Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”Foreldrenes betydning for barns vennskap” Foreldremøte Beitstad barnehage 13. april 2011 Steinkjer Familiesenter v/ Anna Eggen og Elin Duvsete.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”Foreldrenes betydning for barns vennskap” Foreldremøte Beitstad barnehage 13. april 2011 Steinkjer Familiesenter v/ Anna Eggen og Elin Duvsete."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Foreldrenes betydning for barns vennskap” Foreldremøte Beitstad barnehage 13. april 2011 Steinkjer Familiesenter v/ Anna Eggen og Elin Duvsete

2 PRESENTASJON AV OSS SELV:  Steinkjer Familiesenter  Anna Eggen (pedagogisk psykologisk rådgiver / vikarierende koordinator i Steinkjer Familiesenter)  Elin Duvsete (helsesøster)

3 HVORFOR VIL VI KOMME TIL DERE / HVA VIL VI HA FOKUS PÅ?  Hvorfor er vennskap så viktig?  Hvordan tolker vi barna sine handlinger?  Hvilken betydning har dere som foreldre for barns vennskap? Hva kan dere bidra med? (Gruppediskusjon)  Oppsummering av gruppediskusjon / tips til hvordan foreldrene kan styrke barnets sosiale kompetanse og utvikling av vennskap

4 HVORFOR ER VENNSKAP SÅ VIKTIG? ”Det viktigste er ikke å ha mange venner, men de aller fleste barn trenger èn venn”  Innvirker på den sosiale tilpasningen senere i livet  Det å ha en venn, virker beskyttende mot mobbing.  Det kan få betydning for hvordan man vil få det senere i livet (eks.skolegang, psykisk helse)  Utvikler evnen til medfølelse / forstå andres perspektiver  Forsterker følelsen av gruppetilhørighet  Viktig for å fremme evnen til kommunikasjon og følelse av tilknytning og identitet.

5 HVA KJENNETEGNER SOSIALT KOMPETENTE BARN?HVA KJENNETEGNER SOSIALT KOMPETENTE BARN? EMPATI OG ROLLETAKING:  De kan forstå og leve seg inn i andres følelser og de har forståelse for andres perspektiver og tanker  De greier å hjelpe, oppmuntre og å dele med andre SELVKONTROLL:  Utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromiss og felles avgjørelser  Takle konflikter på en konstruktiv måte SELVHEVDELSE:  Kunne hevde seg selv og egne meninger på en god måte  Tørre stå i mot gruppepress  Kunne bli med på lek og samtaler som allerede er i gang (selvstendig, trygg på seg selv LEK, GLEDE OG HUMOR:  Kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro (”slippe her og nå”, ”liksomlek”)

6 HVA KAN DERE FORELDRE GJØRE? - DILLEMMAER / SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON  Hvilken rolle har dere som foreldre for barns vennskap?  Har dere regler i barnehagen mtp bursdagsinvitasjoner m.m?  Hva vil du gjøre dersom barnet ditt kommer hjem og sier at ………”jeg er slem… jeg vil ikke leke med han…..” etc…  Tenk gjennom rollespillet vi viste dere: Hva reagerte dere på der? Hvordan ville dere løst det?

7 HVORDAN STYRKE BARNETS SOSIALE KOMPETANSE OG HJELPE DEM MED Å FÅ VENNER? VÆR GODE FORBILDER, TENK GJENNOM EGNE HOLDNINGER / UTSAGN  Barn har ikke fordommer så tidlig  Hvordan omtaler vi voksne hverandre og andre i barns påhør?  Hvordan forholder vi oss til ulike dilemmaer? F.eks vil ikke be hjem, utestengning, negativ omtale av andre etc…  Barn lærer av å se på deg – av dine handlinger ROS OG BELØNN ØNSKET ATFERD LEK MED BARNET, OG I LEKEN KAN DERE ”ØVE” PÅ SOSIALE FERDIGHETER:  Forsøk å lære barnet hvordan man begynner å leke sammen med andre, vente på en åpning i samtalen, spørre om å få være med…. Etc…  Tren på å dele leker, vente på tur, samarbeide, vis empati og be om unnskyldning  Oppmuntre barnet til å invitere andre barn med hjem, spør gjerne barnehagepersonalet hvem de tror barnet ditt passer sammen med  ROS barna når de har besøk, og NB; ros når de viser de ferdighetene dere synes er positive, sammen med andre barn. Ikke spar kontakte til når en konflikt har oppstått!

