Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås

Presentasjon om: "Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås"— Utskrift av presentasjonen:

1 Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås

2 Statsbudsjettet 2009 ”Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I tillegg skal ombudet håndheve den nye aktivitets- og rapporteringsplikten i loven mot etnisk diskriminering som også trer i kraft 1. januar På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til ombudet med 9 mill. kroner i 2009.” Likestillings- og diskrimineringsombudet

3 Formålet ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes”, jf. dtl. § 1 Ombudet arbeider for et likestilt samfunn. Den nye loven mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, har dette som et uttalt formål i § 1. LES. Tilgjengelighet for alle og ikke-diskriminering er viktige forutsetninger for at alle skal ha lik mulighet til sammfunnsdeltakelse. Å sikre deltakelse for alle handler både om demokrati og grunnleggende menneskerettigheter. Likestillings- og diskrimineringsombudet

4 Som dere vet veldig godt, er dette langt fra noe enestående eksempel!
Bildet er tatt av en ansatt ved ombudet, og er fra en universitetsbygning i Tyskland. Man ser her at funksjonshemmede har tilgang til bygget, men de kommer ikke inn hovedinngangen, der de uten funksjonshemming kommer inn. Isteden må personer i rullestol rulle rundt hele bygget, og gå inn søppelinngangen. Som dere vet veldig godt, er dette langt fra noe enestående eksempel! Likestillings- og diskrimineringsombudet

5 Lovens utgangspunkt Todelt Aktivitetsplikt for Diskriminering
Tilgjengelighet Aktivitetsplikt for Offentlige myndigheter Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven består av to deler: en diskrimineringsdel og en tilgjengelighetsdel. De to delene henger sammen, ved at manglende tilgjengelighet kan være å anse som diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Men samtidig kan det være snakk om diskriminering selv om det ikke har noe med universell utforming og tilgjengelighet å gjøre. For eksempel diskriminering i forbindelse med ansettelser og utestedsdiskriminering. Loven inneholder også en bestemmelse om aktivitetsplikt. I følge bestemmelsen skal offentlige myndigheter og privat virksomhet med mer enn 50 ansatte arbeide aktivt og planmessig for å fremme lovens formål. Likestillings- og diskrimineringsombudet

6 Endret begrep - nedsatt funksjonsevne
Funksjonshemmingen er et resultat av barrierer i samfunnet. Mål: Funksjonsnedsettelsen skal ikke føre til funksjonhemming. Det såkalte diskrimineringsgrunnlaget, det vil si de som er beskyttet, etter den nye loven er personer med ”nedsatt funksjonsevne”. Man har altså valgt å bytte ut begrepet funksjonshemming, fordi man mente at begrepet var uheldig. En person med nedsatt funksjonsevne vil ikke være funksjonshemmet dersom samfunnet er tilrettelagt. Funksjonshemming er dermed situasjonen som oppstår i det individet med nedsatt funksjonsevne møter barrierer i samfunnet. For eksempel vil ikke en person i rullestol være funksjonshemmet dersom det er mulighet for å bruke heis. Hva som ligger i nedsatt funksjonsevne er ikke definert i loven, og departementet har ikke ønsket at spørsmålet om nedsatt funksjonsevne skal bli en ”sak i saken”. Det avgjørende skal være den diskriminerende handlingen, og ikke hvorvidt personen har nedsatt funksjonsevne eller ikke. I forarbeidene er imidlertid nedsatt funksjonsevne defineres som ”tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner”. Likestillings- og diskrimineringsombudet

