I følge kalenderen blir vi eldre, men fysiologisk eldes vi med ulik hastighet WHO ( International travel and health, 2007): ”Advanced age is not necessarily.

Presentasjon om: "I følge kalenderen blir vi eldre, men fysiologisk eldes vi med ulik hastighet WHO ( International travel and health, 2007): ”Advanced age is not necessarily."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 I følge kalenderen blir vi eldre, men fysiologisk eldes vi med ulik hastighet WHO ( International travel and health, 2007): ”Advanced age is not necessarily a contraindication for travel if the general health is good” Fysiologisk endring som fører til kronisk sykdom er hovedproblemet for eldre reisende

3 Endring i absorpsjon fra tarm/vev, metabolisme og utskillelse av medikamenter > tilpasning til høyder, varme og kulde Endring I kardiopulmonal funksjon > tilpasning i kaldt/varmt klima, flyreise og opphold høyt over havnivå Nedsatt nyrefunksjon, tørstfølelse, evne til perspirasjon og til perifer vasodiletasjon > tilpasning i varmt klima Økt følsomhet for hypotermi > tilpasning i kaldt klima Redusert magesyre og konstipasjon > “travellers diarrhoea” Redusert sensorisk, motorisk og perseptuelle evner, and syn > tilpasning til økt trafikk Nedsatt balanse, styrke og muskelkraft > fysisk utholdenhet Aldersrelaterte fysiologiske endringer som kan påvirke reisen

4 Eksisterende (kronisk) sykdom under reise Sverre Kjølstad, Europeiske Eksisterende sykdom (2001) Hjertesykdom16,7 % Lungebetennelse13,9 % Astma 8,3 % Muskel skjelett11,1 % Ulykker 9,7 % gjelder dog et begrenset antall tilstander som er vell definerte og som god kommunikasjon med behandlende lege lar seg forebygge

5 Aldring av immunsystemet (immunosenescence) - noen observasjoner: Bare ½ av europeiske 65 åringer viser detekterbart AB nivå mot tetanus- og difteritoxoid Sykdom det vaksineres mot kan bli mer alvorlig med økende alder (eks. hepatitis A) Vaksiner kan eventuelt gi alvorlige bivirkninger (serious adverse reactions) hos eldre ?: Gulfeber: Anbefales ikke over 60 – 65 år – SAE 2 (60-65 år)-3 ggr (> 70 år), MEN, data bygger kun på retrospektive us, dvs. Ingen årsakssammenheng Eldre kan være mer mottakelige overfor stammer av organismer fra fremmede områder enn hjemme (pen. res. pneumokokker & influenza) Leder K et al. Clin Infect Dis. 2001;33:1553-66 Cetron MS et al. RACIP. MMWR Recomm Rep. 2002;51:1-11

6 Immunologisk hukommelse Det ultimate mål for vaksinasjon er langvarig proteksjon med produksjon av B hukommelsesceller uten tidligere eksposisjon for et patogen “Priming” med en initial dose og “boosting” med dose(r) av samme vaksine

7 Immunologisk endring hos eldre Kovaiou RD. Exp Rev Mol Med. 2007;9:1-17 Reduced germinal centre responses: FDC development, B cell act and reduced Th response Decline in naive T cells (from thymus / bone marrow) Reduced induction of new memory T cells Reduced BM reservoir Reduced differentiation to plasma cells (PC) Reduced PC suvival Til idag har bekymringen vært uakseptable lave protektive antistoffnivåer hos eldre - både fra vaksine induksjon og naturlig sykdom Men man har observert at heller cellulær (T celle) enn humoral (B celle) respons til flere virus kan korrelere med proteksjon hos eldre (eks. manglende hepatitt B AB - response, men eksisterende beskyttelse) Immunosenescence

8 Derfor er først og fremst reduksjonen i den naïve T cell poolen og involusjon av germinalsentra kritisk for immunsystemet heller enn AS-nivåene, Også, makrofagers og dendritiske cellers antigenpresentationen kan hemmes av aldering Denne defekten i immunologisk hukommelse kan være spesielt alvorlig  ved smitte av “emerging diseases” (case-fatality > 50% for SARS, observert i personer over 50 år)  ved vaksinasjon av eldre med nye antigen (typhoid, yellow fever, hepatitis A and rabies virus - when travelling to the tropics) ?

9 Men, den faktiske erfaring med immunerespons (spesielt hos T celler og i lymfoid vev) og vaksineeffektivitet hos eldre er mangelfull ! Den inaktiverte influenzavaksinen: Antatt 65 år faller den til ca 30 % Bare en radomisert us (Govaert et al, 1994): > 60 år uten underliggende sykdom ble influenza redusert med 58 % (Ingen data om vaksinekomplikasjoner) I non-rand/retospektive studier: Redusert lungebetennelse og hospitalisering 18 – 52 % og død alle rsaker 27-70 % NB: Hvis ingen reduksjon av influenza og lungebetennelse maskert økt antall gamle over 85 år ? (spes involusjon av lymfatisk vev – Infuenza vaksinen avhengig av Thjelper celler til B cellene)

10 Hepatitt A: Få studier har undersøkt alders-relaterte repsonser til hepatitt A vaksinen hos personer > 65 år (Leder et al, 2001) Over-all beskyttende AS: 40 år 60 – 84 % Lavere AS nivå gir kortere proteksjons periode ? Hepatitt B: Beskyttende AS: 60 år ca 50 % (Andre FE, 1989) NB!!! Beskyttelse tross lave AS nivåer (T celle hjelp) Hepatitt A+B Meget immunogen oså hos eldre tross lave AS nivå ! Polysakkaridvaksiner korrelerer med IgM celle reservoir (T celle uavhengig) og gir ikke langvarig immunitet (5 år)

11 Strategies for improving vaccine efficacy have been proposed Thus, reduced intervals have been proposed (from 55 years of age quoted from recent Austrian guideline): Influenza vaccine > every year Pneumococcal (from 60 yrs), diphtheria, tetanus and pertussis > every 5th year Inactivated polio vaccine> every 10th year (Specific travel associated vaccines ?) (There are promising ongoing research on immune therapy and improved adjuvants) Live attenuated vaccines usually are highly immunogenic and lead to long-lived protection, in contrast to inactivated and subunit vaccines: