Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HVA HAR VÆRT DE VIKTIGSTE VITENSKAPELIGE BIDRAGENE FRA NETTVERKET? THERESA WILBERG.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HVA HAR VÆRT DE VIKTIGSTE VITENSKAPELIGE BIDRAGENE FRA NETTVERKET? THERESA WILBERG."— Utskrift av presentasjonen:

1 HVA HAR VÆRT DE VIKTIGSTE VITENSKAPELIGE BIDRAGENE FRA NETTVERKET? THERESA WILBERG

2 HVA ER VITENSKAP? Naturvitenskapelig tradisjon • Objektiv kunnskap • Fysisk natur og naturens lover • Årsaksforklaringer • Teorier basert på observasjoner og eksperimenter • Forskeren som nøytral observatør Humanvitenskapelig tradisjon • Utforskning av mennesker og samfunn • Teori basert på forståelse, fortolkning og mening • Forskeren er ikke nøytral, men en del av den kulturelle kontekst

3 DIVERSE AVISER VÅREN 2012: ”PSYKIATRI ER INGEN EKSAKT VITENSKAP” Karterud, S. The group self. R. Skelton (ed). The Edinburgh International Encyclopaedia of Psychoanalysis. Edinburgh: Edinburgh University Press, 2006. versus Pedersen G & Karterud S (2012). The symptom and function dimensions of the Global Assessment of Functioning (GAF) scale. Comprehensive Psychiatry, 53(3), 292-298. Nettverkets forskning: et bredere vitenskapsbegrep enn det naturvitenskapelige

4 VERDENS STØRSTE DATABASE FOR PASIENTER MED PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Pr 2010: •Kort-tids (ca 18 uker) intensiv dagbehandling •Ca. 4500 pasienter •Ca. 1400 ett-års undersøkelser •Ca. 400 5-års undersøkelser •Poliklinisk viderebehandling (gruppebasert) •Ca 1900 viderebehandlingsperioder •Nye data om poliklinisk kombinert gruppe- og individualterapi Ca 60 vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift basert på data fra nettverket I tillegg mange kommentarartikler, bokkapitler og bøker fra personer i nettverket

5 EN FORUTSETNING ER AT VI KAN MÅLE NOE RELATIVT PÅLITELIG MÅ TA HØYDE FOR AT DET VI MÅLER ER EN KOMBINASJON AV SUBJEKTIVE OG OBJEKTIVE FORHOLD Geir: unik kompetanse på psykometri - vurdering av måleinstrumenter ! Karterud S, Pedersen G, Løvdahl H, Friis S. Global assessment of functioning - split version. Background and scoring guidelines. Psychiatric clinic, Ullevaal university hospital, Oslo, 1998. Pedersen G, Hagtvet KA & Karterud S. (2007). Generalizability studies of the Global assessment of functioning (GAF) - Split version. Comprehensive Psychiatry. 48, 88– 94. Pedersen G & Karterud S (2012). The symptom and function dimensions of the Global Assessment of Functioning (GAF) scale. Comprehensive Psychiatry, 53(3), 292-298. Pedersen G (2002). Norsk revidert versjon av Inventory of Interpersonal Problems – Circumplex (IIP-C). Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 39(1), 25-34.

6 EN FORUTSETNING ER AT DET VI MÅLER ER MENINGSFULLE BEGREPER Diagnoser som prototype kategorier? •Prototyper er ”begreper” som virkelige personer kan ligne i større eller mindre grad •I motsetning til klassiske kategorier •Kombinerer en dimensjonal og kategoriell tilnærming til diagnoser Empirisk undersøkelse av diagnosenes prototype validitet har vært et viktig prosjekt i Nettverket