7 Nedsatt funksjonsevne
Kan være nedsatte fysiske funksjoner nedsatte psykiske funksjoner nedsatte kognitive funksjoner Avgrensning mot bagatellmessige og forbigående forhold. Så når har man nedsatt funksjonsevne? I forarbeidene har man kategorisert nedsatt funksjonsevne på følgende måte: Nedsatte fysiske funksjoner, nedsatte psykiske funksjoner og nedsatte kognitive funksjoner. Hva som ligger i de ulike begrepene, kan nok dere mye bedre enn oss. Nedsatte fysiske funksjoner kan typisk være nedsatt bevegelsesfunksjoner, synsfunksjoner og hørselsfunksjoner. Nedsatte psykiske funksjoner kan omfatte psykiske lidelser, som for eksempel depresjoner. Nedsatte kognitive funksjoner, vil typisk være nedsatt evne til kunnskapservervelse, nedsatt hukommelsesevne eller språkvansker. Adhd og dysleksi faller innunder denne gruppen. MEN altså, dette er ikke juridiske begrep. Dette er bare en måte å systematisere ulike funksjonsnedsettelser på. Som sagt er ikke begrepet nedsatt funksjonsevne definert i loven. I forarbeidene er det imidlertid presisert at begrepet ikke omfatter bagatellmessige eller forbigående forhold. For eksempel vil ikke et brukket ben være omfattet. Likestillings- og diskrimineringsombudet

8 Diskriminering Direkte og indirekte diskriminering Trakassering
”…funksjonshemming som er nedsatt, antas være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt” Diskriminering på grunn av tilknytning Trakassering Instruks Gjengjeldelse Positiv særbehandling Diskrimineringsdelen i loven følger mønsteret til de andre diskrimineringslovene. Loven forbyr for det første direkte og indirekte diskriminering, og den forbyr ikke bare diskriminering på grunn av funksjonsevne som ER nedsatt. Også funksjonsevne som antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, omfattes. Det betyr altså at diskrimineringsgrunnlaget favner vidt. For eksempel vil man kunne antas å ha nedsatt funksjonsevne dersom man er overvektig og ikke får en jobb fordi arbeidsgiveren antar at vedkommende vil få hjerte- og karsykdommer. Overvektige i seg selv er nemlig som utgangspunkt ikke beskyttet. Dette betyr jo at mange potensielt vil være beskyttet av den nye loven, og det blir spennende å se hvordan grensene trekkes opp etter hvert. Også diskriminering på grunn av tilknytning til personer med nedsatt funksjonsevne omfattes. For eksempel hvis en mor eller far blir dårlig behandlet på arbeidsplassen fordi hun eller han har et barn med nedsatt funksjonsevne, eller dersom man nektes inngang på et utested fordi man er i følge med en venn med nedsatt funksjonsevne. Ellers forbyr loven trakassering, instruks om diskriminering og gjengjeldelse, og den har bestemmelser om positiv særbehandling. Dette er etter samme mønster som de andre diskrimineringslovene. Likestillings- og diskrimineringsombudet

9 En nyhetssak i Aftenposten nettopp illustrerer en mulig diskrimineringssak. Saken handlet om en fengselsbetjent fra Bergen. Mannen har diabetes 1, og sykdommen har ikke medført noen problemer i arbeidet. Men da betjenten ønsket utdannelse, og søkte seg inn på fengselsskolen, fikk han avslag. Begrunnelse: Han hadde diabetes 1. Likestillings- og diskrimineringsombudet

10 Restaurant – førerhund
Eksempel på indirekte diskriminering. Forbudet på denne restauranten er et nøytralt forbud, men det fører til at blinde med førerhund ikke kan besøke restauranten. Dette er et typisk eksempel på indirekte forskjellsbehandling etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet

11 Unntak fra forbudet mot direkte og indirekte forskjellsbehandling, jf § 4 fjerde ledd
Forskjellsbehandling er tillatt dersom saklig formål nødvendig ikke uforholdsmessig inngripende Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke Ifølge § 4 er en forskjellsbehandling tillatt dersom den er nødvendig for å nå et saklig formål og den ikke er uforholdsmessig inngripende. Interesseavveining. Også dette er i tråd med de øvrige diskrimineringslovene, som har tilsvarende unntaksbestemmelser. Likestillings- og diskrimineringsombudet

