Effektiv måling Må etikken og demokratiet vike? Foredrag SSØ-dagen 2009 29. januar 2009 Tom Colbjørnsen.

Presentasjon om: "Effektiv måling Må etikken og demokratiet vike? Foredrag SSØ-dagen 2009 29. januar 2009 Tom Colbjørnsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Effektiv måling Må etikken og demokratiet vike? Foredrag SSØ-dagen 2009 29. januar 2009 Tom Colbjørnsen

2 Tom Colbjørnsen Oversikt  Nye politiske styringsformer  En politisert offentlighet legger flere føringer på statsforvaltningen  Konsekvenser for styring og måling  Målstyringens relevans  Måling i et demokratisk og etisk perspektiv  Legges det for stor vekt på kontroll, tilsyn og regelstyring?  Statsforvaltningens selvstendighet  Konklusjon  Lederrollens økte betydning

3 Tom Colbjørnsen Politikken endrer karakter  Demokratiet bygger på folkesuverenitetens prinsipp om at folkevalgte organer skal styre statsforvaltningen  Politikken skapes i økende grad i en politisert offentlighet preget av økt omskiftelighet og stemningsskifter

4 Tom Colbjørnsen Politikken endrer karakter  Stadig flere aktører gjør seg gjeldende  Aktive medier  Rettighetsbevisste NGO’er (organiserte særinteresser)  Advokater  ”Eksperter”  Økt offentlighet og innsyn  Politikeres markeringsbehov i offentligheten

5 Tom Colbjørnsen Politikken endrer karakter  Symbolpolitikken blir viktigere  Politikk som gir uttrykk for bestemte verdier og holdninger, uten nødvendigvis å ha merkbare konsekvenser  Retorikk får større betydning

6 Tom Colbjørnsen Politikken endrer karakter  Retorikk og forvaltningsreformer  Rundt 1980 startet det i mange land en moderniseringsbølge i offentlig sektor  Kjært barn har mange navn  Modernisering, fornying, ”New Public Management”, forenkling…..  Retorikken varierer med politisk ståsted  I praksis er formålet med forvaltningspolitikken ganske lik på tvers av politiske skiller  Brukerretting, forenkling, desentralisering, effektivisering, marked som virkemiddel

7 Tom Colbjørnsen Målstyringens relevans  Målstyring som demokratisk styringsmodell  politikerne velger målene  forvaltningen velger de beste midlene  Modellens forutsetninger  Forutsigbare mål  Forvaltningen rapporterer til folkevalgte organer

8 Tom Colbjørnsen Målstyringens relevans  Målstyringens forutsetninger oppfylles sjeldnere  Når politikken formes i en politisert offentlighet blir målene mindre forutsigbare  Et økende antall aktører stiller forvaltningen til ansvar  Det forventes at forvaltningen opptrer med ”klokskap” og ”musikalitet” overfor lederskribenter, særinteresser, m.m.

9 Tom Colbjørnsen Målstyringens relevans  Målstyring egner seg mindre for politisk styring av forvaltningen  Systemet egner seg bedre for styring innen de enkelte forvaltningsenheter og virksomheter

10 Tom Colbjørnsen Måling og demokrati  Økte forventninger om subsidierte ytelser fra staten øker behovet for politiske prioriteringer  Bedre målemetoder styrker demokratiet ved å gi et sikrere faglig grunnlag for politiske prioriteringer  Eksempel  Aktivitetsbasert kostnadsanalyse gjør at kostnader kan fordeles på konkrete statlige aktiviteter (for eksempel opplæringstiltak overfor arbeidsløse), heller enn på kostnadssteder (for eksempel NAV).  Kjennskap til aktiviteters/tiltak kostnader gir et sikrere faglig fundament for politiske valg ut fra kostnad/nytte – betraktninger  Trekkes bare det som kan tallfestes inn i vurderingen?

