Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Boligkonferansen 2014 Erfaringer med utvikling av boligkompetanse og regional boligplan i Nord-Gudbrandsdal Frode Damstuen, næringsutvikler i regionrådet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Boligkonferansen 2014 Erfaringer med utvikling av boligkompetanse og regional boligplan i Nord-Gudbrandsdal Frode Damstuen, næringsutvikler i regionrådet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Boligkonferansen 2014 Erfaringer med utvikling av boligkompetanse og regional boligplan i Nord-Gudbrandsdal Frode Damstuen, næringsutvikler i regionrådet

2 Vi har 40 % av arealet i Oppland Vi har 10 % av befolkningen i Oppland Lesja er like stort som Vestfold fylke – men har 1 % av befolkningen i Vestfold

3 Verna areal ca. Skjåk79% Lesja82% Dovre73% Lom60% Sel28% Vågå23% Nord - Gudbrandsdal – en nasjonalparkregion - 6 nasjonalparker - 6 nasjonalparkkommuner - 1 nasjonalparklandsby Regionrådet Nord-Gudbrandsdal

4 Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal Eit politisk organ som skal fremje regionen sine interesser gjennom å: – medverke til større openheit, utvikle samarbeidsevne og gjensidig informasjon mellom kommunane. – legge til rette for næringsutvikling. Arbeidet har spesielt fokus på: – å gjera regionen attraktiv for nyetableringar, og å vidareutvikle eksisterande næringsliv. – å påverka overordna myndigheiter i distrikspolitiske spørsmål. – interkommunale samarbeidstiltak til beste for dei som bur i regionen. – å profilere regionen som en attraktiv tilflyttarregion. Regionrådet Nord-Gudbrandsdal

5 FELLES BOLIGPOLITIKK i Nord-Gudbrandsdal Bakgrunn: Politisk forståelse av at en stor del av innbyggerne i større grad enn tidligere ønsker å bo i moderne bygdesentra med variert boligtilbud og lett tilgang til servicetilbud. En felles forståelse av at vi har et potensial innen utnyttelse av Husbankens ordninger personer flytter til regionen hvert år. Trolig er det mange som blir her kun i kortere tid. Det blir derfor viktig for regionen å kunne tilby et variert og godt boligtilbud, slik at de som flytter hit trives og vil bo her over lengre tid.

6 Regional organisering Regionrådet 18 repr + 3 fra OFK Partnerskaps- styre Samferdsels- utvalg BU styre Primærnærings- utvalg Arbeidsutvalg 6 ordførere Regionrådet Nord-Gudbrandsdal

7 Tilflyttarprosjektet – Mål: Å stabilisere utflytting og auke tilflyttinga til regionen. Netto tilflytting til regionen skal vera positiv innan 2010 Målsettinga i prosjektet var prega av ei realistisk vurdering av dei resultata som kan oppnåast innanfor ei tre-års periode. Stor vekt på at prosjektet skal etablere kunnskap og systematikk for varig innsats for tilflytting. Spesielt viktig har det vore å sikre at kompetanse og erfaring frå prosjektet skal sikrast som ein verdi i kommunane.

8 Forankring Prosjektet er forankra i Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal Gjennom prosjektet ønsker en å videreføre og konkretisere arbeidet som ble gjort i tilflyttingsprosjektet 2007 – 2010, samt å samhandle med bolystprosjektet «200 ledige hus».

9 Prosjektorganisering Prosjekteier (PE): Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal. Prosjektansvarlig (PA): Regionsjef Ole Aasaaren Har det totale prosjektansvar og initierer, endrer retning på eller avbryter prosjektet dersom målene ikke nås, eller forutsetninger endres Styringsgruppe: Arbeidsutvalget i Regionrådet Er prosjektansvarliges støttespiller og rådgiver og ledes av prosjektansvarlig Prosjektgruppe: Er prosjektledernes faglige rådgivere og forankringsansvarlig mot egen organisasjon Prosjektledere (PL): Frode Damstuen og Hans Bjørner Talleraas Er operativt ansvarlige for prosjektet

10 Kostnader 100% stillingsressurs i 1 år Innleid FOU-aktør Kontor, telefon m.m Kommunal oppfølging Samlinger, informasjonsmøter Styringsgruppe Regnskap og revisjon Div: Sum Finansiering Egeninnsats kartlegging Egeninnsats kommunal oppfølging Partnerskapsmidler Husbankens kompetansemidler Sum

11 PROSJEKTMÅL 1.Skolere dedikerte folk i kommunene til å ta i bruk tilgjengelige virkemidler for en aktiv boligpolitikk 2.Prosjektet skal medvirke til at regionen får en felles boligpolitikk som tar opp i seg at regionen, langt på veg, har felles bo- og arbeidsmarked.

12 Aktiviteter knytt til mål 1 Skolere dedikerte folk i kommunene til å ta i bruk tilgjengelige virkemidler for en aktiv boligpolitikk. Dedikere personell i kommunene til å skolere seg på Husbankens ordninger. Etablere et interkommunalt boligforum for å gjennomføre felles boligpolitikk. Vurdere spesielle tiltak som Bolig for ungdom – ung-bo (leie før eie)

13 Aktiviteter knytt til mål 1 forts.. Forsterke og systematisere samarbeidet mellom kommunene, Husbanken og private utbyggere/borettslag/boligbyggelag. Sikre at kommunene i regionen implementerer boligpolitikken i det øvrige planverket (planstrategi)

14 Aktiviteter knytt til mål 2 Utarbeide grunnlag for en interkommunal plan for boligpolitikk Avklare politiske prosesser og mål i kommunene Gjennomføre utkast til regional plan til politisk behandling i regionrådet og kommunene.