12 Tilgjengelighet Plikt til universell utforming
Manglende universell tilrettelegging er diskriminering Plikt til individuell tilrettelegging Manglende individuell tilrettelegging er diskriminering Som nevnt er diskriminerings- og tilgjengelighetsdelen todelt, og den andre delen er tilgjengelighet. Loven inneholder en plikt både til universell utforming (eller generell tilrettelegging), og en plikt til individuell tilrettelegging. Det som er interessant for ombudet er at manglende universell utforming og generell tilrettelegging er å anse som diskriminering. Dette blir en ny, spennende og utfordrende del for ombudet å håndheve. Likestillings- og diskrimineringsombudet

13 Pliktsubjektene offentlige (virksomhet), og privat virksomhet
rettet mot allmennheten Eks: Skoler, sykehus, trygdekontorer, fritidsklubber, idrettsanlegg og kulturbygg Arbeidsplasser generelt ikke omfattet, avgjørende om publikumsrettet Borettslag, boligsameier og liknende – anses ikke som rettet mot almennheten NB Det er virksomheten som er ansvarlig for å tilrettelegge – virksomheter som driver i leide lokaler kan ikke fraskrive seg ansvaret Likestillings- og diskrimineringsombudet

14 Universell utforming ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsninger i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig”, jf. dtl. § 9 annet ledd. Universell utforming er en rettslig standard, kravene kan endres over tid, for eksempel som følge av teknologisk utvikling Likestillings- og diskrimineringsombudet

15 Virksomhetens alminnelige funksjon
Konkret vurdering Fysiske forhold som er nødvendige for å benytte tilbudet Eks: en restaurants alminnelige funksjon servering av mat og drikke ved bord mot betaling. Inkluderer også tilgang til toalett, mens kjøkken, lager og personalrom faller utenfor et transportmiddels alminnelige funksjon forutsetter mulighet til av og påstigning, billettkjøp og informasjon om stoppesteder en klesbutikks alminnelige funksjon forutsetter tilgang til der klærne henger, prøverom og kasse for betaling Likestillings- og diskrimineringsombudet

16 Brudd på plikten - diskriminering
”Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten”, jf. dtl. § 9 tredje ledd.” ”Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering”, jf. dtl. § 9 fjerde ledd Likestillings- og diskrimineringsombudet

17 Uforholdsmessig byrde - vurderingen
Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer Likestillings- og diskrimineringsombudet

18 Uforholdsmessig byrde - vurderingen
Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer Hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art De nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen Virksomhetens ressurser Sikkerhetsmessige hensyn Vernehensyn Likestillings- og diskrimineringsombudet

19 Andre bestemmelser IKT - tilgjengelighet først i kraft senere – håndheves av DIFI Nye transportmidler – fra Eldre transportmidler – ingen tidsfrister Plan- og bygningsloven Nye bygg Eldre bygg Eksisterende bygninger- skrittvis og prioritert tilnærming til oppgradering av eksisterende bygninger. Begrunnelse: utfordringene er store og det må foretas prioriteringer både når det gjelder hvilke bygningskategorier som skal oppgraderes og når universell utforming skal være gjennomført. Krav til de enkelte byningskategorier vil bli fastsatt i egne forskrifter med tidsfrister for oppgraderinger Skal følges opp innenfor rammen av plan- og bygningsloven Men: Virksomhetens Brudd på plikten til generell tilrettelegging etter § 9 skal kunne vurderes på hvilket som helst tidspunkt! Dvs ombudet skal vurdere diskriminering knyttet til manglende tilrettelegging av bygninger, anlegg og uteområder rettet mot almennheten Likestillings- og diskrimineringsombudet

20 Ombudets ”roller” Lovhåndhever Pådriver Veilede Informasjonsarbeid
Hvilke roller og oppgaver ombudet skal ha, følger av diskrimineringsombudsloven. Her er det bestemt at ombudet skal være lovhåndhever, pådriver, at det skal gis veiledning og informasjonsarbeid. Likestillings- og diskrimineringsombudet

