Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Årskalender for Marihøna 2013 - 2014 mobilnr: 45214946.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Årskalender for Marihøna 2013 - 2014 mobilnr: 45214946."— Utskrift av presentasjonen:

1 Årskalender for Marihøna mobilnr:

2 Velkommen til nytt barnehageår Fra venstre: Mona Vike, Shahin Ghavami, Nina Bærheim og Helene Halvorsen Barnegruppa: På Marihøna blir det 14 barn. Det blir 7 jenter og 7 gutter. 10 av barna er født i 2011, og 4 barn er født i årgangen: Jonathan, Olav, Adele, Sebastian, Amalie, Jenny, Louise, Vetle, Aksel og Emeli 2012 årgangen: Grace Sofia, Lars, Sebastian og Elina Telefonnr: Marihøna: Nina: Personalgruppa: Vi er en gjeng som har det veldig hyggelig sammen på jobb, og som stortrives med å jobbe med de minste barna i barnehagen. Vi er to pedagoger, Shahin og Nina, Mona er barnepleier og Helene er spedbarn - og barselpleier.

3 Barnehagens planer Alle barnehager skal drives i henhold til Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Med utgangspunkt i Rammeplanen, skal det fastsettes en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Nygård barnehage har en Virksomhetsplan som er personalets arbeidsredskap og som bidrar til å styre arbeidet i retning av de målene som er nedfelt i lov og vedtekter og de målene vi har satt for vår barnehage. Den delen av virksomhetsplanen som omhandler barnehagens ”pedagogiske plattform” må legges til grunn for alt arbeid i barnegruppene og ses sammen med det innholdet vi har valgt å beskrive i denne årskalenderen. Lov om barnehager §2; ”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.” Vi knytter innholdet i barnehagen til et tema - en hovedoverskrift - der Rammeplanens fagområder ivaretas på ulike måter i henhold til barnas alder, interesse og forutsetninger. Fagområdene inndeles slik: Kommunikasjon, språk og tekst Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse Antall, rom og form Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi I et temaopplegg eller i hverdagsaktivitetene og på turer vil alltid flere fagområder være representert samtidig. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og innenfor hvert fagområde er det formulert mål for å fremme barnas utvikling og læring. Barna henter impulser til leken fra opplevelser og erfaringer de får fra ulike temaopplegg og småprosjekter. Disse bearbeides og utvikles videre og den nye kunnskapen bringes inn i lek der de selv bestemmer innhold og hvilken retning leken skal ta.

4 mer om planer For å sikre at alle fagområdene får oppmerksomhet i løpet av barnehageåret har vi satt et fagområde i «fokus» for hver sin temaperiode (vanligvis 2 md.) Fagområdet «kunst, kultur og kreativitet» betrakter vi som et gjennomgående tema. Fagområdet omhandler billedkunst, musikk, dans og drama og om å gi barna muligheter til å oppleve kunst og kultur og for selv å uttrykke seg. Det er viktig at barn får opplevelser som gir dem næring til selv å ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Disse uttrykksformene vil kunne inngå i alle tema. I tillegg til årskalenderen har vi en plan for skoleforberedende aktiviteter for det siste året i barnehagen. Aktivitetene i førskolegruppa er også knyttet til tema i årskalenderen. Som mange barnehager og skoler i Nittedal, følger vi også programmet «Det er mitt valg» først og fremst for førskolegruppa. «Det er mitt valg» handler om vennskap og samarbeid og hvordan vi kan ta vare på oss selv og andre. Bursdag i barnehagen Vi feirer barnas bursdag i barnehagen. Da er bursdagsbarnet i fokus på ulike måter. Det er ikke nødvendig for foreldre å ha med noe ekstra til feiringen. Om invitasjon til bursdagselskap Det er stas å bli invitert i bursdag, men det gjør vondt for det barnet som ikke inviteres med, særlig hvis invitasjoner forbeholdes utvalgte i gruppen. Dette er en del av det å vokse opp, men når invitasjonene legges i barnas hyller i garderoben blir det synlig for alle hvem som er med og hvem som står utenfor. I Nygård barnehage ønsker vi å følge en «sosial fødselsdagspolitikk» som betyr at dersom garderobehyllene skal brukes som «postkasse» er alle på avdelingen invitert (eller) er alle jevnaldrende ( 3 åringer, 4 åringer osv) invitert (eller) er alle jentene/guttene invitert (evt. gutter/jenter i samme alder) Dersom dette ikke passer med deres bursdagsplaner, må dere levere invitasjonene hjem til den enkelte, (vi kan i så fall være behjelpelig med adresser). Noen ønsker å invitere barnegruppa hjem i barnehagetiden. Under forutsetning av at det er ikke er for lange avstander, kan vi følge i slike bursdager. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at gaven til bursdagsbarnet blir den samme som om vi hadde feiret i barnehagen dvs. ballong eller krone og «en dag i fokus».

