En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:

Presentasjon om: "En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:"— Utskrift av presentasjonen:

1 En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder: Theresa Wilberg Biveileder: Helge Rønnestad Stipendiat: Frida Slagstad Gullestad

2 Ullevål personlighetsprosjekt (UPP) Mitt prosjekt er en delstudie i UPP Kort presentasjon av UPP: – RCT behandlingsstudie, der hovedformålet er å undersøke effekten av korttids dagavdelingsbehandling etterfulgt av poliklinisk kombinasjonsbehandling (gruppeterapi og individualterapi i inntil henholdsvis 4 og 2,5 år) som eksperimentgruppen får, sammenliknet med ”treatment as usual”. –N=120 –Pasientene gjennomgår omfattende forundersøkelse (bredt spekter av strukturerte intervjuer, psykologiske tester m.m.). –Etterundersøkelse etter 8, 18, 36 og 72 mnd.

3 Mitt prosjekt Hovedfokus på oppfølging etter 36 mnd. Hovedformål: –Undersøke om eksperimentbehandlingen etter 36 mnd har bedre effekt på personlighetsfungering, symptomer, selvdestruktiv atferd og sosial fungering. –Undersøke om endringen er assosiert med endringer i mentaliseringsevne (reflekterende funksjon). –Undersøke om det er noen sammenheng mellom evne til mentalisering og selvskading, suicidalitet og rusmisbruk.

4 ”Reflekterende funksjon” Begrep utviklet av Fonagy og medarbeidere –Kort oppsummert refererer begrepet til en psykisk evne til å forstå og reflektere over egen og andres atferd i from av mentale tilstander, det vil si som uttrykk for ulike intensjoner, følelser, fantasier eller lignende

5 Hypoteser som vil bli testet Sammenliknet med kontrollgruppen antas pasienter i eksperimentgruppen etter 36 måneder å være signifikant bedre med hensyn til psykososialt funksjonsnivå, symptomer, interpersonlige problemer, selvfølelse, livskvalitet, selvskading og selvmordsforsøk. Sammenliknet med kontrollgruppen antas pasienter i eksperimentgruppen etter 36 måneder å ha færre PF diagnoser, færre PF kriterier, større reduksjon i dysfunksjonelle personlighetstrekk og bedre opplevelse av selvsammenheng. Pasienter med lavere nivå av ”reflective functioning” (mentalisering) har hyppigere forekomst av destruktiv utagering i form av selvskading, selvmordsforsøk og rusmisbruk. Pasienter i eksperimentgruppen oppnår, etter 36 måneder, et høyere nivå av ”reflective functioning” (mentalisering) enn pasienter i kontrollgruppen.

6 Delprosjekter (hvert delprosjekt vil munne ut i en publikasjon) Delprosjekt 1 – Generell effekt av kombinasjonen innledende dagavdelingsbehandling og psykoterapeutisk viderebehandling for personer med PF Delprosjekt 2 - Effekt av kombinasjonen innledende dagavdelingsbehandling og psykoterapeutisk viderebehandling mht mer spesifikke mål for personlighetspatologi. Delprosjekt 3 - Sammenheng mellom reflekterende funksjon (mentalisering) og selvskading, suicidalitet og rusmisbruk. Delprosjekt 4 - Effekt av kombinasjonen innledende dagavdelingsbehandling og psykoterapeutisk viderebehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser mht evnen til reflekterende funksjon (mentalisering)

7 Prosjektets relevans Målgruppen i prosjektet er pasienter med store psykiske og sosiale problemer, som er ansett som vanskelige å behandle Antatt, men ikke vitenskapelig slått fast, at dagavdelingsbehandling og kombinert langtidsbehandling har bedre effekt enn det som for mange vil være et realistisk alternativ (poliklinisk individualterapi) Vil kunne gi retningslinjer for behandling av pasienter med alvorlig PF Mitt prosjekt vil tappe ulike typer av endring, ikke bare symptomatisk sådan, men også personlighetsendring og endring i mentaliserende evne Delprosjekt 3 og 4 vil innebære en mulig validering av en sentral teori med relevans for utvikling av PF og behandling av PF