21 Lovhåndheverrollen Behandle enkeltsaker SAFO og organisasjonene
Objektiv lovhåndhever Påpeke lovens utilstrekkelighet Premisser i uttalelser – gi tydelige signaler til samfunnet Aktivitetsplikten SAFO og organisasjonene Fremme saker for ombudet Være partsrepresentant for medlemmer Være kompetansesentre Når det gjelder håndheving av den nye loven, ser vi at det byr på enkelte utfordringer for ombudet. Det blir mange nye problemstillinger å sette seg inn i, og da spesielt når det gjelder tilgjengelighetsdelen. Ifølge loven vil det ikke være en plikt til å tilrettelegge dersom tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde, skal det blant annet ses hen til de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen. Dette blir utfordrende for ombudet å vurdere. Skal vi hente inn bistand fra ingeniører? At organisasjonene kan være partsrepresentant betyr at de legger saken til rette for ombudet på medlemmenes vegne, som en advokat som tilrettelegger saken for retten. Dette sparer ombudet for en del arbeid og det vil være større sjanse for å vinne frem hvis saken er skikkelig tilrettelagt. Som kompetansesenter vil organisasjonene ha kompetanse til å vurdere hvilke saker som bør fremmes og hvilke saker som bør la ligge. Likestillings- og diskrimineringsombudet

22 Eksempel på saker ADHD-saken Arbeidstaker med ADHD oppsagt
Klaget på oppsigelsen – hevdet å være diskriminert på grunn av manglende tilrettelegging Hadde opplyst til arbeidsgiver at han hadde ADHD, men at han var medisinert Arbeidsgiver gjorde lite for tilretteleggingen Konklusjon – diskriminering på grunn av manglende tilrettelegging Nemnda kom til samme konklusjon som ombudet Noen eksempler på lovhåndheverrollen – her er eksempler på noen enkeltsaker. Ombudet fikk mange henvendelser før 1. januar fra folk som ønsket å komme med saker til oss på nyåret. Fram til 1. januar 2009 har funksjonshemmede bare vært beskyttet mot diskriminering i arbeidslivet, og ombudet har dessverre mottatt få saker om diskriminering av funksjonshemmede. ”Dessverre” fordi det er all grunn til å tro at funksjonshemmede utsettes for diskriminering i arbeidslivet. En mulig årsak til at ombudet har fått så få saker, er manglende kunnskap om det diskrimineringsvernet som eksisterer. Forhåpentligvis kan den nye loven bidra til lå spre kunnskap, slik at vi også får flere saker om funksjonshemmede og arbeid. Fra 2006 og fram til nå har ombudet bare behandlet en klagesak om diskriminering på grunn av funksjonshemming, og dette er den såkalte ADHD-saken. Likestillings- og diskrimineringsombudet

23 Etter 1. januar 2009 DTL loven omtalt i mer enn 180 artikler i løpet av de første 16 dagene i januar 41 veiledningssaker 16 klagesaker Likestillings- og diskrimineringsombudet

24 Henvendelser om DTL i 2009 Likestillings- og diskrimineringsombudet

25 Adkomst til bolig Henvendelse vedrørende en bom satt opp på borettslagets område slik at den forhindret drosjer fra å hente en bevegelseshemmet mann ved inngangsdøren. Sameie med bom som holdes stengt på kvelds- og nattestid, alle beboere har nøkkel, men bommen er tung og står i en oppover bakke, noe som medfører at rullestolsbrukere ikke klarer å åpne den på eget hånd. Likestillings- og diskrimineringsombudet

26 Arbeidsliv A har matallergi (cøliaki), men kantinen i bedriften han jobber vil ikke merke hvilke matvarer som er glutenfritt. Et styremedlem i en bevegelse ble bedt om å trekke seg da han hadde cp og talevansker. Spørsmål om manglende tilrettelegging for hørselshemmet lærling. Likestillings- og diskrimineringsombudet