5 Beredskapsplaner Brannvern i barnehagen Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehage krever at barnehagene planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Vi har beredskapsplaner for uønskede hendelser og en særskilt plan for brannvern. Blant annet innebærer denne at det skal holdes brannøvelse/rømmings-øvelse to ganger pr. år. Brannøvelser gjennomføres i oktober og i februar. Barna forberedes ved at vi snakker om at det kan bli brann og at brann varsles via røykvarslere. Alle avdelinger har sin faste møteplass, og når alarmen går skal alle gå dit. Førstehjelp Barnehagepersonalet har jevnlig førstehjelpsopplæring. Vi har en egen plan for å øve på akutte situasjoner, slik at vi vet hva vi skal gjøre om ulykken er ute. Andre uønskede hendelser Det finnes beredskapsplaner for bl.a.: alvorlig skade/ulykke hvis barn blir borte hvis barn ikke blir hentet Du kan hindre ulykker eller andre uheldige situasjoner når du påser at du alltid lukker porten skikkelig igjen. Oppfordre heller ikke barn til å åpne porten selv. Det er en oppgave for voksne. Motstå fristelsen til å hoppe over gjerdet. – Kan du, kan barna! Tenk på hvordan du parkerer! Det er dessverre uoversiktlig i veien vår, særlig vinterstid. Vi oppfordrer alle til å rygge inn på parkeringen. Det forebygger ulykker ved at du har bedre oversikt når du skal kjøre ut igjen.

6 «Du og jeg og vi to» FAGOMRÅDE I FOKUS: NÆRMILJØ OG SAMFUNN « Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet… Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn.» (Rammeplan s. 47) «Det er mitt valg» Tema 1. Vi vil ha et godt miljø Handler om å være ny i barnehagen, å lære navn, å være høflig å leke sammen «Alle barn skal oppleve en god hverdag, hver dag!» Vi skal legge til rette for at barn og foreldre føler seg trygge i barnehagen fra første stund. Det er viktig at foreldrene setter av tid til å være sammen med barnet de første dagene. Den første tiden av det nye barnehageåret er det mye som skal læres. Vi skal lære navn og knytte vennskap på egen avdeling og på tvers av avdelingene. Vi skal også finne ut av hva barnehagen har å by på av muligheter og utfordringer. «Du og jeg og vi to» knytter seg nettopp til dette med å bli kjent. «Hvem er du, og hvem er jeg?» «Hva liker jeg og hvordan vil du helst ha det?» «Barns trivsel – voksnes ansvar» Hjem og barnehage må stå sammen om å skape et inkluderende miljø der det jobbes aktivt mot mobbing og/elller annen krenkende atferd. I uke 36 er det en nasjonal kampanje mot mobbing « voksne skaper vennskap – sammen». Vi vil også ha en markering i den forbindelse.

