EUs tjenestedirektiv Innledning Stein Stugu De Facto Nei til EU – 8/2 - 2007.

Presentasjon om: "EUs tjenestedirektiv Innledning Stein Stugu De Facto Nei til EU – 8/2 - 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 EUs tjenestedirektiv Innledning Stein Stugu De Facto Nei til EU – 8/2 - 2007

2 Gjøre EU mer konkurransedyktig Lisboa-prosessen – EU, verdens mest konkurransedyktige økonomi L. Brittain: Lav lønn – et konkurransefortrinn som land som Portugal må få benytte Bakgrunn – de fire friheter, varer, kapital, mennesker og tjenester

3 Hensikten med direktivet Fri flyt av tjenester fungere for dårlig Tjenester – 70 % av økonomien i EU – Bare 15 % av all handel Målsetting – øke handelen med tjenester Hvem er tjent med økt handel med tjenester – Et klassespørsmål

4 Hvorfor reaksjoner Kombinasjonen av – Østutvidelsen – Grunnlovstraktaten – Tjenestedirektivet Bolkenstein (Frankenstein) – Opprinnelseslandprinsippet – Tilsvarende for varer -”Cassis de Dijon”

5 Østutvidelsen Større arbeidsvandring enn noen ventet Storbritannia – ventet 15 000 i året, fikk 600000 på to år Norge – flest i Norden på tross av overgangsreglene – Overgangsreglene historie når direktivet trer i kraft Allerede i dag – ingen oversikt

6 Hva betyr økt handel med tjenester Vi ser konsekvensene i dag – Økt sosial dumping – Lønnsvekst hotell og restaurant, 1,9 %, 3,6 % i industrien – Snekkere, 0,1 %, hele bygg og anlegg 4,1 % Dette er ved høykonjunktur, hva med lavkonjunktur?

7 Omfanget i Norge Leo Grünfeld, NUPI (2004) – Berører 40 % all norsk tjenesteeksport og 60 % av all norsk tjenesteimport – Vekst på ca. 10 % både i eksport og import Øvre grense import, nedre eksport Norge er liberalt, større konsekvenser lenger sør i Europa

8 Hvorfor enklere? Spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter – Også der kontroll er vanskeligst Hurtigskranker skal opprettes Direktivet og tiltak i hvert medlemsland skal evalueres, både før iverksettelse og hvert 3.år

9 Fra opprinnelsesland til rett til å yte tjenester Er direktivet dramatisk endret? Finn Arnesen (professor dr. juris 22/6 - 06): – …skiftet fra opprinnelseslandprinsipp til tjenesteytelsesrett er av konseptuel karakter. Det området der skiftet også har praktisk betydning, er i forhold til vertslandets mulighet til å håndheve sine krav i forhold til besøkende tjenesteytere. Gjennomgangen vil imidlertid vise at det er tvilsomt om det er adgang til å stille noen særlige krav utover dem som følger uttrykkelig av direktivet, slik at det kan virke som om endringen er av mer kosmetisk enn praktisk betydning.

10 LO sentralt endrer syn LO juridiske i mars 2006 om opprinnelseslandsprinsippet: ”Man kan nok stille spørsmål om realiteten i den nye bestemmelsen er vesentlig endret i forhold til kommisjonens forslag”.

11 Fri bevegelighet av tjenester - §16 16.1.Krav må begrunnes i: – offentlig orden – offentlig sikkerhet – folkehelse – vern av miljø

12 Fri bevegelighet av tjenester - §16 Snevrer inn handlingsrom – EU-domstolen har tidligere godtatt (definert som allmenne hensyn): – sosialpolitikk – forbrukervern – beskyttelse av kreditorer – nasjonal og historisk arv – forhindre urettferdige konkurranseforhold – vern av arbeidstakere og forbrukere

13 Egen ”forbudsliste” i Art. 16.2 Det er forbudt å stille krav om at midlertidige tjenesteytere skal – skal være etablert i landet – innhente forhåndsgodkjenning eller registrere seg på forhånd – ha eget kontor i landet – pålegges å ha identitetsbevis – kontraktsbestemmelser som hindrer eller begrenser selvstendiges rett til arbeid – bruke utstyr eller redskaper som ikke er begrunnet i helse og sikkerhet

14 Hvilke tiltak mot sosial dumping kan få problemer? ID –kort Anti – kontraktør klausul Opplysningsplikt utover dagens til sentralskattekontoret (SFU) Innsynsrett Autorisasjonsordning for leiefirmaer – Bare tjenester fra vikarbyråer unntatt- hvorfor?

15 Forholdet til arbeidsretten Gebhardts nedstemte forslag, artikkel 1,6: – Dette direktiv berører ikke de arbejdsretlige regler……i overensstemmelse med fællesskabsretten og national ret og praksis Vedtatt: – ….i overensstemmelse med national ret, der respekterer fællesskabsretten Nedstemt i 1.7: – Berører ikke retten til å forhandle, aksjoner m.m., særligt reglerne om forholdet mellem arbejdsmarkedets parter i medlemsstaterne

16 Problemer med kontroll Forholdet til utstasjoneringsdirektivet – Aksept av allmenngjorte tariffavtaler og regler for arbeidsmiljø betyr ikke at alle tiltak for å kontrollere dette er mulige Selv om forbud mot stedlig representant eller adresse i vertslandet er tatt ut er det uenighet om dette (Kommisjonen vs. Parlamentet) – Hvem avgjør resultatet?

