Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås."— Utskrift av presentasjonen:

1 Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås

2 Likestillings- og diskrimineringsombudet Statsbudsjettet 2009 ”Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I tillegg skal ombudet håndheve den nye aktivitets- og rapporteringsplikten i loven mot etnisk diskriminering som også trer i kraft 1. januar På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til ombudet med 9 mill. kroner i 2009.”

3 Likestillings- og diskrimineringsombudet Formålet ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes”, jf. dtl. § 1

4 Likestillings- og diskrimineringsombudet

5 Lovens utgangspunkt Todelt –Diskriminering –Tilgjengelighet Aktivitetsplikt for –Offentlige myndigheter –Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte

6 Likestillings- og diskrimineringsombudet Endret begrep - nedsatt funksjonsevne Funksjonshemmingen er et resultat av barrierer i samfunnet. Mål: Funksjonsnedsettelsen skal ikke føre til funksjonhemming.

7 Likestillings- og diskrimineringsombudet Nedsatt funksjonsevne Kan være –nedsatte fysiske funksjoner –nedsatte psykiske funksjoner –nedsatte kognitive funksjoner Avgrensning mot bagatellmessige og forbigående forhold.

8 Likestillings- og diskrimineringsombudet Diskriminering Direkte og indirekte diskriminering –”…funksjonshemming som er nedsatt, antas være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt” –Diskriminering på grunn av tilknytning Trakassering Instruks Gjengjeldelse Positiv særbehandling

9 Likestillings- og diskrimineringsombudet

10 Restaurant – førerhund

11 Likestillings- og diskrimineringsombudet Unntak fra forbudet mot direkte og indirekte forskjellsbehandling, jf § 4 fjerde ledd Forskjellsbehandling er tillatt dersom –saklig formål –nødvendig –ikke uforholdsmessig inngripende –Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke

12 Likestillings- og diskrimineringsombudet Tilgjengelighet Plikt til universell utforming –Manglende universell tilrettelegging er diskriminering Plikt til individuell tilrettelegging –Manglende individuell tilrettelegging er diskriminering

13 Likestillings- og diskrimineringsombudet Pliktsubjektene offentlige (virksomhet), og privat virksomhet rettet mot allmennheten

14 Likestillings- og diskrimineringsombudet Universell utforming ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsninger i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig”, jf. dtl. § 9 annet ledd.

15 Likestillings- og diskrimineringsombudet Virksomhetens alminnelige funksjon Konkret vurdering Fysiske forhold som er nødvendige for å benytte tilbudet

16 Likestillings- og diskrimineringsombudet Brudd på plikten - diskriminering ”Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten”, jf. dtl. § 9 tredje ledd.” ”Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering”, jf. dtl. § 9 fjerde ledd

17 Likestillings- og diskrimineringsombudet Uforholdsmessig byrde - vurderingen Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på –Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer

18 Likestillings- og diskrimineringsombudet Uforholdsmessig byrde - vurderingen Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på –Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer –Hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art –De nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen –Virksomhetens ressurser –Sikkerhetsmessige hensyn –Vernehensyn

19 Likestillings- og diskrimineringsombudet Andre bestemmelser IKT - tilgjengelighet først i kraft senere – håndheves av DIFI Nye transportmidler – fra Eldre transportmidler – ingen tidsfrister Plan- og bygningsloven –Nye bygg –Eldre bygg

20 Likestillings- og diskrimineringsombudet Ombudets ”roller” Lovhåndhever Pådriver Veilede Informasjonsarbeid

21 Likestillings- og diskrimineringsombudet Lovhåndheverrollen Behandle enkeltsaker –Objektiv lovhåndhever –Påpeke lovens utilstrekkelighet –Premisser i uttalelser – gi tydelige signaler til samfunnet –Aktivitetsplikten SAFO og organisasjonene –Fremme saker for ombudet –Være partsrepresentant for medlemmer –Være kompetansesentre

22 Likestillings- og diskrimineringsombudet Eksempel på saker ADHD-saken –Arbeidstaker med ADHD oppsagt –Klaget på oppsigelsen – hevdet å være diskriminert på grunn av manglende tilrettelegging –Hadde opplyst til arbeidsgiver at han hadde ADHD, men at han var medisinert –Arbeidsgiver gjorde lite for tilretteleggingen –Konklusjon – diskriminering på grunn av manglende tilrettelegging –Nemnda kom til samme konklusjon som ombudet

