Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vibeke Nenseth, TØI: ”Sosiale trenders betydning for bilbruk”  basert på prosjektet ”Sosiale trenders betydning for bilbruk”, finansiert av BISEK og VD,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vibeke Nenseth, TØI: ”Sosiale trenders betydning for bilbruk”  basert på prosjektet ”Sosiale trenders betydning for bilbruk”, finansiert av BISEK og VD,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vibeke Nenseth, TØI: ”Sosiale trenders betydning for bilbruk”  basert på prosjektet ”Sosiale trenders betydning for bilbruk”, finansiert av BISEK og VD, høsten 2006 med hovedspørsmålene:  hvilke samfunnsmessige trender har, og har hatt, betydning for utvikling av bilbruk i det moderne samfunn?  hvilke sosiale utviklingstrekk vil være viktige for videre bilbruk i de neste tiårene?  TØI-rapport 874/2007 ”Sosiale trenders betydning for bilbruk” av Vibeke Nenseth og Randi Hjorthol  disposisjon:  hva er en ’sosial trend’- hvilke sosiale trender er de vesentlige?  empiriske hovedtrekk: hva er endringene – hvordan kan de forklares?  analytiske knagger: begreper og sammenhenger  nye forventninger BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning ’BISEK-konferansen ”Bilens roll nu och i framtiden” Stockholm 2.desember 2009

2 Endringer i bilbruk de siste par tiårene kilde: TØI/rvu 1985 og 2005  økt mobilitet, færre ikke- mobile  flere og (noe) lengre reiser – særlig som bilfører  nesten 9 av 10 har nå førerkort, særlig økt andel for kvinner (fra 60 til 82 prosent)  87 % av husholdningene har bil (78 % i 1985) ; 40 % har (minst) to, 22 % i 1985 BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

3 hvilke sosiale trender påvirker endringene – ’sosial trend’, en bakenforliggende samfunnsmessig drivkraft BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning drivkreftersosiale trender av betydning for bilbruk fysiske/miljømessigeklimaendringer; suburban/urban arealutvikling økonomiske: nytt arbeidsliv, ny næringsstruktur (urban/kreativ klasse); ny fleksibilitet/raskere skift; kvinner (en selvfølgelig) del av arbeidsstyrken; kunnskapsmessige/teknologiske:utdanningseksplosjon; ny miljøkunnskap; ny teknologi (kjøretøy, drivstoff, IKT) politiske:velferdspolitikk koblet med klimapolitikk (bærekraftperspektiv) sosio-demografiske:eldrebølge; nye familieformer; økt arbeidsuførhet; sentralisering/urbanisering sosio-kulturelle: ny kvinnerolle, ny ungdoms- og eldrerolle (barn tidligere ungdom, ungdom senere voksne…), livsstilsendringer (forbruk, urbanisering, helse/miljø)

4 Bilbruk – en sosial praksis som resultat av så vel ’trender’ som ’tradisjoner’:  tradisjoner: noe man vokser man inn i, som tas for gitt og som (gjerne ikke) problematiseres (mannen som sjåfør)  trender: blir (mer) valgt, er ’refleksive’ - de reflekteres rundt og er /oppleves mer som et resultat av egne aktive valg (å gå eller sykle-til- jobben som trening, kjøp av (hvilken) bil)  Hva skaper – og opprettholder - en sosial trend? Og - (når) blir trender (nye) tradisjoner? BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning sosiale trender, tradisjoner og endringer – sammenhenger og begreper

5 hvordan endres trender og tradisjoner? ulike måter å løse verdikonflikter => sosiokulturell endring (giddens, hirschman):  LOYALTY: gjennom innpassing i ”tradisjonen”, rådende levesett, vaner, rutiniserte praksiser (for eksempel bilbruk…)  EXIT: gjennom avstandstaken fra eller utmelding fra de(t) fremmede nye (for eksempel å ta avstand fra kobling mellom bilbruk og klima)  VOICE: gjennom (diskursiv) rettferdiggjøring ved å fremme (nye) ideer og argumenter (nye trender) (for eksempel bilfri ungdom, livsstilssyklister, elbil-entusiaster - eller sekstiåtteres SUVer for å komme fram til hytta/ut i naturen…) BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