7 «Du og jeg og vi to» Den første tiden på Marihøna bruker vi til å bli kjent med hverandre og omgivelsene. Det må skapes trygghet og trivsel gjennom en positiv og trygg atmosfære Det blir mye lek nede på gulvet og annen innelek. Vi håper på godt vær slik at vi får flere gode lekeøkter ute Vi trenger også god tid på å komme inn i de ulike rutinene De største barna har nå plutselig en annen rolle nede på Marihøna, de går fra å være minst til å være STØRST! For de eldste Marihønene vil nok noe av det pedagogiske innholdet bli gjentakelser fra i fjor. De vil være på et annet utviklingsnivå i år i forhold til i fjor. Barn trenger gjentakelser for å kjenne igjen ting, og gjentakelser er en stor motivasjon i seg selv. Det aller viktigste for oss er at alle skal oppleve en god hverdag hver dag! Dagsrytmen: Når det gjelder dagsrytmen på Marihøna, vil den være ulik ut i fra hvilke behov hvert enkelt barn har. Vi har noen ”faste” ca. klokkeslett Kl : Barnehagen åpner. Barna kan spise frokost når de kommer. Vi ønsker å avslutte frokosten kl.8.30 Etter frokost har vi ulike aktiviteter felles eller vi deler opp i smågrupper Kl : Samlingsstund før vi går ut eller deler oss inn i smågrupper Kl : Bleieskift Kl : Lunsj. Vi baker rundstykker slik at vi har det to ganger i uka. Vi har varm lunsj en gang i uka. Ellers blir det brød Etter lunsj er det mange som sover Kl : Bleieskift Kl : Ettermiddagsmat. Da spiser vi matpakker Kl : Frukt. Fint om dere tar med 2-3 frukt i uka og legger de i fruktskåla inne på avdelingen Kl : Vi låser dørene og stenger barnehagen Alle barna skal så godt det lar seg gjøre å få minst en tur ut i løpet av dagen Dokumentasjon: Vi dokumenterer arbeidet vårt med barna blant annet gjennom månedsbrev som blir sendt ut i slutten av hver måned, bildefremvisninger, dagsrapporter, info tavla i garderoben og ”utstillinger” av barnas produkter

8 August 2013 Denne måneden har vi fokus på ”Meg selv” og ”Familien min”. Vi kommer til å dele Marihønene inn i to grupper, de store og de små. Vi kommer til å ha samlingsstunder med hele Marihøna, hvor vi synger ulike barnesanger og hvor vi har ett barn i fokus hver dag. Da vil vi blant annet bruke ”familie-husene” til barna og snakke mye om hver familie Fagområdet vi kommer til å ha hovedfokuset på er Kropp, bevegelse og helse. Det vil bli mye bevegelse og kroppslig aktivitet gjennom hopping, krabbing, løping og dansing Mål for august og september: Bli bedre kjent med hverandres familier og egen kropp Aktiviteter: Samlingsstunder med navnsanger og ulike barnesanger som Mikkel rev, Bæ bæ lille lam, Lille kattepus og Lille Petter edderkopp Lese og se på bøker om ulike familier Bruke barnas og personalets familie- hus til ulike samtaler og bli kjent med de ulike familiemedlemmene Lære litt om de ulike kroppsdelene, med hovedfokus på ansiktet Jenny 2 år 16. Planleggingsdag, da er barnehagen stengt

9 September 2013 Småbarnslek Gjennom hele barndommen løper leken som en rød tråd gjennom barnets utvikling. Barnet leker fordi det er morsomt, men leken er ikke et tilfeldig tidsfordriv Leken er i følge Rammeplanen en frivillig aktivitet son barnet selv velger å delta i. Leken er på lissom. Den er lystbetont for barnet Gjennom leken lærer de seg å beherske både sin ytre og indre verden. Den merkelige evnen til å leke er noe barna har uten at noen lærer dem hvordan de skal gjøre det. Leken følger visse bestemte mønstre på de ulike utviklingsstadiene Lekestadiet 1-1 ½ år Alene lek eller tilskuer til lek Smiler til ansikter Ser med interesse på eget speilbilde Leker borte- titt tei lek Imiterer lekeferdigheter som gre håret, drikke av koppen, koser med dukker og bamser Leker med leker dukkesom de kan trekke etter seg Leker i korte økter. Har hyppige oppmerksomhetsskifter Parallell lek. Leker nær de andre, men ikke med dem Prater med seg selv når de leker Begynner å bruke samme objekter til ulik lek. Eks bygger med klosser og transporterer klosser i vogn Leker hendelser fra hverdagslivet. Eks mater dukken Klarer å holde fokuset lenger i en lek Lekestadiet 1 ½- 2 år Parallell lek er fremdeles dominerende Leker mer og mer leketemaer fra egen virkelighet. Eks med dukkeleker og dukkemøbler Leker med tog. Klarer å sette sammen flere togskinner og togvogner Starter å sekvensere leken sin. Eks. mater dukken og tørker munnen til dukka etterpå Gjør krav på leker som sine, den er min….. Lekestadiet 2-2 ½ år 25. Vennskapsfest, mer info kommer Solstua har ansvaret for fellessamling i september Vennskapsfest Louise 2 år

