Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Langt igjen ”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor” Toril Heggen Munk Nestleder.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Langt igjen ”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor” Toril Heggen Munk Nestleder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Langt igjen ”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor” Toril Heggen Munk Nestleder

2 Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1950) Fakta

3 Fordi det er best for dem!

4 Seniorrådgiver Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter Skolene tar ut elever som bråker eller trekker ned skolenes resultater. Som regel heter det at det skjer til elevenes beste, sier Nergaard. (ANB-NTB) Oslo (ANB-NTB): Flere elever begynner på spesialskoler og i spesialklasser. Publisert :53 Oppdatert :57 skriver Kommunal Rapport på sine nettsider. Fakta

5 For å møte kravet om et tilfredsstillende kunnskapsnivå i skolen får spesialpedagogikken i oppgave å utføre seleksjon. Dette indikerer at det eksisterer spesialpedagogisk praksis i skolen som imøtekommer lærernes og skolens behov like mye som elevenes behov (Nordahl 2000). Fakta

6 • På 1990-tallet ble de statlige spesialskolene nedlagt. • Et viktig prinsipp i den nye tankegangen er normalisering. (St.meld. nr. 88 ( )) Fakta

7 Fra 1997 ble tanken om en inkluderende skole lansert gjennom et læreplanverk som understreket at ”elevar med særskilde opplæringsbehov skal ta del i det sosiale, faglege og kulturelle fellesskapet på ein likeverdig måte” (KUF 1996). Fakta

8 Forskarane hevdar at sambandet mellom skulesegregering og sentralitet er eit uttrykk for meir skuldast praktiske og økonomiske tilhøve og ikkje barnas behov (Tøssebro & Ytterhus 2005). Fakta

9 Unge med funksjonsnedsettelse fra 29 land var samlet til et møte i Portugal i september 2007 og kom med denne erklæringen. "Vi ser en rekke fordeler ved inkluderende opplæring: vi tilegner oss større sosiale egenskaper, får mer erfaring, lærer hvordan vi skal takle den virkelige verden, og vi må skaffe oss og kunne samhandle med både funksjonshemmede og funksjonsfriske venner." Lisboa-erklæringen 2007 Fakta

10 Foreldre ønsker det beste for sine barn Kommunen tenker økonomi Vi kan tilby dere det aller beste på tilbudet ved x-skolen eller i Y-gruppen Foreldre blir ikke alltid opplyst om retten til å gå på nærskolen – samtidig som de har krav på spesialundervisning Foreldrene velger forsterket skole/spesialskolen/grupp en. Skoleledelsen sier: ”Foreldrene ville det” – derfor har vi dette tilbudet. Politikerne hører på administrasjonen og bevilger penger til spesialskolen Fakta

11 Fordi det er best for dem!

12 Den heldige med funksjonsnedsettelse Den uheldige med funksjonsnedsettelse O Har foreldre med høy utdannelse O Bor sammen med begge foreldrene O Bor i en kommune med høyt utdannelsesnivå O Bor i mindre sentrale strøk O Har foreldre med lav utdannelse O Bor sammen med bare en forelder Langt igjen Fakta

13 By og land Sentrale strøk Mindre sentrale strøk O Det opprettes spesialskoler i større grad – ren segregering, Oslo er en værsting. O Det opprettes ikke spesialskoler, men elever med funksjonsnedsettelser er like segregerte fra andre elever Langt igjen

14 Fakta Langt igjen

15 Fakta Langt igjen

16 Til tross for at menneskerettighetene og norsk lov slår fast at ingen skal diskrimineres i utdanning og arbeidsliv, er virkeligheten annerledes. Mange funksjonshemmede mangler de samme mulighetene til utdanning og arbeid som andre har. De opplever at de stenges ute på grunn av diskriminerende holdninger, liten fleksibilitet og manglende tilrettelegging.

17 Hva sier lovene? O Opplæringsloven O Plan- og bygningsloven O Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven O FNs menneskerettigheter Alle lovene fastslår retten til å leve i et inkluderende samfunn, hvor mennesker med funksjonsnedsettelser har de samme rettighetene og pliktene som alle andre har til å delta i barnehage – skole – arbeid – fritid og at samfunnet skal bygge på Universell utforming.

18 Situasjonen i dag O Skolens forpliktelser til å sikre universell utforming er begrenset av «uforholdsmessig byrde» og Likestillings- og diskrimineringsnemnda slo våren 2011 fast at skolenes forpliktelser til å sikre universell utforming er begrenset så lenge det ikke foreligger forskrifter med tidsfrister for når universell utforming skal være på plass.

19

20 O Spesialskolene ble lagt ned i 1992, men Utdanningsforbundet mener tallet på elever utenfor den ordinære skolen er nesten fordoblet siden den gang. O 8 av 10 undervisningsbygg er utilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne Dette er med på å undergrave målsetningen om normalisering og integrering

21 Spørsmålene O Ønsker Norge å være et inkluderende samfunn bygd på FNs menneskerettigheter? O Slår vi oss til ro med:”Vi vet det fins lover, men dom gjeld itte her”? O Går økonomi foran rettigheter til full deltakelse? O Hva kan vi gjøre for å få Norge på rett kjøl?

22 Hundremeterskogen


Laste ned ppt "Langt igjen ”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor” Toril Heggen Munk Nestleder."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google