Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor."— Utskrift av presentasjonen:

1 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole

2 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Strategi: Interaktiv logikk Dine planer vil motarbeides maksimalt av fienden Disse vil kanskje opptre paradoksalt Du må tenke ut en plan, gitt dette Din hensikt må være å vinne politisk sett Er det lite troverdig at du kan vinne, er det uetisk å bruke militærmakt Alvoret ved militærmakten setter spesielle krav til politikerne

3 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Sikkerhetspolitikken er tilbake Totale kriger (Første, Annen, Kalde: UNNTAK) : ”Peace in our time” UNNTAK 2001 – fremover: Multipolaritet og strategisk terrorisme, «failed states», humanitær intervensjon - Bruk av militærmakt for statens interesser – begrenset bruk for ikke-eksistensielle interesser

4 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap De ny-gamle stormaktene Asia (Kina, India) får mer makt Russland tilbake mot stormaktsstatus Men også ikke-statlige aktører ”Failed states” – kaos, mens Vesten vil eksportere demokrati Liberale demokratier i vest som ikke lenger dominerer verden ideologisk – ex. S-rådet og Syria, Sudan, etec. En meget risikofylt verden, ingen enighet om spilleregler

5 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Implikasjoner for sikkerhetspolitikken: Avskrekking viktig igjen Europas evne til å bruke tvangsdiplomati? Europa må betale mer for forsvaret og ta mer ansvar For politikerne: evne til strategisk ledelse i kompliserte ops. som ISAF For militærprofesjonen.: operativ evne hvor som helst i verden Avskrekking avhenger av reell vilje og evne til å bruke militærmakt

6 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Norge bruker militærmakt etter 1990: Sovjetstaten faller sammen av indre årsaker, muren forsvinner, ingen fare fra øst lenger Uklart trusselbilde, ”fredsdividende” NATO endres, men allerede fra 1991 ny krig i Europa: Bosnia NATOs første skudd avfyres i 1994 i Bosnia Kosovo, Irak, Afghanistan, Middelhavet, Aden, Libya -

7 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Bruk av militærmakt (MM): MM er relevant som direkte tvangsmakt overfor B: tvangsdiplomati og ev. aktiv bruk med globalt nedslagsfelt (Libya, før det Kosovo) MM er relevant som strukturell makt – avskrekking, geopolitisk posisjonering (russisk ”interessesfære”) MM er relevant i S(tabilisation)&R(econstruction)s sivil-militære integrasjon, må tilpasses politiske mål til enhver tid Andre maktformer: ’shaming’/delegitimering, økonomisk press, normalt diplomati, etc.

8 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Vanskelig å bruke militærmakt Clausewitz mer aktuell enn noensinne: den politiske intensjon og kontekst bestemmer militærmaktens effekt og om den brukes Militærmakt kan brukes konvensjonelt i form av provokasjoner i politiske interessekonflikter (nord, Georgia, Russland-NATO) Realpolitikkens logikk er tilbake, også for NATO Mens COIN er strategisk uhyre vanskelig

9 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Resiprositeten – reell og viktig? NATO-logikken: vi sikrer politisk vilje til unnsetning i nord Koalisjoner av stater i NATO – N. vil være i den innerste sirkel ”The Gap” i ev. nord-situasjon vil bestemmes av politisk vilje hos noen allierte, derfor viktig å kultivere disse, gjerne integreres mest mulig med dem – også militært Strukturell faktor: NATO er politisk/militær ’styrkebrønn’

10 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Strategi – er det nok å følge NATO/USA? Som aktør må man ha motivasjon fra situasjonen i felt – ellers er det et etisk problem og et sikkerhetspolitisk Etisk: man risikerer andres liv for en diffus grunn dersom felt ikke motiverer Sikkerhetspolitisk: Man kan ikke agere strategisk uten reell interesse for å vinne i felt Men er norske politikere opptatt av militær fremgang i felt?? Eller pressen??

11 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Hva krever tvangsdiplomati politisk- strategisk? Enhetlig aktørstatus Klare krav Klar tidsramme for krav (ultimatum) Troverdighet mht. trussel om bruk av MM Vilje til gjennomførelse Mulighet for motstander til å backe ut og redde skinnet ”the game of chicken” eller dulgte trusler – to metoder

12 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Eksempler: Kosovo: Fem krav fremsatt til Milosevic av NATO Tidsfrist klar ACTORD et faktum Kosovo var et unntak i europeisk politikk Ved bruken av MM var det store sprik innad i alliansen, den enhetlige aktør falt fra hverandre Libya – vellykket så langt, men MM kan ikke skaffe demokrati i Libya…..

13 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Strategiske krav til COIN – ex. ISAF: Velge andre op linjer enn den militære Ha ubegrenset med tid Skaffe støtte i befolkningen for tidsaspektet Og for tap i en ikke-eksistensiell krigføring Utvikle ”resilience” i befolkningen for barbariske angrep og terrorangrep i felt og i eget land Forklare befolkningen at det ikke er seier i en COIN, men forhandlet ’end state’ Agere strategisk som regjering selv om det er fred

14 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap ISAF som case: Enhetlig aktør? Nei, uenighet om strategisk mål Strategisk kommunikasjon? Nei, ikke mulig Kollisjon mellom militær og politisk logikk, som i Gen Richards uttalelse om 40 år i felt Byrdefordelingen er skjev ”Public support” på lavmål fordi regjeringer ikke bygger den opp Oppnås politiske mål? Hva er de/det?

15 UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Konklusjon Skal regjeringer bruke militærmakt, må de bøye seg for strategiens krav Å true eller skremme er fremmed for det post- moderne Norge/Europa – tvangsdiplomati Å bli i felt i 40 år er politisk utenkelig – men må til, ev. å komme tilbake uten silkehansker Men selv om strategiens krav er tøffe, er det mye verre å ignorere dem…..


Laste ned ppt "UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google