10 «Hode, skulder, kne og tå» FAGOMRÅDE I FOKUS; KROPP, BEVEGELSE OG HELSE « i løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet… Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder… Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.» (Rammeplan s. 41) Kroppen forandrer seg mye i førskolealderen. Det skal legges til rette for mye motorisk aktivitet i barnehagen – både ute og inne. Vi har et stort og variert uteområde, som gir utfordringer til grovmotoriske ferdigheter. Når vi nå er mer inne, blir det viktig å finne fram til ulike aktiviteter som inviterer til allsidig grov- og finmotoriske bevegelser. Gjennom arbeidet med dette tema vil barna øke sin kroppsbevissthet og lære seg begreper knyttet til kroppen, både utenpå og inni. Vi har fokus på god helse og faktorer som påvirker helsa og hjelper til å holde oss friske. Vi bruker «mini-røris», et aktivitetsprogram laget for førskolebarn (Friskis & Svettis). Her er det mange morsomme øvelser til fengende musikk. Vi ønsker å delta i Forut-aksjonen Forut barneaksjoner handler om barn i fremmede kulturer. I år, som i fjor, handler aksjonen om 4 år gamle Lines fra Bawatele i Malawi, Afrika. Undervisningsopplegget inneholder både film om Lines og vennene hans, faktahefte med bilder, bakgrunnsstoff og forslag til aktiviteter og en Cd med sanger og musikk av og med Maj Britt Andersen. Som avslutning på temaukene, inviterer vi til FORUT- káfé i uke 46. «Det er mitt valg» Tema 2. Vi arbeider sammen Handler om å høre på hverandre å dele med hverandre å være en gruppe hva gjør vi når vi blir sinte?

11 «Hode, skulder, kne og tå» Det å få valgmuligheter hører også under medvirkning. På Marihøna har vi sangkort som barna blir godt kjent med etter hvert. Disse kan for eksempel brukes i samlinger hvor barna kan få velge hvilke sanger vi skal synge. Vi har lekekort med bilder av ulike aktiviteter som barna kan velge mellom. Da barna har bursdag kan de, ved hjelp av menykort med bilder av ulike varmretter, velge hva vi skal lage til lunsj på barnets bursdag. Medvirkning: I virksomhetsplanen vår står det blant annet at i Nygård barnehage skal barnas behov og interesser ha stort fokus. Barns rett til medvirkning skal ha høy prioritet når vi planlegger innholdet i barnehagehverdagen. Definisjonen på medvirkning i vår barnehage sammenfatter vi i tre punkter:  å bli sett  å bli hørt å bli spurt Vi på Marihøna er opptatt av at barna skal ha medvirkning på sin egen hverdag. De små menneskene våre klarer å gi uttrykk for mange ønsker og behov gjennom ord, mimikk, kroppsspråk, peking og blikk. Dette er hjelpemidler de bruker for å få medvirkning på sin hverdag. I tillegg er vi helt nødt til å rådføre oss med dere som foreldre. På våren 2012 hadde vi et foreldremøte hvor foreldrene fikk komme med synspunkter på temaene vi hadde hatt gjennom året. De ga uttrykk for at temaene var meningsfylte for deres barn. I tillegg fikk de komme med forslag til nye temaer og aktiviteter for kommende barnehageår. I oktober og november kommer vi til å ha hovedfokuset på fagområdet: ”Kropp, bevegelse og helse”. Det vil bli mye bevegelse og kroppslig aktivitet gjennom hopping, krabbing, løping og dansing. Barn i alder ett til tre år utvikler seg veldig i ulikt tempo når det motorisk utvikling. Noen går fra de er ti måneder mens andre tør å sleppe seg rundt 18 måneders alder. Og begge deler er helt innenfor normalen. Vi legger opp aktiviteter etter barnas ferdigheter og nivå.

