Prising av offentlige geodata og eiendomsinformasjon etter implementeringen av PSI-direktivet i Norge Nasjonalt møte i regi av ePSIplus Tom Slungaard,

Presentasjon om: "Prising av offentlige geodata og eiendomsinformasjon etter implementeringen av PSI-direktivet i Norge Nasjonalt møte i regi av ePSIplus Tom Slungaard,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prising av offentlige geodata og eiendomsinformasjon etter implementeringen av PSI-direktivet i Norge Nasjonalt møte i regi av ePSIplus Tom Slungaard, 2009-01-16

2 Fra PSI til offentleglova 2003: EU vedtar PSI-direktivet 2006: Ny offentleglov vedtas i Norge 2008: Forskrifter til offentleglova ferdigstilles 2009: Ny offentleglov m/ forskrifter trer i kraft

3 Rettskilder ifm. prising iht. offentleglova Offentleglova m/ forskrifter Kgl. resolusjon av 2008-10-17 Ot. prp. nr. 102 (2004-2005) og Ot. prp. nr. 9 (2005-2006)

4 Prising av ”dokument” iht. offentleglova Prisprinsippene følger av lovens § 8 samt forskriftens § 4 Utgangspunktet i lovens § 8 er gratisprinsippet For å kunne ta betalt kreves en hjemmel i forskrift til loven Evt. forskriftshjemmel kan gi anvisning på to ulike prisprinsipper: 1. Betaling som dekker de faktiske kostnader ved kopiering og utsendelse av dokument 2. Betaling som åpner for å ta en avkastning

5 Betaling som åpner for å ta avkastning Dette er regulert i lovens § 8, 3. ledd Etablering av en forskriftshjemmel som åpner for avkastning må være begrunnet i at særlige forhold ved dokumentene eller virksomheten gjør det rimelig Betalingen skal fastsettes slik at de samlede inntektene ikke blir større enn de faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene

6 I hvilke situasjoner kan det tas betalt med avkastning ? Dette er regulert i forskriftens § 4, 4. – 7. ledd og gjelder følgende typer data / situasjoner / virksomheter : 1. Info. som er tilvirket kun for å dekke et behov hos eksterne aktører 2. Geodata og eiendomsinformasjon, forutsatt at organet har utarbeidelse / utlevering av slike data som en hovedoppgave i sin virksomhet – (Der dette ikke er en hovedoppgave, kan avkastning ikke beregnes) 3. Organ som skal drives på kommersiell basis eller som helt eller delvis skal være selvfinansiert, forutsatt at det er fastsatt at betaling for informasjon skal være en del av inntektsgrunnlaget til organet

7 Prising basert på kundens nytte av dataene / gjenbruk Iht. lovens § 7, 1. ledd kan prisen ikke knyttes opp mot kundens nytte av dataene Unntak: Slik prising er likevel mulig dersom dette har et særskilt grunnlag; ”... f.eks. at verksemda har immaterielle rettar til informasjonen”, jfr. Kgl. resolusjon av 2008-10-17 Kartdata kan fortsatt publiseringsprises dersom et slikt særsklit grunnlag forefinnes; typisk der organet har immaterielle rettigheter til informasjonen og derfor krever slik prising lagt til grunn

8 Fem påstander vedr. PSI-direktivet (1) ”Off. geodata / eiendomsinfo. er i Norge unntatt fra PSI-direktivet” Ikke riktig Både pris- og gjenbruksbestemmelser i ny offentleglov omfatter i utg. pkt. både off. geodata og eiendomsinformasjon – Alle data enten de er private eller offentlige omfattes i utg. pkt. av offentleglova dersom organet som selger dataene er omfattet av loven Mrk. gjerne at PSI derimot ikke omfatter ”dokumenter, hvortil tredjemand besidder den intellektuelle ejendomsrett” Norge har her en strengere implementering enn det PSI krever

9 Fem påstander vedr. PSI-direktivet (2) ”PSI-direktivet krever at off. data skal være gratis tilgjengelig” Ikke riktig PSI-direktivet krever ikke noe gratisprinsipp – PSI: Dersom det tas betalt skal / bør / må de samlede inntekter ikke overstige kostnadene med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene Ny offentleglov tar derimot utgangspunkt i et gratisprinsipp – Det kan bare tas betalt dersom det off. organet er gitt hjemmel til dette i forskrift til offentleglova Norge har her en strengere implementering enn det PSI krever

10 Fem påstander vedr. PSI-direktivet (3) ”Kartdata er gratis tilgjengelig i mange andre europeiske land” Stemmer dette ? Visningstjenester er gratis tilgjengelig i mange land, også i Norge I hvilke land er de offentlige grunnlagsdata gratis tilgjengelig ?

