Utgangspunkt Kulturvirksomheter kan være en viktig faktor for sosio- økonomisk og bedriftsøkonomisk utvikling; både på nasjonalt, regionalt og lokalt.

Presentasjon om: "Utgangspunkt Kulturvirksomheter kan være en viktig faktor for sosio- økonomisk og bedriftsøkonomisk utvikling; både på nasjonalt, regionalt og lokalt."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Utgangspunkt Kulturvirksomheter kan være en viktig faktor for sosio- økonomisk og bedriftsøkonomisk utvikling; både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Dette er slått fast i (drøssevis av) rapporter, utredninger og politiske utsagn. Likevel: Kulturentreprenører har mottatt svært lite støtte for å utvikle sin forretningsmessige virksomhet. Når kulturnæring kan være så viktig, hva skyldes det da? – Virkemiddelapparatet – Kulturnæringsuvøvere INTRO er en nasjonal pilot for å arbeide med dette

3 Hvorfor kulturnæring Et personlig eksempel – Oldefadern – Bestefadern – Fadern – Mæ – Ungan mine Samfunnet endrer seg – Hvor skapes økonomiske verdier – Hvordan skapes økonomiske verdier – Hvem skaper økonomiske verdier

4 Hva er kulturnæring Kultur Forretningsvirksomhet «Næringer som framstiller mer eller mindre kommersialiserte kulturelle uttrykk som primært kommuniserer gjennom estetiske virkemidler som symboler, tegn, farger, bevegelse, form, lyder og fortellinger» Konkret – Musikk, film, scene, visuell, litteratur, design, spill, arrangør,…. Hva er ikke kulturnæring – Institusjon, kommunale, reiseliv, amatørvirksomhet, … Gråsoner

5 Om INTRO Forprosjekt til INTRO Søknad til RDA og Fylkesrådet (og Kulturdept) Tilsagnsbrev – Proaktiv enhet (Fra RDA-styret) – Fondsmidler (fra Fylkesrådet) – Saksbehandling (fra Kulturdepartementet) En viktig forutsetning – Kommunalt næringsfond – Eget styre for vedtak i tildelingssaker og for strategiutvikling (styret er oppnevnt av politisk nivå, først kommunestyret nå byrådet. ) – Administrativt underlagt Kultur&idrett

6 Oppdraget Klare føringer på hva INTRO skal gjøre Klare føringer på hvordan INTRO skal arbeide Fokus på Tromsø-regionen Diskusjon om bruk av RDA-midler utenfor Tromsø er egentlig «ei anna skål» men vi merker andre kommuners interesse for dette

7 Etablering Det første styret oppnevnt av Tromsø kommunestyre, ultimo april 2010 Administrasjon ansatt og tiltrådt 1. juni 2010 Første utlysning 15. september 2010, med søknadsfrist 15. oktober Utallige møter, individuelle veiledninger etc. underveis. Samarbeid internt i Tromsø kommune Samarbeidsavtale med Innovasjon Norge

8 Mål og mandat Mål: Styrke Tromsø-regionens attraktivitet Mandat: Næringsutvikling innen kultursektoren Investere i prosjekter som dreier seg om forretningsutvikling Profesjonalitet og økonomisk verdiskaping Talentutvikling Kunnskapsutvikling Proaktiv virksomhet

9 Skal ikke bare utlyse midler og så vente på søknader Stimulere utvikling Utvikle målrettede utlysninger Samordne initiativ fra kulturnæringsaktører Koordinering innen virkemiddelapparat Kunnskapsutvikling Synlighet eksternt (lokalt/nasjonalt)

10 Kunnskapsutvikling Egne erfaringer Utredninger Følgeforskning/evaluering Mandat Organisering Resultater

11 Ordninger INTRO Talent Hovedfondet

12 INTRO talent, I 4 utlysninger pr. år Typisk størrelse : 20 – 25 tusen kr For personer mellom 18 og 30 år For personer som vil teste ut muligheter for en profesjonell karriere Kan inneholde produksjonsstøtte Saksbehandling kjøpes fra TVIBIT, Kulta, Rådstua Avgjørelse tas av INTRO

13 INTRO talent, II Fakta o 200søknader totalt o 52 bevilgninger o Total bevilgningssum : ca 1,2 MNOK o Gjennomførte prosjekter: ca 15