12 Oktober 2013 Mål for oktober og november på Marihøna: Alle barna skal bruke kroppen grovmotorisk hver dag Alle barna skal oppleve sanseinntrykk hver dag Disse målene skal vi oppnå gjennom ulike hverdagssituasjoner og ulike aktiviteter som: Hinderløyper ute og inne Tur-opplevelser i området rundt barnehagen Danse, herje og hoppe på madrassrommet Bevegelsesleker, ”Hode, skuldre, kne og tå”, ”Epler og pærer”, ”Alle barna hopper” og ”Buggi buggi” Formingsaktiviteter, lage høstbilde og male Vannlek med båtbanen, vannslangen, vaske leker som biler og dukker, bade inne i baljer Smake og lukte på ulike matvarer som er søte, salte og sure Kjenne og føle på materiell med ulike egenskaper og overflater som sandpapir, ulike stoff- typer, ull og bomull, kaldt og varmt og mykt og hardt Vetle 2 år Feire Aksel 2 år (31.10) 10. Foreldrekaffe fra kl Planleggingsdag, da er barnehagen stengt Trollstua har ansvaret for fellessamling i oktober Dere får tilbud om foreldresamtaler i okt/nov Foreldrekaffe Skolene har høstferie i uke 40. Vennligst gi beskjed dersom barnet ditt skal ha ferie

13 November 2013 Hva gjør Marihøna med Forut: vi hører mye på musikken vi får til Forut. Det pleier å være fengende musikk som vi synger og danser til vi ser filmsnutter fra hverdagen til de barna som Forut handler om vi har formingsaktiviteter hvor vi lager noe som vi selger til dere foreldre på Forut-kafén vi spiser noe mat fra Afrika vi gjør om det ene grupperommet vårt til huset til Lines, jenta det handler om Planleggingsdager 1. Planleggingsdag, da er barnehagen stengt Uke 45 og 46 blir det Forut aksjon uker 14. Forut kafé, mer info kommer 15. Vi lager en avslutningsfest for Forut ukene, mer info kommer Maurtua har ansvaret for fellessamling i november FORUT UKE 1. desember er Romanias nasjonaldag. Vi er så heldige at foreldrene til Jonathan er fra Romania, og de kommer til å hjelpe oss med å markere denne nasjonaldagen med musikk og mat den 29. nov.

14 «Å’ jul med din glede» FAGOMRÅDE I FOKUS: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI « Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på… Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i kristne og humanistisk arv og kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.. Gjennom arbeidet med dette fagområdet skal barnehagen bidra til at barna bl.a. får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Arbeidet skal også bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet» (Rammeplan s.45 ) Førjulstid på Nygård.. skal skape tradisjoner og forventninger i en rolig, hyggelig atmosfære der det er tid til tradisjonelle juleaktiviteter. Vi lager julepynt, baker noen julekaker og synger noen julesanger. Vi har adventstund hver dag med forskjellig innhold. Nissen er en annen sentral skikkelse i forbindelse med jul. Vi har vår egen nisse, fjøsnissen, som passer på at vi kommer i mål med gjøremålene våre. Han er veldig sky og kommer aldri inn i huset når vi er her, men det hender han legger igjen en liten hilsen. Han bruker også å vise seg på tunet noen ganger i desember – noen ganger har han til og med seg kona si….. Lucia-dagen er en hedensk skikk som vi har tradisjon for å feire. Vi inviterer til Lucia-feiring med kaffe og lussekatter fredag 13. De eldste barna går i Lucia-tog og kommer rundt og synger på alle avdelinger.

15 Desember 2013 Lucia Jule fri Åpen bhg. Mål for desember: Barna skal bli kjent med norske tradisjoner som julenissen, julekalender og adventstiden med lystenning Aktiviteter: Denne måneden skal vi kose oss med juleforberedelser. Vi synger ulike julesanger som ”Musevisa”, ”På låven sitter nissen”, ”Bjelleklang” og juleregla om nisse Rød og nisse Blå Vi skal lage julehemmeligheter og bake pepperkaker, sandnøtter og lussekatter. Mer vil vi ikke røpe Det er viktig for oss at desember blir en rolig måned med minst mulig stress og mas Emeli 2 år 11. Grøtfest på Marihøna, ta gjerne på noe rødt 19. Julebord for Marihønabarna, det er lov til å pynte seg Marihøna har ansvaret for fellessamling i desember Jule fri

16 «Ja kom alle sammen, bli med!» er det 100 år siden Alf Prøysen ble født. Det planlegges ulike arrangementer i kommunen i løpet av jubileumsåret. Vi vil også være med på feiringen og velger oss tekster av Prøysen i denne tema-bolken. «Det er mitt valg» Tema 3. Vi tar beslutninger Handler om å tenke og velge å ta gode beslutninger å ta valg å ta trygge valg FAGOMRÅDE I FOKUS; KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold… Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utviklingen av et rikt språk..» (Rammeplan s. 40) Barn utvikler språk i samspill med andre mennesker. Det er fem aktiviteter som er nyttige for barns språkutvikling; god samtale rim, regler, dikt og sang fortelling og høytlesing lek utforsking av skriftspråket I januar starter vi med ”grupper på tvers”. Dette er et tiltak for at barna skal få mulighet for å bli kjent med flere barn enn de som går på avdelingen til daglig. Vi deler i grupper en dag i uka fra ca. kl – 12.00