23 Likestillings- og diskrimineringsombudet DTL loven omtalt i mer enn 180 artikler i løpet av de første 16 dagene i januar 41 veiledningssaker 16 klagesaker Etter 1. januar 2009

24 Likestillings- og diskrimineringsombudet Henvendelser om DTL i 2009

25 Likestillings- og diskrimineringsombudet Adkomst til bolig Henvendelse vedrørende en bom satt opp på borettslagets område slik at den forhindret drosjer fra å hente en bevegelseshemmet mann ved inngangsdøren. Sameie med bom som holdes stengt på kvelds- og nattestid, alle beboere har nøkkel, men bommen er tung og står i en oppover bakke, noe som medfører at rullestolsbrukere ikke klarer å åpne den på eget hånd.

26 Likestillings- og diskrimineringsombudet Arbeidsliv A har matallergi (cøliaki), men kantinen i bedriften han jobber vil ikke merke hvilke matvarer som er glutenfritt. Et styremedlem i en bevegelse ble bedt om å trekke seg da han hadde cp og talevansker. Spørsmål om manglende tilrettelegging for hørselshemmet lærling.

27 Likestillings- og diskrimineringsombudet Skole/utdanning To henvendelser i forbindelse med skolefruktordningen og barn som er allergiske mot sitrusfrukter. Kantine ikke tilrettelagt for elev i rullestol. Eleven må sitte alene i klasserommet når vedkommende spiser lunsj.

28 Likestillings- og diskrimineringsombudet

29 Manglende tilgjengelighet på offentlige kontorer Klage på Ballangen Rådhus. Mangler heis til 2.etj hvor blant annet kommunestyret, formannskapet og ordføreren holder til. Lokalene brukes også som valglokaler Henvendelse fra en rullestolbruker i Meløy, ville gjøre LDO oppmerksom på at legekontorer og mange andre offentlige kontorer i hans kommune er utilgjengelige for rullestolsbrukere Henvendelse fra kommune vedrørende et legekontor i annen etasje uten heis.

30 Likestillings- og diskrimineringsombudet Forsikring En person fikk ikke barneforsikring for sin datter som har ADD. Retningslinjer utarbeidet av Nemnda for helsevurdering (NHV).

31 Likestillings- og diskrimineringsombudet Virksomheter – butikker/restauranter Reklameskilter på hyller i Rimi forretninger, og bruk av gitter ved stengetid. Klage fra person med nedsatt bevegelsesevne, vedrørende en klesforretnings ”policy” om ikke å ha stoler i prøverommet.

32 Likestillings- og diskrimineringsombudet

33

34 Pådriverrollen Påpeke behovet for forbedringer i lovverk mv. Påvirkningsarbeid Arbeide med aktivitetsplikten SAFO og organisasjonene –Informasjon til ombudet –Samarbeid i påvirkningsarbeidet? –Utnytte kompetanse i ulike organisasjoner

35 Likestillings- og diskrimineringsombudet Påvirkning/innflytelse gjennom samarbeid mellom organisasjonene og ombudet Sentrale myndigheter og Stortinget Media Allmennheten Funksjonshemmedes råd –LDO og de enkelte organisasjoner kan være rådenes ”forlengede arm” Aktivitetsplikten Fremme saker for domstolene

36 Likestillings- og diskrimineringsombudet Aktivitetsplikten Utgangspunkt – organisasjonene vet hvor skoen trykker Aktivitetspliktens innhold – utformes gjennom ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis Må konkretiseres Viktig at ombudet får saker – gir mulighet til å fastsette krav til aktivitetsplikt Organisasjonene – hvilke krav bør stilles til de som har aktivitetsplikt? Prøve disse kravene for ombudet gjennom enkeltsaker

37 Likestillings- og diskrimineringsombudet Domstolene Lite rettspraksis på område Organisasjonene som partsrepresentant – ombudet som partshjelper Vurdere nøye hvilke saker som bringes inn for retten – vurdere saken sammen med ombudet før den bringes inn for retten?

38 Likestillings- og diskrimineringsombudet Kontaktinformasjon Likestillings- og diskrimineringsombudet Grensen 5 OSLO


Laste ned ppt "Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google