7 VALIDITET AV PF- DIAGNOSER  Johansen M, Karterud S, Pedersen G, Gude T, Falkum E (2004). An investigation of the prototype validity of the borderline DSM-IV criteria. Acta Psyciatrica Scandinavica, 109: 289-298.  Gude T, Karterud S, Pedersen G, Falkum E. (2006). The quality of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition dependent personality disorder prototype. Comprehensive Psychiatry, 47(6):456-62.  Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G, Karterud S. (2006). An investigation of the validity of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition avoidant personality disorder construct as a prototype category and the psychometric properties of the diagnostic criteria. Comprehensive Psychiatry, 47(5):376-83.  Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G & Karterud S (2008). The Quality of the DSM-IV Obsessive- Compulsive Personality Disorder Construct as a Prototype Category. Journal of Nervous & Mental Disease, 196(6), 446-455.  Falkum E, Pedersen G & Karterud S (2009). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, paranoid personality disorder diagnosis: a unitary or a two-dimensional construct? Comprehansive Psychiatry, 50(6), 533-541.  Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G & Karterud S (2007) The relationship between avoidant personality disorder and social phobia. Comprehensive Psychiatry, 48(4), 348-356.  Wilberg T, Hummelen B, Pedersen G & Karterud S (2008). A study of patients with personality disorder not otherwise specified. Comprehensive Psychiatry, 49(5), 460-468.  Karterud S, Øyen M & Pedersen G (2011). Validity aspects of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, narcissistic personality disorder construct. Comprehensive Psychiatry, 52(5), 517–526.  Hummelen B, Pedersen G & Karterud S (2012). Some suggestions for the DSM-5 schizotypal personality disorder construct. Comprehensive Psychiatry, 53(4): 341-349.

8 NOEN RESULTATER BASERT PÅ OVER 2000 PASIENTER I NETTVERKET: Enkelte diagnoser har god prototypisk validitet: • Feks Borderline, Unnvikende, Enkelte kan forbedres gjennom endring av kriteriene: •Feks Tvangspreget Enkelte har mer tvilsom validitet og bør utgå som diagnostisk kategori: •Feks Histrionisk Diagnosene omfatter ofte flere dimensjoner, feks: •Borderline: relasjonsproblemer, affekt- og atferdsmessig dysregulering •Avhengig: opplevelse av inkompetanse og dysfunksjonell tilknytning •Schizotyp: Kognitiv perseptuell og underlig eksentrisk •Tvangspreget: Perfeksjonisme og aggresjon Publikasjonene: konkrete anbefalinger til DSM-V ang. overordnet validitet, underliggende dimensjoner og forslag til endringer på kriterienivå

9 SVÆRT RELEVANT FOR DSM-V DSM-V: diskusjon om hvilke PF som fortjener å opprettholdes som diagnostiske kategorier og hvilke som kun representerer mer uavhengige personlighetsdimensjoner DSM-V: beholder 6 av 1o kategorier: •borderline, unnvikende, tvangspreget, schizotyp, antisosial og narsissistisk •”kamp” om narsissistisk •åpen versus skult narsissisme

10 APA, Washington 2004, møte om forskningsagendaen for DSM-V: Nettverket representert som en av få europeiske deltagere Forestående revisjon av ICD, ICD-11: Sigmund i kommitéen Personer i Nettverket ofte spurt om kommentarer, feks ”Complex cases” i Personality and Mental Health Hummelen B (2010). Commentary Treatment of borderline personality disorder with schizotypal traits by Cesare Maffei. Personality and Mental Health, 4, 229-232 Karterud, S. Comments on Avoidant PD. Personality and Mental Health, In press. Karterud S (2012). Commentary: Comments on personality disorders with over-regulation of emotions and poor self-reflectivity. Personality and Mental Health, 6, 167–169 (DOI 10.1002/pmh.1196). Karterud, S. Commentary on Narcissistic Personality Disorder, Journal of Personality and Mental Health, 2011, 5: 235-237 Wilberg T & Karterud S (2008). Treatment of obsessive compulsive disorder in the context of an avoidant personality disorder. Commentary. Journal of Personality and Mental Health, 2, 110-112.