17 «Ja kom alle sammen, bli med!» I januar og februar kommer vi til å jobbe mye med eventyr og språklek. Når det gjelder språklek kommer vi til å: ha mange dialoger med barna i smågrupper, påkledningssituasjonen, stellesituasjonen, i ute tiden og i samlingsstundene synge sanger som hører til årstiden, som ”Se opp snør det”, ”Vi skal ut å kjøre” og ”Det snør det snør” synliggjøre forbokstavene til hvert enkelt barn og personal Mål for januar og februar: Barna skal bli kjent med tre eventyr Alle kommer til å ha fokus på ”Bukkene Bruse”, både som skal til seters og som skal på badeland, og ”Karius og Baktus”. ”Skinnvotten” blir for de største med ulike innfallsvinkler. Bukkene Bruse: synge sangen om bukkene Bruse dramatisere med konkreter de eldste kan prøve å dramatisere eventyret lese/fortelle eventyret vi voksne dramatiserer for barna Karius og Baktus: lese/fortelle eventyret vi voksne dramatiserer for barna se dvd og høre eventyret på cd høre på sangene lage ”Karius og Baktus” Skinnvotten (oversatt av Alf Prøysen) fortelle og dramatisere eventyret med konkreter både ute og inne barna skal bli kjent med alle dyrene i eventyret

18 Januar 2014 Planleggingsdag Grace Sofia 2 år Feire Jonathan 3 år (19.01) 2. Planleggingsdag, da er barnehagen stengt Solstua har ansvaret for fellessamling i januar Språkforskerne ved Universitetet i Oslo har kartlagt språket til over 7500 norske småbarn. De fant ut mye som man visste fra før, men nå vitenskapelig bevist. Barn forstår flere ord enn de klarer å si. Jenter snakker tidligere enn gutter. Eiendomsformer som «min» og «din» læres før annen grammatikk, og de aller fleste barn kan snakke ganske mye før de fyller 2 år Barnets første ord: Disse ordene er de første norske barn lærer å si, i denne rekkefølgen: 1. Mamma 2. Pappa 3. Hei 4. Nam-nam 5. Brrr (billyd) 6. Nei 7. Ha det 8. Borte! (i forbindelse med leken) 9. Bæææ 10. Grrr 11. Voff voff 12. Ja

19 Februar 2014 Skolene har vinterferie i uke 8. Vennligst gi beskjed om ditt barn skal ha ferie. Se oppslag på avdelingen. Det er karnevalstid. Det betyr at vi kommer til å leke litt med ansiktsmaling og lage noe karnevalspynt vi kan henge opp på Marihøna Foreldre- og besteforeldre kaffe 25. Vi inviterer til foreldre- og besteforeldre kaffe, mer info kommer Trollstua har ansvaret for fellessamling i februar 28. Karneval, mer info kommer Ved hjelp av undersøkelsen fant språkforskerne på universitetet en veldig klar tendens til at barns språkutvikling virkelig tar av i 16– 18-månedersalderen. Før det kan nesten ingen av barna si noe særlig, men fra da og fram mot 2-årsalderen nærmest eksploderer ordforrådet. Karneval