6 BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Bilbruk og inntekt – ingen entydig lineær sammenheng lenger Antall km med bil – høyinntektsgrupper kjører lengst Bilandel av mobiliteten – gjennomsnittsinntektsgrupper mest bilavhengige

7 ’voksne’ menn kjører bil mer enn unge, eldre – og kvinner BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning km som bilfører per dag (2005), etter kjønn og alder RVU 2005

8 Kvinner etter hvert like bilavhenge som menn? BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Menn kjører mye lengre enn kvinner

9 Forskjellen på kvinner og menn – i biltilgang - i ferd med å forsvinne BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

10 BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning storbyfaktoren avgjørende… og utdanningstype

11 bilbruk stiger først og synker så med inntekt og utdanning – i storbyene. Bilbruk uansett ellers i landet BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

12 noen oppsummerende tendenser  alltid tilgang på bil det viktigste for å forklare bilbruk (men dét har snart alle…)  menn kjører mer bil enn kvinner; uansett (hva det kontrolleres for) …  ingen kjører mer bil enn de som bor i storbyen(e)s omegn, mens det ser ut til å være kollektivtilbudet som forklarer mindre bilbruk i selve storbyene (særlig Oslo)  unge ( 66) kjører mindre bil enn mellomgruppa ‘voksne’ (30-66)  men de ‘voksne’ har flere formål med sin bilbruk …  utdanning og inntekt henger ikke entydig sammen med bilbruk, f.eks.  opptil et visst inntektsnivå (rundt gjennomsnittet) stiger bilbruken med inntekten, men så  synker bilbruken med høyere inntekt for de høyest utdannete  og de med 12-årig yrkesfaglig utdanning bruker aller mest bil (i jobb?)  de fleste er opptatt av framkommelighet og komfort og få rapporterer om “frihet” eller “reiseopplevelse” som grunn til å bruke bil  aldri har så mange hatt førerkort eller hatt så god tilgang på bil, men bilen er kanskje ikke - for så mange, lenger ? – verken et knapt, posisjonelt gode (et statussymbol) eller et så utpreget identitetsforankrende livsstilsprosjekt (for homo ludens), men først og fremst et praktisk hverdagsredskap  kort sagt: bilbruk synes framfor alt å henge sammen med homo pragmaticus’ BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

13 noen forklaringer – og forventninger  hvis (bilfrie) urbane unge eller (bilavhengige) småbarnsmødre i dag viser et nytt mobilitetsmønster, indikerer dét en framtidig tendens? m.a.o. er det livsløpsforskningens kohort- eller generasjonstese som vil gjøre seg gjeldende?  hvis en ny miljø- (nå spesielt: klima-)bevissthet er kommet til uttrykk, vil den da være flyktig og forbigående – eller vil den kunne få et diskursivt feste og strukturere sosial og politisk endring? hva skal til for at en ny kunnskap og verdier (kulturell endring) slår rot (gjennomgår en diskursiv institusjonalisering gjennom politisk kursendring)  hvis kulturelle/diskursive endringer betyr mer enn før, er endringer i verdier, kunnskap, holdninger og livsstil avgjørende for å forstå og legge til rette for nye mobilitetsmønstre  for å forstå og forklare – og eventuelt forandre – nye og etablerte mobilitetsmønstre er det ikke minst samspillet mellom strukturelle forhold (objektive, materielle utviklingstrekk (som i infrastrukturutvikling)) og (inter)subjektive kulturelle forhold stadig viktigere å forstå BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

14 takk for oppmerksomheten! spørsmål? BISEK ©Transportøkonomisk institutt - Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning


Laste ned ppt "Vibeke Nenseth, TØI: ”Sosiale trenders betydning for bilbruk”  basert på prosjektet ”Sosiale trenders betydning for bilbruk”, finansiert av BISEK og VD,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google