11 HVA HAR VÆRT DE VIKTIGSTE VITENSKAPELIGE BIDRAGENE FRA NETTVERKET? VIKTIG FOR HVEM? Det internasjonale forskersamfunnet? •Rangeringen av vitenskapelig tidsskrift •Siteringsfrekvens Klinikere og helsetjenesten? Fint hvis det kan kombineres - men ikke så enkelt Nettverket et eksempel på at går an å kombinere god forskning og klinisk relevans •”Festtalene”: forbilledlig •Men - drar ikke de store forskningsbevilgningene •Avhengig av at sykehusene legger til rette – gode erfaringer

12 BESKRIVELSER AV BEHANDLINGSPROGRAMMER Feks:  Johns S & Karterud S (2004). Guidelines for art group therapy as part of day treatment program for patients with personality disorders. Group Analysis, 37(3): 419-432.  Karterud S & Urnes Ø (2004). Short-term day treatment programs for personality disorders. What is the optimal composistion? Nordic Journal of Psychiatry, 58(3): 243-249.  Karterud S, Pedersen G (2004). Short-term day dospital treatment for personality disorders: Benefits of the therapeutic components. Therapeutic Communities, 25(1): 43-54.  Karterud S, Vaglum S, Friis S, Irion T, Johns S, Vaglum P. Day Hospital Therapeutic Community Treatment for Patients with Personality Disorders. An Empirical Evaluation of the Containment Function. J Nerv Ment Dis 1992;180:238-43.  Halsteinli V, Karterud S & Pedersen G (2008). When costs count: The impact of staff size, skill mix and treatment intensity on patient outcome for psychotherapeutic day treatment programmes. Health Policy, 86(2-3), 255–265.

13 Publikasjoner med konsekvenser for videre utvikling  Karterud et al., (2003). Day hospital treatment of patients with personality disorders. Experiences from a Norwegian treatment research network. Journal of Personality Disorders, 17(2), 173-193.  Wilberg et al. (2003). Outpatient group psychotherapy following day treatment of patients with personality disorders. Journal of Personality Disorders, 17(6), 510- 521.  Hummelen, B., Wilberg, T., Karterud S. (2007) Interviews of female patients with borderline personality disorder who dropped out of group treatment. International Journal of Group Psychotherapy. 57(1), 67-91.  Leirvåg H, Pedersen G & Karterud S (2010). Long-term continuation treatment after short-term day treatment of female patients with severe personality disorders: Body awareness group therapy versus psychodynamic group therapy. Nordic Journal of Psychiatry, 64(2), 115-122.

14 BEHANDLINGSFORLØP I NATURALISTISKE STUDIER Dagavdelingsbehandling etterfulgt av poliklinisk gruppeterapi: •God effekt av det kombinerte programmet •Størst bedring i dagavdelingsfasen •Liten bedring i poliklinisk gruppeterapi •Pasienter rapporterer at overgangen fra dagavdeling til poliklinisk gruppe er vanskelig •Viderebehandling i kroppsbevissthetsgruppe kan ha vel så god effekt som dynamisk gruppeterapi Tidligere forestillinger utfordres?

15 ULLEVÅL PERSONLGIHETSPROSJEKT - UPP RANDOMISERT BEHANDLINGSSTUDIE Baseline 8 mnd 18 mnd 3 år 6 år Dagavd. 18 weeks Poliklinisk individual terapi Ingen instruksjoner mht teknikk, lengde eller intensittet Poliklinisk komb.beh Gruppe inntil 4 år Individual inntil 2,5 år KontrollgruppenEksperimentgruppen