27 Skole/utdanning To henvendelser i forbindelse med skolefruktordningen og barn som er allergiske mot sitrusfrukter. Kantine ikke tilrettelagt for elev i rullestol. Eleven må sitte alene i klasserommet når vedkommende spiser lunsj. Likestillings- og diskrimineringsombudet

28 Likestillings- og diskrimineringsombudet

29 Manglende tilgjengelighet på offentlige kontorer
Klage på Ballangen Rådhus. Mangler heis til 2.etj hvor blant annet kommunestyret, formannskapet og ordføreren holder til. Lokalene brukes også som valglokaler Henvendelse fra en rullestolbruker i Meløy, ville gjøre LDO oppmerksom på at legekontorer og mange andre offentlige kontorer i hans kommune er utilgjengelige for rullestolsbrukere Henvendelse fra kommune vedrørende et legekontor i annen etasje uten heis. Likestillings- og diskrimineringsombudet

30 Forsikring En person fikk ikke barneforsikring for sin datter som har ADD. Retningslinjer utarbeidet av Nemnda for helsevurdering (NHV). Spørsmål: er dette en saklig grunn? Ombudet har hatt flere saker som gjelder forsikringsbransjen når det gjelder de andre diskrimineringsgrunnlagene Ny nemnd som har kompetanse til å vurdere avslag, men ikke operativ ennå. Skyldes at ikke får oppnevnt leger.. Likestillings- og diskrimineringsombudet

31 Virksomheter – butikker/restauranter
Reklameskilter på hyller i Rimi forretninger, og bruk av gitter ved stengetid. Klage fra person med nedsatt bevegelsesevne, vedrørende en klesforretnings ”policy” om ikke å ha stoler i prøverommet. NHF har klaget inn ni ulike virksomheter. Klagene gjelder manglende universell utforming av hovedinngangen ut mot Karl Johan Klagesakene fra NHF er under behandling, ombudet har sendt ut brev til alle virksomhetene, har begynt å få inn svar. Likestillings- og diskrimineringsombudet

32 NHF har klaget inn ni ulike virksomheter
NHF har klaget inn ni ulike virksomheter. Klagene gjelder manglende universell utforming av hovedinngangen ut mot Karl Johan Klagesakene fra NHF er under behandling, ombudet har sendt ut brev til alle virksomhetene, har begynt å få inn svar. Likestillings- og diskrimineringsombudet

33 Likestillings- og diskrimineringsombudet

34 Pådriverrollen Påpeke behovet for forbedringer i lovverk mv.
Påvirkningsarbeid Arbeide med aktivitetsplikten SAFO og organisasjonene Informasjon til ombudet Samarbeid i påvirkningsarbeidet? Utnytte kompetanse i ulike organisasjoner Etter denne gjennomgangen av de sakene vi har fått i tråd med vår lovhåndheverrolle vil jeg gå tilbake til ombudets andre roller Ved siden av lovhåndheverrollen er altså pådriverrollen en svært viktig oppgave for ombudet. LES. Samarbeid i påvirkningsarbeidet innebærer at det noen ganger kan være hensiktsmessig at ombudet fremmer en sak overfor for eksempel myndighetene, mens det andre ganger kan være hensiktsmessig at organisasjonene gjør det. Det vil for eksempel kunne være forskjellg hvor man har gode kontakter. Skal en sak avgjøres i Stortinget vil det være viktig å ha gode kontakter der, og det vil være hensiktsmessig at den med ”best” kontakter fremmer saken. Likestillings- og diskrimineringsombudet

