Kjell Erik Øie Statssekretær

Presentasjon om: "Kjell Erik Øie Statssekretær"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjell Erik Øie Statssekretær 02.04.08
Hvilke mål har Regjeringen med universell utforming – og hvordan få alle med på det? Innlegg på Finnmark fylkeskommunes konferanse om universell utforming Kjell Erik Øie Statssekretær

2 Mitt utgangspunkt: I de siste dagene har jeg: Reist med fly Tatt heis
Lest aviser Kjørt bil Skrevet på PC Gått ut av en drosje og inn på hotellet her Det har jeg gjort med den største selvfølge

3 Hva gjør regjeringen Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
Ny handlingsplan for tilgjengelighet Indikatorer på tilgjengelighet Jobber med ratifisering av FN konvensjonen Ny samlet lov mot diskriminering

4 Alle skal med Universell utforming handler om hvordan vi skal skape et samfunn der alle skal med For å få det til må vi ha et likestillingsperspektiv og et antidiskrimineringsperspektiv Mennesker med nedsatt funksjonsevnes deltagelse i samfunnet er avhengig av hvordan samfunnet klarer å bygge ned barrierer og å legge til rette for å kompensere for funksjonsnedsettelsen

5 Hva mener vi med universell utforming?
Omgivelsene våre skal utformes slik at de kan brukes av alle på en likestilt måte. Hovedløsningene for bygninger, transport, uteområder og IKT skal være slik at så mange som mulig kan bruke dem. Vi vil at alle skal kunne bruke den samme inngangen til bygninger og transportmidler, bevege seg mest mulig fritt og trygt i utemiljøet og anvende de samme nettsidene. Dette skal skje med minst mulig spesialutstyr og særløsninger for enkeltgrupper. Universell utforming skal, så langt som mulig, ivareta behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder funksjonsnedsettelser i forhold til blant annet bevegelse, syn, hørsel og forståelse (kognitive funksjonsnedsettelser). Det vil være tilfeller hvor universell utforming ikke kan dekke alles behov. Da må vi bruke andre virkemidler.

6 Regjeringens hovedmål for bærekraftig og sosial utvikling er:
Regjeringen vil videreutvikle de sosiale og økonomiske kjennetegn ved vårt samfunn som støtter opp under arbeidet med bærekraftig utvikling. Regjeringen vil styrke fellesskapsløsningene og bidra til at samfunnets samlede verdier overlates til kommende generasjoner i like god eller bedre stand enn vi overtok dem. For å oppnå dette sier regjeringen blant annet: Regjeringen vil at produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.

7 Universell utforming er viktig for oss som samfunn
Retter seg mot mennesker med nedsatt funksjonsevne Er en fordel for de fleste av oss Er nødvendig av hensyn til den demografiske utviklingen Er samfunnsøkonomisk lønnsomt Vi har gjennom FN forpliktet oss

8 Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven
Bygger på Syseutvalgets utredning Inkluderer samferdsel, bygg og IKT Universell utforming står sentralt

9 Universell utforming i loven:
”Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig” Universell utforming innføres som rettslig standard Brudd på plikten til universell utforming er å anse som diskriminering - likestillings – og diksrimineringsombudet

10 Sektorlovgivningen blir viktig
Ny plan – og bygningslov Sektorlovgivningen for transport

11 Spesielle områder: Aktivitets – og rapporteringsplikt
Varer og tjenester Generell tilretteleggingsplikt

12 Kostnader knyttet til universell utforming
Gamle synder kan koste mye Nye tiltak koster lite

13 Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet
Bygge oppunder loven Sentrale områder vil bli: bygg, uteområder, transport, IKT og arbeid Tydelig kommunefokus Ta innover seg funnene etter riksrevisjonens hovedanalyse av adgangen til samfunnslivet for personer med nedsatt funksjonsevne i løpet av 2008

14 Hvordan få alle med Et spørsmål om kunnskap og om holdninger
Undersøkelser viser at mange er positive Sektorlovgivningen blir viktig Lov om offentlig anskaffelse Sanksjonssystemet blir viktig Standarder må utvikles Holde fast ved paradigmeskiftet (fra helse og sosial til likestilling)