettelseshierarki, jfr IAS 40 pkt Gjeldende priser i et aktivt marked for en tilsvarende eiendom samme sted, samme stand og tilsvarende leieavtaler og andre kontrakter Gjeldende priser i et aktivt marked for andre typer eiendommer justert for ulikhetene Priser nylig oppnådd for tilsvarende eiendommer i mindre aktive markeder justeringer for ulikhetene Diskonterte kontantstrømprognoser pålitelige estimater av framtidige kontantstrømmer støttet av vilkårene i eventuelle eksisterende leieavtaler og andre kontrakter ekstern kunnskap om gjeldende markedsleier diskonteringsrente som gjenspeiler gjeldende markedsvurderinger av usikkerheten i beløpet og tidsplanen for kontantstrømmene.

35 Valg av modell Argumenter for virkelig verdi-modellen IAS 16 krevende – Krav om Dekomponering og separat avskrivning Krav om å føre utskiftninger som tilgang og avgang Uansett opplyse om virkelig verdi i note Ulemper med virkelig verdi-modellen Norske eiendomsmarkedet er lite og har lav likviditet Betydelig volatilitet Skjønn Økt ansvar for styre og administrasjon I praksis ikke mulig å angre

36 IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger Utgangspunkt: En transaksjon har ført til overgang av kontroll over en annen virksomhet Oppkjøpsmetoden, jfr IFRS 3 pkt 16 Anvendelse av oppkjøpsmetoden omfatter følgende trinn 1.Det må identifiseres en overtakende part 2.Anskaffelseskost må fastsettes Måling og hva som inngår i anskaffelseskost 3.Allokering av anskaffelseskost til overtatte eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser Eventuell restpost defineres som goodwill På overtakelsestidspunktet Basert på virkelig verdi på overtakelsestidspunktet

37 Immaterielle eiendeler Identifiseres og balanseføres atskilt fra goodwill dersom Eiendelen oppfyller definisjonen i IAS 38 av en immateriell eiendel, og Eiendelens virkelige verdi kan måles pålitelig Jfr IFRS 3 pkt 45 Identifikasjonskriteriet i def av en immateriell eiendel er oppfylt dersom Eiendelen er separabel, eller Eiendelen stammer fra en rettighet som er beskyttet gjennom kontrakt eller på annen rettslig måte, uavhengig av om disse rettigheter kan overføres eller separeres Jfr IFRS 3 pkt 46

38 Immaterielle eiendeler - Definisjon og kriterier for balanseføring Definisjon, jfr IAS 38.8 En immateriell eiendel er en identifiserbar, ikke-monetær eiendel uten fysisk substans, jfr IAS 38.8 En eiendel er en ressurs Som kontrolleres av et foretak som et resultat av tidligere hendelser, og Som framtidige økonomiske fordeler forventes å tilflyte foretaket fra, jfr IAS 38.8 Kriterier for balanseføring, jfr IAS En immateriell eiendel skal bare innregnes dersom Det er sannsynlig at de forventede økonomiske fordelene som kan henføres til eiendelen, vil tilflyte foretaket, og Eiendelens anskaffelseskost kan måles på en pålitelig måte

39 Identifiserbar, jfr IAS Goodwill representerer eiendeler/ressurser som ikke kan identifiseres og balanseføres separat => IE må være identifiserbar En eiendel er identifiserbar dersom den er utskillbar eller dersom den oppstår av kontraktsmessige eller andre juridiske rettigheter Utskillbar Kan skilles ut fra eller deles fra foretaket Selges, overføres, lisensieres, leies ut, byttes Kundelister

40 Kontrollerbar, jfr IAS 38 pkt 13 flg Kontroll når Selskapet får de fremtidige økonomiske fordelene fra eiendelen, og Kan begrense andres tilgang til disse fordelene Kontrollkriteriet er normalt tilfredsstilt når enheten har juridisk rett til eiendelen eller en kontraktsfestet rett til å bruke eiendelen F eks patent Men kontroll kan foreligge selv om rettigheten ikke kan håndheves juridisk Hvis selskapet kan kontrollere de fremtidige økon fordelene på andre måter

41 Eksempel – Kunder, jfr IAS og BC pkt Kontroll? Kan foretaket kontrollere kundene? Selskapet har en kundeportefølje og forventer at kundene vil fortsette å handle med selskapet pga kundeforholdene og – lojalitet Ofte ikke juridiske rettigheter til å beskytte eller på andre måter kontrollere forholdet til kundene eller kundenes lojalitet Ref ansatte Slike ressurser tilfredsstiller da i utgangspunktet ikke definisjonen av en immateriell eiendel Kundeportefølje, markedsandeler, kundeforhold, kundelojalitet

42 Eksempel – Kunder forts Hva hvis transaksjoner for slike eller tilsvarende ikke kontraktsmessige eiendeler? Kjøp, utleie mv Selve transaksjonen underbygger at selskapet har kontroll, og at eiendelen er utskillbar Må være andre typer transaksjoner enn virksomhetssammenslutninger Konklusjon: Kontroll + Utskillbar => Separat IE hvis Byttetransaksjoner for like eller tilsvarende eiendeler

43 Kundeportefølje Balanseføres som separat immateriell eiendel hvis Utskillbar Hvis utskillbar så Kontroll, og Identifiserbar

44 Eksempler på immaterielle eiendeler som kvalifiserer for separat balanseføring, jfr IFRS 3 Ill Ex Markedsrelaterte IE Merkenavn, varemerke (kontraktsbasert) Internett-domene (kontraktsbasert) Kunderelaterte IE Kundelister (ikke kontraktsbasert, men blir regelmessig solgt mv) Ordre- eller produksjonsreserve (kontraktsbasert, selv om den kan kanselleres) Kundekontrakter og de tilknyttede kundeforholdene (kontraktsbasert) Praksis for å etablere kontrakt – uavhengig om det foreligger pt Oppstått fra kjøps- eller salgsordrer Ikke-kontraktsbasert kundeforhold (hvis separerbar)

45 Eksempler på IE forts Artist-relaterte IE Bilder og fotografier Film, tv-programmer mv Kontraktsbaserte IE

46 Overgangen til IFRS Hovedregel Unntak Prosess

47 Overgangen forts Første rapporteringsdato Åpningsbalanse Full tilbakevirkende kraft for alle standardene Frivillige unntak Virksomhetsoverdragelser – før åpningsbalansen Varige driftsmidler – estimert anskaffelseskost Pensjonsforpliktelser – nullstille estimatavvik Omregningsdifferanser valuta – nullstille eller videreføre som om IAS 21 alltid hadde vært benyttet Sammensatte finansielle instrumenter Eiendeler og gjeld i DS, FKV og TS

48 Overgangen forts Pliktige unntak Fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Sikringsvurdering Estimater Prosess Kartlegging Informasjonsinnhenting Kapasitet/kompetanse NB! Noter

49 Avslutning Oppsummering Hva med brukerne?


Laste ned ppt "Høstkonferansen 2008 - Internasjonale regnskapsstandarder v/ statsautorisert revisor Anfinn B. Fardal."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google