35 Påvirkning/innflytelse gjennom samarbeid mellom organisasjonene og ombudet
Sentrale myndigheter og Stortinget Media Allmennheten Funksjonshemmedes råd LDO og de enkelte organisasjoner kan være rådenes ”forlengede arm” Aktivitetsplikten Fremme saker for domstolene Ang funksjonshemmedes råd: Disse har en viktig funksjon i kommunene ved at de kan Får saksbehandlingen i kommunen lagt opp slik at rådet får delta tidlig i utredning og planlegging Bidra med kunnskap til politikere og beslutningstakere Øve påtrykk for gode løsninger for funksjonshemmede overfor politikere Være en arena for drøftning Å sette dagsorden Samarbeide med andre råd Rådene har særskilt ansvar for skoler og barnehager Reguleringsplaner Aktivitetsplikten Legge til rette for funksjonshemmedes Det er viktig at organisasjonene skolerer de medlemmene som sitter i disse rådene slik at disse kan gjøre en skikkelig jobb. Påvirke kommunenes saksbehandling Problemet er nemlig at kommunenes vedtak bare kan klages inn for fylkesmannen. Man kan riktignok klage til ombudet på grunn av diskriminering i ettertid, men vedtaket står med mindre kommunen følger vår uttalelse. Verken ombudet eller nemnda kan sette et kommunens eller fylkesmannens vedtak til side. Vi kan bare skrive en uttalelse, som ikke er rettslig bindende. På den annen side kan man si at det å ikke følge ombudets eller nemndas uttalelser vil være i strid med god forvaltningsskikk. Og både kommunene og fylkesmannen plikter å følge god forvaltningsskikk. Likestillings- og diskrimineringsombudet

36 Aktivitetsplikten Utgangspunkt – organisasjonene vet hvor skoen trykker Aktivitetspliktens innhold – utformes gjennom ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis Må konkretiseres Viktig at ombudet får saker – gir mulighet til å fastsette krav til aktivitetsplikt Organisasjonene – hvilke krav bør stilles til de som har aktivitetsplikt? Prøve disse kravene for ombudet gjennom enkeltsaker Som nevnt tidligere er det en bestemmelse om aktivitetsplikt i den nye loven. Denne vil bli et viktig verktøy både for ombudet og for SAFO. Likestillings- og diskrimineringsombudet

37 Domstolene Lite rettspraksis på område
Organisasjonene som partsrepresentant – ombudet som partshjelper Vurdere nøye hvilke saker som bringes inn for retten – vurdere saken sammen med ombudet før den bringes inn for retten? Det er svært lite rettspraksis på diskrimineringsområdet, og dette kan sies å være uheldig. Selv om ombudet er et reelt alternativ til domstolsbehandling, er det viktig at enkelte saker også går til domstolene. Dette er viktig for rettsutviklingen, siden avgjørelser fra domstolene har stor gjennomslagskraft. Organisasjonene kan ha mulighet til å bringe saker inn for domstolene, og det er viktig at organisasjonene er obs på dette. Nina Tveter-saken: Hn fikk beskjed om at det var hennes funksjonsnedsettelse (hun var blind) som var årsaken til at hun ikke fikk en stilling. Både tingretten og lagmannsretten kom til at hun ikke var blitt diskriminert. Grunnen var at funksjonsnedsettelsen bare var en vikarierende forklaring. Den reelle forklaring var at flere av lærerne på skolen hadde samarbeidsproblemer med Tveter og at hun ble oppfattet som en bråkmaker. Organisasjonene kan be om partshjelp fra ombudet i saker for domstolen. Ombudet vil også kunne delta i drøftelser forut for stevning – i rollen som partshjelper – når det skal vurderes om en sak skal bringes inn for domstolene. Ombudet kan også opptre som ”rettens venn” under en rettsak, ved at ombudet kan gi skriftlige innlegg om diskrimineringsrettslige spørsmål og belyse saken fra et objektivt ståsted. Likestillings- og diskrimineringsombudet

38 Likestillings- og diskrimineringsombudet
Kontaktinformasjon Likestillings- og diskrimineringsombudet Grensen 5 OSLO Likestillings- og diskrimineringsombudet