16 UPP – PUBLIKASJONER MED KONSEKVENSER FOR VIDERE UTVIKLING  Arnevik E, Wilberg T, Urnes Ø, Johansen M, Monsen JT & Karterud S (2009). Psychotherapy for personality disorders: Short-term day hospital psychotherapy versus outpatient individual therapy – a randomized controlled study. European Psychiatry, 24(2), 71-78. Utnevnt til ”årets artikkel” av Peter Tyrer.  Arnevik E, Wilberg T, Urnes Ø, Johansen M, Monsen JT & Karterud S (2010). Psychotherapy for Personality Disorders: 18 Months' Follow-Up of the Ullevål Personality Project. Journal of Personality Disorders, 24(2), 188–203.  Gullestad F, Wilberg T, Johansen M, Urnes Ø, Karterud S. Is treatment in a day hospital step-down program superior to outpatient individual psychotherapy for patients with personality disorders? - Results from a randomized clinical trial comparing different modalities. Psychotherapy Research, I trykken  Gullestad, F., et al. Mentalization as moderator of effect of psychotherapeutic treatment for patients with personality disorders. Psychotherapy Research, I trykken.  Kvarstein E, Arnevik E, Halsteinli V, Gullestad FS, Karterud S, Wilberg T. Psychotherapy for personality disorders: Health service costs and three year outcome in a randomizedcontrolled trial. Innsendt

17 BETYDNINGEN AV BEDRE VITENSKAPELIG METODE – FORBEREDT PÅ OVERRASKELSER ? • Ikke forskjeller etter 8 mnd mellom de som fikk dagavdelingsbehandling og de som ble henvist til privatpraksis • Ikke forskjell i behandlingseffekt mellom eksperiment og kontrollgruppe etter 18 mnd • Kontrollgruppen signifikant bedre psykososial funksjon etter 3 år – •men særlig pasienter med lav mentaliseringsevne (RF) som har dårligere utbytte av kombinasjonsbehandlingen •unnvikende pasienter hadde dårligere forløp av psykososial funksjon i eksperimentbehandlingen Like store helsetjenestekostnader i begge grupper •Eksperimentbehandlingen dyrere, men kontrollgruppen bruker mer av andre tjenester

18 ENDRING I PSYKOSOSIAL FUNKSJON – GAF

19 ” WHAT WORKS FOR WHOM?” Nettverket nærmer seg forsiktig disse vitenskapelig og klinisk viktige spørsmålene •Stor variasjon i forløp av GAF over 5 år (Kvarstein & Karterud 2012). •Vet lite om hva som predikerer forløpet • Egenskaper ved pasienten, ved behandlingen, behandlingsprosesser • Hva er de avgjørende trekkene ved pasienten vi skal se etter? •Type og grad av mentaliseringssvikt? Type personlighetspatologi? • Hvordan skreddersy behandlingen? •Annen form for gruppeterapi?

20 HVORDAN FÅ TIL GODE BEHANDLINGSPROSESSER? Tema motoverføring  Røssberg JI, Karterud S, Pedersen G, Friis S. (2007). An empirical study of countertransference reactions toward patients with personality disorders. Comprehensive Psychiatry, 48, 225– 230.  Røssberg JI, Karterud S, Pedersen G & Friis S. (2008). Specific Personality Traits Evoke Different Countertransference Reactions: An Empirical Study. Journal of Nervous and Mental disease, 196(9), 702-708.  Rossberg JI, Karterud S, Pedersen G & Friis S. Psychiatric symptoms and countertransference feelings: An empirical investigation. Psychiatry Research, in press.

21 STRENGERE VITENSKAPELIG METODEKRAV FOR FREMTIDIG BEHANDLINGSFORSKNING Behandlingsmanualer Karterud, S., Bateman, A. Manual for mentaliseringsbasert terapi (MBT) og MBT vurderingsskala. Versjon individualterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk 2010. Karterud, S, Bateman, A. manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Gyldendal Akademisk, I trykken. Karterud, S., Bateman, A. Manual for mentaliseringsbasert psykoedukativ gruppeterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011

22 NETTVERKET En fasinerende utvikling av vitenskapelig og klinisk betydningsfull forskning Et dugnadsarbeid alle har grunn til å være stolte av Gratulerer med jubileet !


Laste ned ppt "HVA HAR VÆRT DE VIKTIGSTE VITENSKAPELIGE BIDRAGENE FRA NETTVERKET? THERESA WILBERG."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google