11 Fem påstander vedr. PSI-direktivet (4) ” PSI-direktivet hjemler en rett til fri gjenbruk av offentlige data” Feil; PSI sier rett ut at : ”Dette direktiv indeholder ikke en forpligtelse til at tillade videreanvendelse af dokumenter” I Norge hjemler offentleglova § 7 fri gjenbruk innenfor rammene av norsk lov – Unntak: Ikke fri gjenbruk der tredjemanns rettigheter er til hinder for det Norge har her en strengere implementering enn det PSI krever

12 Fem påstander vedr. PSI-direktivet (5) ”I Norge betaler man to ganger for offentlige kartdata, først over skatteseddelen, og deretter når man kjøper dataene” Beskrivelsen er litt misvisende I Norge er utvikling av offentlige kartdata finansiert dels over skatteseddelen og dels via brukerbetaling Kostnadene ved å fremskaffe kartdata endres ikke dersom man i stedet velger fullfinansiering over skatteseddelen eller full brukerbetaling Spørsmålet er ikke hvor mye dataene koster å fremskaffe, men hvem som skal betale

13 Generell problemstilling: Hva menes med ”gratis” data ? yr.no: Fellesskapet finansierer gratisdata helt ut til sluttbruker – Fordel: Flott eks. på gjenbruk som kommer skattebetalerne tilgode – Ulempe 1: Vanskelig for private aktører å yte konkurranse mot en off. aktør som gir ut sine ferdige produkter gratis (?) – Ulempe 2: Løsningen kan oppfattes som konkurransevridende der det er betalingsvillighet for tjenestene / produktene som leveres – Refleksjon: Tjenesten er tilrettelagt for hele folket, og noen vil påstå at dette kan begrunne at fellesskapet betaler for foredlingen av rådataene Hvor langt ut i verdikjeden skal et evt. gratisprinsipp praktiseres ? – Det er ikke gitt at de forhold som begrunner et ”gratisprinsipp” er tilstede i hele verdikjeden eller tilstede i samme grad på ulike arenaer

14 Utvalgte forhold å hensynta ved prising av geodata mv. 1. Rådataene gir ikke meningsinnhold for sluttbruker 2. Kostnadene ved å utvikle og tilgjengeliggjøre off. geodata bortfaller ikke selv om dataene avgis vederlagsfritt 3. Noen må uansett betale regningen for utvikling og tilgjengeliggjøring 4. Bør regningen betales av den som etterspør, gjør bruk av og tjener penger på dataene ? 5. Bør regningen betales av skattebetalerne, slik at off. organer kan tilby ferdige produkter til sluttbruker gratis; evt. tilby gratis rådata til ”verdiøkere” ? 6. Hvilken finansieringsmodell er samfunnet og brukerne best tjent med ? 7. Hvilken finansieringsmodell gir størst sikkerhet for at det kanaliseres midler tilbake til utvikling / oppdatering av off. data ? 8. Vil oppdatering av geodata bli budsjettvinner når politikerne må velge mellom dette og sykehjemsplasser ? 9. Vil kvaliteten på gratis-data bli svekket over tid som følge av at brukerne vanskelig kan stille krav til kvaliteten på noe de får gratis ? 10. Andre forhold

15 Lovgivers valg av prismodell for prising av geodata mv. iht. offentleglova m/ forskrifter Det er tatt utg. pkt. i at det kan tas betalt for geodata og eiendomsinformasjon De største off. distributørene av slike data er gitt rett til å ta en betaling som tilsvarer kostnadsinndekning med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene Kontrollmekanisme i lovens § 8, 5. ledd: – Offentlige aktører som tar betalt for informasjon må kunne fremlegge dokumentasjon på hvordan prisene er fastsatt