15 Oppdraget til Østlandsforskning Utrede status for boligplaner/politikk i alle seks kommunene i Regionen. Eksisterende boligmasse – byggeår- etableringsår på boligfelt m.m. I hvilken grad er Husbanken brukt som finansieringskilde for boligbygging i regionen. Utrede kommunal praksis for boligplanlegging/husbankens ordninger

16 Oppdraget til Østlandsforskning, forts… Intervjue private aktører i markedet. (entreprenører, evt. boligbyggerlag) Registrere sentrumsnære fritidsboliger som potensial for fastbolig. Altså: Gjennomføre utkast til status for regional plan til politisk behandling

17 Resultatmål Prosjektet har et konkret mål om å medvirke til at regionen får en felles statusforståelse av boligmarkedet. I tillegg å bygge kompetanse om markedet og Husbankens ordninger. Prosjektet skal også bidra til at regionen får en offensiv satsing på boligbygging som er tilpasset de ønsker og behov som blir avdekt i markedet. Skape et bredere, mer robust, effektivt og tilpasset boligtilbud. Ved å få på plass en regional plan som er tilpasset Husbankens ordninger ønsker vi å framskaffe utleietilbud, nybygg og gode boligsosiale forhold.

18 Hva har vi avdekt? Boligsosiale tiltak. Kommunene er ikke flinke nok til å utnytte Husbankens ordninger Det er grunnlag for et nærmere samarbeid om kompetanse og felles søknader/tiltak mot Husbankens ordninger Det er også grunnlag for at kommunene ser utover sine egne grenser med tanke på boligsosiale tiltak som hjemmeomsorg m.m. «Regionrådet bør være et egnet forum for et styrket boligsosialt arbeid i forhold til Husbanken»

19 Hva har vi avdekt? Den allmenne boligforsyningen. Kommunal boligpolitikk er et element i kommunenes arbeid for å stimulere til tilflytting og forhindre fraflytting. Det er svært få tilfeller der kommuner samarbeider om boligforsyning i Norge…..(tross felles bo- og arbeidsmarked) 21% av den samlede arbeidsstokken i vår region krysser daglig kommunegrenser Hindrer kommunegrensene «praktiske løsninger» innen arealplanlegging for bolig?

20 VEGEN VIDERE Boligsosiale tiltak. Midt i prosessen aner vi en vilje til å formalisere et interkommunalt samarbeid ved å: Etablere et samorganisert fagmiljø som har delegert ansvar og mynde til å utøve kommunenes rolle kan organiseres i regionrådet etter delegasjon frå kommunestyrene – eller annen felles organisasjonsform, evt. vertskommunemodell. Hva taler i mot? «mens vi venter på ny kommunestruktur»

21 VEGEN VIDERE forts.. Vi vil i det videre arbeide skille tydeligere på: Den sosiale boligpolitikken Er fra statlige myndigheter spisset mot vanskeligstilte i markedet kan løses med interkommunal samordning ved å slå sammen små kommunale fagressurser Den allmenne boligforsyningen overlatt til markedet med stimulans fra kommunene kan også samordnes i den samme enhet som i boligsosialt arbeid

22 VEGEN VIDERE forts.. Fritidsboliger som en del av boligforsyningen? med bakgrunn i dagens standard, inkl. teknisk infrastruktur er det en svakhet for vår region å ikke se på våre 7000 fritidsboliger som en del av boligforsyningen kommunale investeringer – kommunale krav til velferdsoppgaver – kommunale krav til brannvern og annen sivil risikobeskyttelse Potensial for «nye» innbyggere – (kommunens inntektssystem bygger delvis på innbyggertall)..men krever tydelig politisk planstyring

23 K_NR Nord- Gudb.dal K_NAVNDOVRELESJASKJÅKLOMVÅGÅSELSUM Folketall ( ) Type bygg: Ene-/tomannsbolig Kjedet bolig Boligblokk/-bygg Bofellesskap – bygg SUBSUM fast bolig Fritidsbolig SUM boligbygg Tabell: Boligmasse (antall bygg) i Nord-Gudbrandsdal - boligbygg benyttet for heltids og / eller deltidsbruk. Kilde: Norsk Eiendomsinformasjon - oppdatert per

24 VEGEN VIDERE forts.. Berit Nordahl NMBU: Nybygging for (og av) nøkkelgrupper Hva sier forskningen om ”Små og vanskelige boligmarkeder” – Nybyggingspreferansene er (ofte) i områder der fylket ikke tillater nybygging – De som bygger vil ha skreddersøm mht bolig og beliggenhet – De som bygger vil ha plass til ”hest i hagen” – Gir landbruk+ og boligbygging noen muligheter?

25 VEGEN VIDERE forts.. Berit Nordahl NMBU: Nybygging for (og av) nøkkelgrupper Studie blant eiendomsutviklere i Eidsvoll kommune og Hedemark: Ønske om nybygging også i fraflyttingskommuner – men da på attraktive tomter. Utsiktstomter, eksponerte tomer, tomter med (løs) kobling til gårdsbruk (Svært) store tomter: hest, uthus, besøkshus og plass til en liten maskinpark.

26 VEGEN VIDERE forts.. Berit Nordahl NMBU: Nybygging for (og av) nøkkelgrupper Markert trend i Danmark, merkbar trend i Norge Boligsøkere som er etter noe ”helt annet” enn rekkehus eller enebolig på felt! Studien viser at dette ofte er bygdas egne - ang. redusere videreflytterne

27 Boligkonferansen 2014 TAKK FOR MEG!


Laste ned ppt "Boligkonferansen 2014 Erfaringer med utvikling av boligkompetanse og regional boligplan i Nord-Gudbrandsdal Frode Damstuen, næringsutvikler i regionrådet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google