Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

2111 2005 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Hanne K. Sjølie Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for naturforvaltning Det nye bioenergibildet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "2111 2005 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Hanne K. Sjølie Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for naturforvaltning Det nye bioenergibildet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Hanne K. Sjølie Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for naturforvaltning Det nye bioenergibildet Ås 10. oktober 2013

2 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Disposisjon  CO2-opptak i skog  I fortiden  I fremtiden  Klimapolitikk i skogbruket ? 2 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

3 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Utslipp og opptak av klimagasser i Norge 3 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

4 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Utslipp og opptak av klimagasser i LULUCF- sektoren 4 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog 32 mill. tonn i % i levende biomasse

5 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Skog er ikke som andre sektorer Opptak i dag funksjon av 3 grupper faktorer: 1. Avvirkning: Først og fremst mengden som tas ut, men også av hvilke bestand som tas 2. Tidligere skjøtselstiltak: Planting/tilrettelegging for naturlig foryngelse mange tiår tilbake 3. Andre faktorer: Beite, klima, gjødselseffekt (N 2, CO 2 ), planteforedling, storm/snø/insektsangrep I stor grad avhengig av tidligere tiltak Risiko for skogskader/-død Biologi ~ Økonomi 5 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

6 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Avvirkning, tilvekst og stående volum 6 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog ?

7 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 7 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

8 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Hvordan kommer skogen til å vokse i fremtiden? 8 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Andelen gammel skog

9 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Fremtidens avvirkning.. Biologi Etterspørsel; Tømmerpriser i forhold til lønnsinntekt Bosetting, kjennskap til skogen og verdsetting av ikke- tømmerverdier 9 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

10 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Hvor mye vil fremtidens skog ta opp? 10 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

11 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Omsetning til politikk.. Kyoto I ( ): Norge kan kreditere CO2-opptak i skog opp til 1,5 tonn CO2/år Kyoto II ( ): Referanse (sammenligningsgrunnlag for CO2-opptak) Norge 1990-nivå: 11,4 tonn CO2. Maksgrense for kreditering ikke bestemt. Karbonlager i treprodukter skal regnes med. 11 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

12 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Omsetning til politikk.. Hva kan man få gjort av klimatiltak i skogen på 8 år? Effekter i skog versus i hele sektoren! Kyoto II: Antagelig kan avvirkningen økes uten å nå taket på CO2-opptak Politiske klimavirkemidler begrenset til industri Dagens politiske virkemidler i det norske skogbruket har ikke klima som direkte mål – men delvis som bieffekt 12 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog TiltakEffekt på kort sikt?Effekt på lang sikt? Plante mer (bedre)X SkogreisningX Gjødsle Avvirke mindre -

13 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Hva hvis skogeierne ble en del av klimapolitikken? 13 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

14 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 14 Skogsektormodellen NorFor Etterspørsel etter sluttprodukter (fylke) Tilvekst og skjøtsel: Tilbud av tømmer (9000 landsskogs- prøveflater) Skogindustri Trelast (fylke) Papir, masse og plater (fabrikk) Bioenergi (fylke) Handel (fylke) Karbonopptak og –utslipp; albedo Klimagassutslipp Karbonlagre i produkter CO 2 -utslipp Substitusjon Betydningen av albedo på optimal skogbehandling – foreløpige resultater

15 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Skogeiere får betalt for å øke CO2-opptaket, men bare fra endringer i skjøtsel, avvirkningen endres ikke 15 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

16 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Skogeiere får betalt for å øke CO2-opptaket, avvirkningen kan også justeres 16 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Sjølie, H.K., Latta, G.S., Solberg, B. (2013) Canadian Journal of Forest Research

17 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES CO2-avgift/-subsidie i industri og forbrukere 17 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Økt bruk av bioenergi med høy virkningsgrad Mindre papirproduksjon Noe mindre produksjon av trelast og karbonlager

18 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Hva med albedo? 18 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Dvs. andelen av den innkommende solstrålingen som reflekteres av bakken Bonan, 2008

19 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Albedo og klimagasser Albedoeffekter konvertert til CO 2 -ekvivalenter Albedoeffekter og klimagasserflukser (utslipp og opptak) inkludert i et avgifts-/subsidiesystem Bidrag til avkjøling (høyere albedo, karbonopptak) premieres med subsidier Bidrag til oppvarming (lavere albedo, klimagassutslipp fra skog som råtner, forbrenning av bioenergi og fossile brennstoff) pålegges avgifter 19 Ved avvirkning: Avgift på CO 2 -utslipp og Subsidier til økt albedo; Avgifter og Subsidier i industri og forbruk for utslipp og substitusjon Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

20 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Avvirkning 20 Under Albedopolitikk avvirkes spesielt mange bestand med lav bestokning Klimapolitiske virkemidler som ikke tar hensyn til albedo vil ikke gi optimal forvaltning Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Sjølie, H.K., Latta, G.S., Solberg, B. (2013) Climate Policy

21 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Klimatiltak i skogsektoren – en kunst i avveininger 21 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog  Lang sikt versus kort sikt: Mindre avvirkning gir høyere CO2-opptak på kort og mellomlang sikt, men mindre på lang sikt og mindre virke til materialer og energi  Opptak versus substitusjon: Et tre kan ikke samtidig både ta opp CO2 og erstatte andre materialer/energikilder  Albedo versus CO2-opptak Skjøtte skogen mtp. albedoeffekter gir mindre CO2-opptak og visa versa  OG hensynet til industri, arbeidsplasser, biologisk mangfold.. Hva som er optimal skogbehandling avhenger av tidsperspektivet (få ned CO2- utslippene de første tiårene eller redusere det langsiktige nivået); hvor mye ressurser samfunnet ønsker å bruke; teknologisk utvikling og nye produkter; utviklingen for skogindustrien ellers (flybensin i stedet for avispapir?); andre hensyn som industri, biologisk mangfold osv.; risiko for skader ved overholdelse av gammel skog

22 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Hva vil alt dette si? 22 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Hvordan avvirkningen og CO2-opptaket i skogen vil utvikle seg avhenger av en rekke biologiske og økonomiske faktorer Mer hogstmoden skog Tømmerpriser Industri Lønnsinntekter Nærhet og kjennskap til skogen Ikke-tømmerverdier

23 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Hva vil alt dette si? II 23 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Vanskelig å utforme politiske virkemidler som inkluderer CO2-opptak i skog:  4-årsperioder egner seg dårlig i skogbruket!  Avveininger: tidshorisont, opptak vs. substitusjon, klimagasser vs. albedo  Internasjonal handel

24 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Videre oppgaver Biologi Tømmerpriser i forhold til lønnsinntekt Bosetting, kjennskap til skogen og verdsetting av ikke- tømmerverdier 24 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Fremtidig avvirkning og tilvekst? skogeiere  Albedotall usikre – nye kommer  Hva skjer med skog som ikke hogges?

25 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 25 Takk for oppmerksomheten! Langsiktig karbonbalanse i norsk skog


Laste ned ppt "2111 2005 Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Hanne K. Sjølie Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for naturforvaltning Det nye bioenergibildet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google