11 Tom Colbjørnsen Måling og etikk  Den politiserte offentlighet krever stadig oftere at beslutninger og tiltak må begrunnes etisk  Det finnes svært sjelden entydige svar på hva som er rett eller galt å gjøre  Etikk egner seg derfor lite for absolutte regler  Retorikken rundt etikk har fått stor politisk symbolkraft  Begrepet misbrukes ofte til å rettferdiggjøre særinteressers krav og meninger

12 Tom Colbjørnsen Måling og etikk  Etikken gir holdepunkter for refleksjoner om hvordan ulike verdier og hensyn skal avveies  Etiske vurderinger innebærer valg som den enkelte må kunne argumentere for og stå ansvarlig for

13 Tom Colbjørnsen Måling og etikk  Vanskelig å argumentere for at måling i seg selv er uetisk  Eksempel: Innvandrerregnskap  Kan føre til stigmatisering og resignasjon hos de som kommer dårlig ut  Synliggjøring av situasjonen kan legge grunnlag for tiltak som bedrer situasjonen  Avveining av fordeler og ulemper bør basere seg på prinsipper som er robuste mot ulike utfall av målingen  Innvandringsregnskap vurderes ut fra hva det kan og skal brukes til, og ikke ut fra om resultatet av målingen er positiv eller negativ for innvandrerne

14 Tom Colbjørnsen Demokrati og styring  Politisk styring må balansere to prinsipper  Fristilling, delegering og lokal skjønnsutøvelse som tilpasser løsninger til varierte behov, utnytter lokal kompetanse, og stimulerer nyskapning  Kontroll, tilsyn og regelstyring som sikrer at ressurser brukes i samsvar med politiske vedtak, og ivaretar hensynet til tredjeperson og vitale samfunnsinteresser  Betimelig spørsmål: Er balansen i ferd med å tippe for mye i favør av kontroll og tilsyn?  Sterkt fokus på feil og mangler

15 Tom Colbjørnsen Styring i en politisert offentlighet  Sterke aktører i det offentlige rom jakter på avvik og feil  Finn fem feil - alliansen  Medier  NGO (Non Governmental Organizations)  Riksrevisjon  Advokater  Forskere  Offentlige tilsyn  Granskere  Dette skaper et politisk press for økt kontroll, tilsyn og regelstyring

16 Tom Colbjørnsen Fare for ubalansert styring  Mer ensidig fokus på feil og avvik gir uforholdsmessig stor oppmerksomhet på fortidens hendelser  Omfattende dokumentasjonskrav og omstendelige prosedyrer fører til for stort fokus på prosess (pliktetikk) sammenlignet med resultater (konsekvensetikk)  Frykt for konsekvensene av også bagatellmessige feil fremmer konformitet og hindrer nyskapning

17 Tom Colbjørnsen Demokrati, styring og maktfordeling  Folkesuverenitetsprinsippet  statsforvaltningen står ansvarlig overfor folkevalgte organer  Maktfordelingsprinsippet  Forvaltningen ivaretar hensynet til faglig grundig saksbehandling, helhetlige konsekvensvurderinger, likeverdig behandling, og borgernes rettssikkerhet

18 Tom Colbjørnsen Ledelse som styring  Statlige ledere må forme selv være med å forme grensesnittet mellom demokrati og forvaltning  Kravene til forutsigbar og faglig forsvarlig saksbehandling må imøtekommes, samtidig som politikken blir preget av mer omskiftelige stemninger  Ledere må aktivt utvikle en proaktiv rolle i forhold til den politiserte offentligheten

19 Tom Colbjørnsen Lederutfordringen  Foretrekker lederne selv den politiserte offentlighetens dynamikk og trykk framfor det grundige, helhetlige og mer anonyme lederskapet?  Er lederne selv med å skape en uheldig balanse, der den forutsigbare og faglig baserte administrasjon og tjenesteyting blir lidende?

20 Tom Colbjørnsen Oppsummering  Politikken formes i økende grad i en politisert offentlighet  Målstyring blir til et stadig mindre egnet redskap for demokratisk styring av statsforvaltningen  Samtidig gir bedre måleverktøy bedre muligheter for politiske prioriteringer  Målingen er etisk forsvarlig dersom den kan knyttes til et positivt formål, uavhengig av utfallet av målingen  Etikken gir ikke endelige svar på hva som er rett å gjøre – det handler like gjerne om politikk

21 Tom Colbjørnsen Oppsummering  Politisk styring vektlegger i økende grad kontroll og tilsyn på bekostning av lokal skjønnsutøvelse og nyskapning  En politiserte offentlighet står i fare for å svekke forvaltningens selvstendighet i strid med maktfordelingsprinsippet i vår statsforfatning  Lederrollen blir viktigere enn målstyring for å sikre den nødvendige maktbalanse mellom folkevalgte organer og statsforvaltningen

22 Takk for oppmerksomheten! Tom Colbjørnsen