Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet Transportforum, Linköping 8. og 9. januar 2009 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk.

Presentasjon om: "Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet Transportforum, Linköping 8. og 9. januar 2009 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet Transportforum, Linköping 8. og 9. januar 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.norh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge

2 Bakgrunnen for prosjektet  Eldre en større del av befolkningen – i løpet av 20-30 år vil opp mot 25 % av befolkningen være 65 + år  I 2030 vil de aller fleste eldre ha førerkort for bil (flere blant menn enn blant kvinner  Bedre helsetilstand, mer fritid, økt tilgang til bil og rimelig god inntekt – større mulighet for aktiviteter og reiser blant de ”yngre” eldre (65-75 år) enn i dag – bilvaner fra yngre dager?  En relativt stor andel vil også tilhøre de ”eldre” eldre (80+ år), der flertallet er kvinner – med et behov for tilrettelagt transport og spesielle transporttjenester

3 Problemstillinger  Hva slags aktivitetsmønster/livsstil har ulike aldersgrupper av eldre?  Hva slags utvikling har vi sett over tid for eldres reisemåter?  Hvilke aktiviteter regnes som viktige og hva oppleves som mindre viktig for eldre?  Hvilken betydning har bilen for de eldres aktiviteter og livskvalitet?

4 Transportbehov – et avledet behov Transport er først og fremst et hjelpemiddel til å tilfredsstille behov knyttet til:  Praktiske gjøremål  Sosiale behov – men også:  Behov for sikkerhet, trygghet osv  Behov for selvrealisering, aktelse osv (Inspirert av Maslows behovshierarki)

5 Velferd og livskvalitet – en analyseramme Erik Allardt:  Att ha – (inntekt, arbeid, ressurser etc) – arbeidsreiser, innkjøpsreiser  Att älska – (familiefelleskap, vennskap, menneskelig samhandling) – besøksreiser, følge/omsorgsreiser  Att vara – (fritidssysler, anseelse, uerstattelighet) – fritidsreiser av ulike slag

6 Prosjektet er todelt  Analyse av tilgjengelige data fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene for å undersøke utvikling av mobilitetsmønstre blant eldre over tid og variasjoner  Fokusgruppeundersøkelser av eldre om deres mobilitetsmønstre/livsstil, mobilitetsbehov og visjoner om framtida. I fokusgruppene legges det vekt på å få fram vurdering av velferds- og livskvalitetsmessige aspekter ved bilbruk og annen reiseaktivitet, grupper avholdt i Oslo og Stjørdal.

7 Endring i reisevaner over tid – førerkort og tilgang til bil for kvinner

8 Periodeeffekt for middelaldrende kvinner på 70-og 80-tallet  Mange av kvinnene i aldersgruppen 40-50 år tok førerkort sent – (i en periode med tydelig likestillingsdebatt på mange områder)  Måtte ta førerkort fordi mannen ble syk og ikke kunne kjøre selv  Ble oppfordret av sine barn til å ta førerkort

9 Endring i reisevaner over tid – førerkort og tilgang til bil for menn

10 Endring i reisevaner over tid – kvinners bilreiser per dag

11 Endring i reisevaner over tid – menns bilreiser per dag

12 Har ikke bil (2005)

13 Eldre kvinners og menns livssituasjon er forskjellig  Svært mange kvinner på 80 + år er enker og lever alene – 72%  Svært mange menn i samme alder er gift – 72 % - og har yngre ektefeller som også vil være en praktisk støtte Med tanke på tiltak for å bedre daglig transport for eldre er dette viktig å huske på

14 Handlereiser - å ha - i ulike aldersgrupper (2005) – antall reiser per dag

15 Shopping er mer enn bare å kjøpe  Menn trekkes mer i innkjøpsaktivitet når de blir pensjonister  Butikken og kjøpesenteret blir også møtested på småsteder  Kvinner i storbyen og de som bor sentralt på småstedet handler ofte, men lite hver gang for å slippe å bære tungt

16 Reisemåte på handlereiser – å ha - 2005

17 Fritidsreiser – å være – 2005 – antall reiser per dag

18 Reisemåte på fritidsreiser – å være 2005

19 Besøksreiser – å elske – 2005 – antall reiser per dag

20 Reisemåte på besøksreiser – å elske 2005

21 Reiselengde per dag 2005

22 Aktivitetsmønstre blant eldre

23 Kjennetegn ved de ulike gruppene

24 Bilens betydning  Bosatte i Oslo klarer dagliglivet stort sett uten bil, men de bruker den relativt mye – særlig mennene  Bosatte i Stjørdal klarer mye av dagliglivets aktiviteter uten bil dersom de bor sentralt i tettstedet  De klarer seg ikke dersom de bor perifert i kommunen. Nesten total mangel på offentlig kommunikasjon  Bilen gir mulighet for impulsive aktiviteter, kontroll over tilværelsen – frihet, opplevelse av mestring – bidrar til positivt selvbilde

25 Tilpasninger av bilbruk  Kjører bare når det er lyst  Kjører ikke til sentrum  Kjører når det er lite trafikk  Kjører ikke når det er vanskelig føre  Vil ikke gi opp bilen – ”vil beholde bilen så lenge det er liv i oss”  Gudny 83 år – Sette fra seg bilen – ”nei, jeg går og tenker på hva slags bil jeg skal kjøpe neste gang”

26 Tiltak for å sikre de eldres mobilitet og tilgjengelighet til aktiviteter Egeninitierte:  Flytte sentralt – mindre leilighet  Bedre kjøreferdighetene (mer praksis, kurs 65+)  Begrenset bruk av bilen Ønsker - eksempler:  Å kunne bruke bilen lengst mulig  Bedre og billigere kollektivtransport  Spesielle transporttilbud: servicelinjer, TT-kort (”uten at man nærmest på være på dødens rand”)  Hjemkjøring av varer  Bokbuss  Hjelp til vedlikehold, hagestell, snømåking etc for å kunne bo hjemme lenger

27 Videre arbeid  Reisevaneundersøkelsene har gitt opplysninger om det faktiske reiseomfanget – men ikke om de reisene som ikke blir gjort – det reisebehovet som ikke blir tilfredsstilt  Fokusgruppene har gitt informasjon om hva de eldre setter pris på og hvilke ønsker de har – men dette er få og utvalgte grupper Det trenges derfor:  Dybdeundersøkelser (fokusgrupper, intervjuer) med flere grupper av eldre  Kvantitative undersøkelser med store representative utvalg for å kvantifisere de kvalitative opplysningene