20 «Telle til en, telle til to» FAGOMRÅDE I FOKUS; ANTALL, ROM OG FORM «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.» Mattelek Vi bruker et konkret materiale utviklet for å skape nysgjerrighet og forståelse for matematiske begreper, former, størrelse, mønster, tall og mengder, mål og vekt. Ved å høre, se, kjenne, beskrive og gjøre blir barna aktive deltagere i egen læring. «Det er mitt valg» Tema 4 Vi tar vare på kroppen vår Handler om å være forsiktig med ting vi finner å passe på kroppen sin gode og vonde berøringer Påsken er både en gammel hedensk vårfest og den viktigste høytid i både kristendommen og jødedommen. Påske-egget regnes som et gammelt symbol på livskraft og fruktbarhet. Andre påskesymboler som gule kyllinger, grønt løv, gule lys og påskeliljer står for nyskapelse og nytt liv både i natur og menneskesinn. Vi markerer påsken ved at barna lager enkel pynt. Vi formidler det kristne budskapet knyttet til påsken for de eldste barna (de som ønsker det). Vi har også adoptert en svensk tradisjon med å gå i et lite opptog som påskekjerringer og -gubber fredagen før påske. Dette er også for de eldste barna. Påskekjerringa skriver/dikter påskehilsener, både hyggelige og mer rampete, til kjente og ukjente. VIKTIG MELDING ! På grunn av ferieavvikling ønsker vi å vite hvor mange barn som vil benytte barnehagen i påsken. Ferieliste sendes pr. e-post. Svar pr. e-post eller ved å lever lappen innen fredag 14.3.

21 «Telle til en, telle til to..» I mars og april kommer vi til å jobbe med form og farger. Mål for mars og april: Barna skal bli kjent med trekanter, firkanter og sirkler Barna skal bli kjent med fargene gul, grønn, blå og rød Barna skal få erfaringer med tallene 1, 2, og 3 Barna skal bli kjent med matematiske begreper som stor/liten, under/oppå og foran/bak På Marihøna kommer vi til å jobbe med mattelek. Barn er veldig tidlig opptatt av tall og telling. Gjennom matteleken blir det lagt vekt på å leke frem mattematikken blant annet ved hjelp av å bruke eventyr, regler, sanger, klipp og lim Vi kommer til å synliggjøre mattematikk i hverdagen. Dersom man begynner å se seg rundt, oppdager man at det skjer mye som har med matte å gjøre hver eneste dag

22 Mars 2014 Feire Olav 3 år (23.03) Feire Adele 3 år (29.03) M ålene for mars og april ønsker vi å oppnå gjennom disse aktivitetene: Ulike formingsaktiviteter, lage påskepynt Synge mange sanger om tall og farger, som ”Se min kjole”, ”Min hatt den har tre kanter”, ”En og to og tre indianere”, ”Petter slår med en hammer” og ”Tre små apekatter” Ulike formingsaktiviteter, lage påskepynt Fortelle fortellinger og regler om tall, begreper, former og farger, som ”Det var en gang en liten mann…”, ”Geitekillingen som kunne telle til ti” Lese boka «Lille larven aldri mett» Lage ulike former i sandkassa med snø eller sand Ulik lek med sirkler, firkanter og trekanter. Blant annet klippe ut formene og male på de Lime former med ulike farger på gulvet Maurtua har ansvaret for fellessamling i mars

23 April 2014 Vi fortsetter med prosjektet vårt med form og farger 30. april avslutter vi temaet med en fargefest. Hyggelig om barna har på seg klær med fargene blå, grønn, gul eller rød. Nå kan det være lurt å se over skiftetøyet til barnet deres. Kanskje noe har blitt for lite eller at det kreves litt andre type klær og skotøy i forhold til årstiden vi går i møtet? Ta gjerne en titt på strikker på regnbukser og dresser, og se om det er noe som trengs å byttes ut eller repareres Sola begynner å bli sterkere utover våren. Vi vil at barna skal være ferdig smurt da de kommer i barnehagen på solskinnsdager. Vi ettersmører midt på dagen. De som ønsker å være med på felles solkrem, kan gi oss 20 kroner. Viktig melding! Melding om ferie skal gis på eget skjema innen fastsatte frist. Vi lager påskelunsj til barna

24 «Nå skinner sola i vinduskarmen» FAGOMRÅDE I FOKUS; NATUR, MILJØ OG TEKNIKK «Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær…Kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen Barnehagen skal bidra til at barna opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet. (Rammeplanen s. 44)» Nygård barnehage har en variert uteplass. Bak låven har vi komposthaug med mark og skrukketroll og andre spennende dyr. Vi har også muligheter for å dyrke litt poteter, sukkererter og ringblomst. Vi har også mange turmål i skogen rundt Kruttverket og ned mot Mo. Her kan vi ta med matpakker å tilbringe dagene ute slik at vi kan få med oss skiftet i årstiden og følge med på alt som spirer og gror. VÅR i barnehagen er vann og sand, fugler og blomster i hagen og mange solfylte dager der vi kan være mye ute. Det er også tid for våronn "Rusken-aksjon" - det må ryddes og rakes slik at vi får det trivelig rundt oss. 17.mai Vi markerer nasjonaldagen ved at vi snakker om flagget og om hvorfor vi feirer dagen for å skape forventning til festen som hver og en feirer på sin måte. «Det er mitt valg» Tema 5. Vi tar vare på hverandre Handler om å gjøre hverandre glade å gi hverandre ros å ha en familie å være forskjellig