17 Problemer med kontroll Forholdet til utstasjoneringsdirektivet – Aksept av allmenngjorte tariffavtaler og regler for arbeidsmiljø betyr ikke at alle tiltak for å kontrollere dette er mulige Selv om forbud mot stedlig representant eller adresse i vertslandet er tatt ut er det uenighet om dette (Kommisjonen vs. Parlamentet) – Hvem avgjør resultatet?

18 Utenlandske foretak – lite homogen gruppe Store utenlandske konsern – If Skadeforsikring – Conocophillips Norge Fagarbeider fra Litauen eller Polen ”Rørlegger” fra Jæren

19 Filial = utenlandske foretaket Filial/avdeling av et utenlandsk foretak er IKKE noen selvstendig rettssubjekt. Opphører det utenlandske foretaket opphører også filialen/avdelingen i Norge. Behov for datautveksling mellom hjemlandsregister og filialregister – Ingen datautveksling i dag – BRITE (Business Register Interoperability Throughout Europe)

20 Utenlandske foretak - hjemland 200320042005 2006 Totalbestan d i FR 1988327955637742 Litauen 6 (13)10 (45)27 (97)46 (144) Polen 6 (46)23 (133)61 (383) 118 (660) Sverige 699 (1795) 781 (2085) 875 (2374) 961 (2567)

21 Utenlandske foretak - hjemland 200320042005 2006 Totalbestand i FR 1988327955637742 Ant. foretak i Storbritannia 350119029384830 % andel av bestanden 17 %36 %53 %62 %

22 Konkursrytter fant smutthull Foto: Per Thrana ”Ved å opprette et selskap i Storbritannia med en avdeling i Norge kan Solberg, som har fire konkurser bak seg i renholdsbransjen, drive videre, skriver Dagens Næringsliv.” Publisert www.dn.no: 21.04.2005

23 Kontrollbestemmelser Artikkel 28.3: – Anmodning om informasjon og..kontroll….skal være behørig begrunnet, særlig ved å angi grunnen til anmodningen. Informasjonen som utveksles, skal bare benyttes i forbindelse med den sak det ble anmodet om slik informasjon for.

24 Fortsatt motstand i Europa Vedtatt mot 105 stemmer i EU-parlamentet –12 avholdende Fransk og belgisk fagbevegelse mot EPSU fortsatt skeptisk På tross av det – direktivet er forbedret: 1. Klarere hva slags sektorer som er unntatt 2. Utstasjoneringsdirektivet gitt forrang 3. Arbeidsrett unntatt Men begrensninger i 2 & 3

25 Sosiale tjenester EPSU: – On the issue of social services there is still much confussion. – …it tries to include some social services under the scope of the directive – EP yes vote for Services Directive increases need for balancing proposal on Public Services

26 Forholdet til offentlig sektor Avvist Gebhardt forslag, art. 2.2 (det som er unntatt fra direktivet): – Endre ”ikke-økonomiske tjenesteydelser af almen interesse” til ”tjenesteydelser af almen interesse” Eksempel – hjemmehjelptjenester (betraktning 33) Rekommunalisering? Domstolen avgjør

27 Direktivet er dynamisk Etter Parlamentets vedtak (febraur – 06) har Kommisjonen og Rådet foreslått: – at det løpende skal vurderes om unntatte områder kan tas inn i TD – at man skal komme med ytterligere forslag for å få tjenestemarkedet til å fungere bedre – at det det skal komme egne direktiver for offentlige tjenester mm

28 TD legges til grunn for nye vurderinger Ministerrådet ønsker at viktige områder skal vurderes på nytt i forhold til Tjenestedirektivet: – Utdanning – Energiforsyning – Vannforsyning – Post Foreligger postdirektiv – svært kontroversielt

29 Direktivet skal evalueres Alle land vurdere sin lovgivning Vurderes av de andre land og kommisjonen Særlig vurdering i forhold til artikkel 16 (spesifisert i artikkel 41, omhandles også i betraktning 74) Helt avgjørende for å forstå hvordan direktivet vil virke

30 Hva nå? Europeisk diskusjon må forstås på bakgrunn av at direktivet nå er vedtatt – Norge har fortsatt et valg Hvorfor haster det? – Direktivet er dynamisk – Både medlemslandene og kommisjonen skal vurdere konsekvenser – Hvis ikke ”veto” – norske regler bør gjennomgås i lys av hva EUs nasjoner gjør – Vaxholm m.m. vil få stor betydning for hvor store skadevirkningene kan bli

31 Bruk av ”veto” Bruk av reservasjonsretten åpner for forhandlinger Tydeliggjøre hva en er mot – Tiltakspakke mot sosial dumping – Hva er omfattet – jfr. uklar avgrensning mot offentlig sektor – Kan benytte oss av den uenigheten som ligger i EU, jfr. Gebhardt EØS-avtalen tilsier proporsjonalitet – norsk ”veto” vil ”ramme” tjenesteeksport – I et liberalistisk perspektiv større ulempe for Norge enn EU – Norge forbereder tjenesteeksport