8 LÆR BARNA Å SAMTALE MED VENNER  Gjennom rollespill og leker, kan du øve opp barna til å bli flinkere til å samtale (som å presentere seg, lytte og vente på tur, spørre hvordan andre har det, foreslå noe, bytte på å snakke, rose, si takk m.m LÆR BARNA PROBLEMLØSNING  Barna lærer mye av å se på hvordan vi voksne løser problemene våre. Det går fint an å lære bort problemløsing ved at du tenker høyt om dine positive problemløsende strategier…  Du kan også be barna leke som om de er detektiver, og prøve å løse et problem, så brukes fortelling, dukker, og be barna finne så mange løsninger som mulig… Da ordner man problemstillinger for dem som kan være nyttige senere.

9 PROBLEMLØSNINGSPROSESS  Barn mellom 3 og 8 år, kan lære seg i å finne mulige løsninger, pkt 2. De trenger først å lære å vurdere mulige løsninger, og forstå at noen løsninger er bedre enn andre. Små barn kan ikke forestille seg mulige resultater for hver enkelt løsning… 1. Hva er problemet mitt? Hva er det meningen jeg skal gjøre? (Definèr problemet og følelsene som er involvert)  Hjelp barna til å bli oppmerksomme på følelsene til karakterene, både seg selv og de andre. Dette er positivt for å få prate om følelser.  NB! Finn ut hvordan barnet oppfatter problemet, ikke definèr det for dem…. Forsøk å forstå problemet fra barnets ståsted. Det er viktig at løsningen er relevant for deres egen oppfatning av situasjonen.

10 *Tenk deg at et barn som er mye mindre enn deg, begynner å slå seg. Hva vil du gjøre? *Tenk deg at en gutt har lekt veldig lenge med en leke som du gjerne vil leke med. Hva vil du gjøre? *Tenk deg at det bare er ett pizzastykke igjen til deg og søsteren din. Begge har lyst på det. Hva vil du gjøre? *Tenk deg at du spør noen barn om å få leke sammen med dem, men de sier nei. Hva vil du gjøre? *Tenk deg at du har lyst til å bli kjent med en ny gutt /jente i barnehagen. Hva vil du gjøre?

11 2. Hvilke løsninger fins? (Foreslå løsninger)  ”Så bra! Nå løste dere saken som ordentlige detektiver!!!” (ROS _ ROS OG ROS)  Hjelp dem dersom de står fast:)  Oppmuntre til fantasi og kreativitet, og ros forsøk på å løse problemet. Eks: Fint, det var en annen god idè  Oppmuntre til fantasi og kreativitet, og ros forsøk på å løse problemet. Eks: Fint, det var en annen god idè  Det er mest effektivt å la barna selv finne løsninger, ikke vær for rask her som voksne. Den eneste gangen du skal foreslå løsninger, er når barna dine trenger noen idèer for å komme i gang.  La dem finne ut selv, men veilede dem gjennom! Og hva blir konsekvensene av løsningene.  Gjenta og oppsummèr det barnet sier. Tenk gjennom positive og negative konsekvenser!  Fokusèr på hvordan de tenker – ikke bare på løsningen…

12 (TIL STØRRE BARN………………………….) 3. Hvilke konsekvenser har det? Hva skjer så? 4.Hva er den beste løsningen eller det beste valget? (Evaluèr konsekvenser i forhold til sikkerhet, rettferdighet og positive følelser) 5.Bruker jeg planen min? (Gjennomføring) 6.Hvordan klarte jeg meg? (Evaluèr resultatet og gi forsterkende belønning) (Hentet fra boka ”De utrolige årene – en foreldreveileder” av Carolyn Webster – Stratton)

13 LÆR BARNA Å TENKE POSITIVT OM SEG SELV HJELP BARNA Å SETTE ORD PÅ, OG Å REGULERE FØLELSER  Boktips: ”Hva er følelser?” av Birte Svatun Forlaget skriver om denne boka: Vilde blir så glad at hun stuper i fanget til pappa. Men om kvelden er hun redd for troll under sengen. Anders blir lei seg når han mister katten sin, og Ali blir misunnelig når Åsne får en hundevalp. Dette er en faktabok for barn ca. 4-7 år om følelser - om å være glad, sint, trist, redd, misunnelig, ha dårlig samvittighet, flau, ensom og stolt. OPPMUNTRE TIL POSITIV KONTAKT MED BARN I NÆRMILJØET SAMARBEID MED BARNEHAGE, SKOLE OG DE ANDRE FORELDRENE


Laste ned ppt "”Foreldrenes betydning for barns vennskap” Foreldremøte Beitstad barnehage 13. april 2011 Steinkjer Familiesenter v/ Anna Eggen og Elin Duvsete."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google