14 Hovedfondet Forprosjekt Hovedprosjekt INTRO-stigen NN+ Andre ?

15 Forprosjekt Idefasen må være gjennomført Undersøke om en ide kan realiseres Søknad må inneholde forretningsmessige ambisjoner og skisse til en forretningsplan Kan inneholde pilotforsøk Etter forprosjektfasen må en forretningsplan være etablert Max bevilgning 200.000 Kan avgjøres administrativt Innhenter faglig vurdering som administrasjonen bruker for beslutning

16 Hovedprosjekt Det må foreligge en dokumentert forretningsplan Forretningsmessig utviklingsprosjekt (ikke produksjon) Intervjues av kompetent og habilt fagpanel Administrasjonen bruker fagpanel for å lage innstilling til styret Vurderes i forhold til forretningsplan, prosjektplan og sammenheng mellom disse Vurderes i forhold til hovedkriterier og prioriteringskriterier om økonomisk verdiskaping

17 INTRO-stigen En del av hovedfondet For utøvende aktører på veg mot profesjonell karriere Branding, markedsføring, profilering Baseres på en gjennomført produksjon som skal lanseres nasjonalt Mentor-støtte

18 NN+ Samarbeid mellom Rytmisk kompetansenettverk, Nordnorsk Filmsenter og INTRO 5 utvalgte musikkaktører (etter søknad og grundig vurdering) Workshops for musikkaktører (åpent) og videoprodusenter Pitching og valg av mot videoregissør og -produsenter Produksjon av musikkvideo Presentasjon på TIFF 2013 INTRO finansierer lansering, markedsføring, profilering Gjelder for hele Nord-Norge

19 Hovedfondet Forprosjekter behandles løpende Hovedprosjekter, INTRO-stige behandler 2 ganger pr. år NN+ er en «pilot»

20 Hovedfondet INTRO – stigen : 10 prosjekter, sum 1,2 MNOK NN + : 5 prosjekter, sum 650 MNOK Forprosjekter: 35 prosjekter, sum 5,5 MNOK Hovedprosjekter: 50 prosjekter, sum 19 MNOK

21 NÅSITUASJON LØNNSOM, SOLID OG VARIG VIRKSOMHET P1 P2 Pn VIRKSOMHETSPLAN Markedspotensial Langtidsbudsjett Operasjonalisering Prosjektplan INTRO STØTTER PROSJEKTER 1 2 3 Søknadsvurdering

22 Ramme Kjerne

23 Verdiskapingspotensial Første ledd: Arbeidsplasser & økonomi hos søker Andre ledd: Arbeidsplasser & økonomi i øvrig kulturnæringsliv Tredje ledd: Arbeidsplasser & økonomi i øvrig næringsliv Fjerde ledd: Samfunnsmessige ringvirkninger Viktigst: Verdiskaping i første og andre ledd Teller +: Verdiskaping i tredje ledd

24 Resultater Nyetableringer/re-etableringer : ca. 20 Bidrag til konsollidering/ videreutvikling: ca. 25 Flere virksomheter «in-pipe» Lokal entusiasme i kulturnæringen i Tromsø Nasjonal anerkjennelse Positiv omdømmebygging i og av Tromsø Utvikling av kunnskap om næringsutvikling i kultursektoren

25 Erfaringer Hvem har fått støtte og hvorfor ? Forretningsorientering vs. produksjonsorientering Markedsorientering Marked ? Distribusjon? Markedsføring?? Salg ? På tide å skjerpe forretningsprofilen ytterligere

26 Veien videre Skal kulturnæringen være næring og økonomi må den generere økonomi, ikke bare motta støtte! Kulturnæringsutvikling må forankres i næring, med «innspill» fra kultur. INTRO setter fokus på dette.

27 Utdanning & karriere Faglighet & kulturell kompetanse/dyktighet i botn Forretningsmessig forståelse & kunnskap Skoleverket, entreprenørholdning Ungt entreprenørskap Utdanning på UoH-nivå Skrikende behov for mer komplette bransjer

28 Jobbmuligheter Innenfor kulturinstitusjoner og store virksomheter er det en del muligheter (festivaler, teater, orkester, ….) De fleste muligheter ligger innenfor egne virksomheter (free-lancing), evt. i samarbeid med institusjoner & store virksomheter God utøvelse av entreprenørskap i kulturbransjen er derfor helt essensielt dersom man skal kunne leve av dette.ø