25 «Nå skinner sola i vinduskarmen» For siste gang Døren låses, porten lukkes, alt er gjort for aller siste gang. Gi meg hånden, før du reiser, sett deg ganske stille på mitt fang Om det som er forbi er forbi, da har jeg noe vakkert å si. Alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg, aldri skal jeg glemme det du er for meg. Være sammen, siden skilles, det er veien hver og en må gå, la oss ikke være triste selv om det er oss det gjelder nå. Om det som er forbi er forbi, da har jeg noe vakkert å si. Alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg, aldri skal jeg glemme det du er for meg Døren låses, porten lukkes, alt er gjort for aller siste gang. Om vi siden aldri møtes kan jeg være hos deg i min sang. Om det som er forbi er forbi, da har jeg noe vakkert å si, alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg, aldri skal jeg glemme alt du var for meg. (fra NRKs Portveien 2) Sommer i barnehagen Nå håper vi på sol og varme dager slik at vi kan sette ut badebasseng og vannspredere og kose oss med utelivet. Som en felles avslutning på barnehageåret inviterer vi til sommerfest for alle ONSDAG 11. JUNI Det er en del praktiske gjøremål vi må få gjort før ferietiden kommer. Det skal ryddes og vaskes overalt slik at det er klart for et nytt barnehageår. Fra skoleslutt dvs. uke 26, stenger vi Trollstua og fordeler barna på de 3 avdelingene i «ny-huset». Personalet starter sin ferie nå slik at dere må være forberedt på at det kan være noen andre som tar i mot dere når dere kommer(eller går). Dere finner oversikter over hvilke voksne som er på jobb i sommerukene på oppslagstavlene.

26 Mai 2014 Planl.dag ”Liten – snart stor”; Nå starter vi forberedelsene for å bytte avdeling for småbarna fra Marihøna. De vi ha ukentlige besøk på den avdelingen de skal begynne på til høsten. Sebastian 3 år 30. Planleggingsdag, da er barnehagen stengt Dere får tilbud om foreldresamtaler i mai Marihøna har ansvaret for fellessamling i mai I mai og juni kommer vi til å ha et prosjekt om bondegårdsliv. Mål for mai og juni: Barna skal bli kjent med bondegårdsdyrene, ku, hest, gris, sau, hund og katt De største skal få et bevisst forhold til hva slags vær det er ute, ”værvarsling” Ativitetene vi kommer til å holde på med i mai og juni: Synge sanger som ”Med krøllet hale”, ”Hva sier den kua”, ”Lille kattepus”, ”Bæ, bæ lille lam”, ”Jeg har en liten hund” og ”Fola fola blakken” Lytte og lage de ulike dyrelydene Tegne/male bondegårdsdyra De store kan prøve seg på dyrelotto Gå på turer i nærmiljøet Ha mye uteliv Lage og bruke ”værvarslingstavle” Studere insekter og fange de i forstørrelsesglass Plante hvitløk/vanlig løk og så frø i blomsterbedene våre Vannlek med vannslangen, båtbanen, vannspreder og bading

27 Juni 2014 Feire Lars 2 år (07.06) Vi fortsetter med bondegårds- prosjektet vårt. I tillegg håper vi det blir mye vannlek både inne og ute Vi håper været er godt nok til at vi kan ha ”badeland” ute på Marihøna. Dette må vi komme tilbake til 11. Sommerfest i barnehagen, mer info kommer Feire Sebastian 2 år (21.06)

28 Juli 2014 Sommerferie Barnehagen er stengt de to siste ukene i juli. Amalie 3 år (19.07) Vi ønsker dere alle en riktig god sommer, og takker for et fint barnehageår! Ønsker de store lykke til på stor avdeling, det kommer til å gå kjempe fint.


Laste ned ppt "Årskalender for Marihøna 2013 - 2014 mobilnr: 45214946."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google