Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Studentundersøkelsen 2007 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Studentundersøkelsen 2007 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Studentundersøkelsen 2007 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA)

2 2 Resultatene i denne undersøkelsen er gode. 8 av 10 studenter vil anbefale UiS til andre. UiS har en tilfredshet blant studentene på 74 poeng av 100 mulige, og det er et bra resultat. Positive begreper dominerer når studentene skal beskrive UiS. Flere sier nå at universitetsstatusen har betydning for valg av UiS som studiested. UiS-ansattes serviceinnstilling og evne til å hjelpe er god. Blant de nye studentene øker tilfredsheten med registreringsrutinene. Konklusjon Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

3 3 Studentundersøkelsen 2007 er gjennomført av Strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS. Undersøkelsen er foretatt via Questback. Formålet med undersøkelsen har i første rekke vært å avdekke en del av studentenes synspunkter knyttet til oppstarten av studieåret. Det har vært sett på hvordan studentene har fått kjennskap til UiS, hva som påvirket dem til å velge UiS, og hva de mener om informasjon og rutiner i forbindelse med semesterstart. Feltarbeidet er foretatt høsten Vi mottok i alt 1062 svar. Dette er en liten nedgang fra Ansvarlig for undersøkelsen er Kjartan Lindland. Om undersøkelsen Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

4 4 Fra skala til poeng Opprinnelig skala Omregnet til poeng Spørsmål som er stilt på en fempunktsskala regner vi om til en poeng- skala som går fra 0 til 100. Det samme gjør vi med firepunktskalaer, men da er verdiene 0, 33, 67 og 100. Formålet med å bruke en slik skala er at den er enklere og mer pedagogisk. I Quest Designer bruker vi lik avstand mellom kategoriene og de ulike gradene av enighet for å gjøre nominal- og ordinaldataene i undersøkelsen mer lik data på intervallnivå.  Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

5 5 Figuren til høyre viser andelen kvinnelige studenter ved UiS i de tre siste årene. To av tre er kvinner. Det er svært små endringer over tid. I gjennomsnitt er en UiS-student ca. 25 år. Over 50 % av studentene er i aldersgruppa 19–24. Mht. aldersfordelingen er det små forskjeller mellom fakultetene. Hvem er studentene våre? n=1062 gjennomsnittet Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

6 6 Figuren over viser andelen av studentene fra Rogaland. I år som i fjor er omtrent to av tre studenter fra Rogaland. Andelen er høyest på HF, og lavest på SV. 42% av studentene kommer fra Stavanger- regionen (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg). Det er omtrent som i fjor (45%). Tabellen til høyre viser at Hordaland er det fylket vi har flest studenter fra etter Rogaland. Hvem er studentene våre? n=1062 UiSHFSVTN Rogaland Akershus2232 Aust-Agder1110 Buskerud1111 Finnmark1111 Hedmark1111 Hordaland9710 Møre og Romsdal1113 Nord-Trøndelag1121 Nordland2131 Oppland1112 Oslo2222 Sogn og Fjordane1110 Sør-Trøndelag2221 Telemark1011 Troms (inkl. Svalbard)2121 Vest-Agder4445 Vestfold2211 Østfold1112 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

7 7 Figuren viser hvor mange år studentene har studert ved UiS. Det er et mindretall som sier at de ikke vet hvilket fakultet de hører til (4%). Ikke overraskende er flertallet av disse (71 %) førsteårsstudenter. Antallet førsteårsstudenter i undersøkelsen er noe for høyt i forhold til populasjonen (tilfeldig utvalg). Men ettersom det på flere områder er viktig å vite hva denne gruppen mener, er de ikke vektet ned i analysene. Det er bare marginale endringer fra 2006 (ikke vist). Hvor lenge har de studert her? n=1062 I hvor mange år har du studert ved UiS totalt sett? (Inkludert det studieåret du har startet på nå) Prosent Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

8 8 Hva studerer de? n= % av studentene sier de går på en treårig bachelorgrad (+ 5% på fireårig profesjonsutdanning). 9% går på et årsstudium, mens 16% er på ulike masterløp. HF har en stor andel på årsstudier, SV har mange på bachelorgrad, mens TN har mange studenter på masternivå. Hvilken type studium studerer du dette semesteret? Prosent Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

9 9 Tabellen viser hvilke kanaler studentene har brukt for å få kjennskap til UiS. Disse kanalene er de viktigste, både for første kjennskap og kjennskap deretter: –Nyhetsbildet i media –Internettsidene –Uformelle kontakter med venner og kjente –Studiekatalogen Ulike kanaler fungerer ulikt overfor ulike målgrupper. For studenter fra Rogaland har kjennskapen til UiS ”alltid” vært der. I resten av landet er Internettsidene og kontakten med venner og kjente viktig. Kjennskap til UiS n=1062 Første kjennskap Andre kanaler I nyhetsbildet i media643 I TV-reklame09 Reklame på kino025 I avisannonser042 I utdanningsbilag til avisene134 Møte med UiS på utdanningsmesse332 Gjennom besøk fra UiS på videregående skole/folkehøgskole 417 Gjennom rådgiver på videregående skole/folkehøgskole 317 På Internett-sidene til UiS970 I annonser på Internett011 Ved erfaring/anbefaling fra venner og kjente 1448 Gjennom Studiekatalogen fra UiS 446 Gjennom andre brosjyrer fra UiS122 Har `alltid` kjent til UiS44 Ikke mulig alternativ Vet ikke/husker ikke6 Ikke mulig alternativ Annet52 Første kjennskap: Kan du huske hvor du først fikk høre om UiS? Bare ett svar. Andre kanaler: Hvilke andre steder har du hørt om/sett omtale av Universitetet i Stavanger? Flere svar mulig. Prosent Første kjennskap RogalandResten av landet I nyhetsbildet i media75 … på utdanningsmesse27 Gjennom besøk fra UiS …44 Gjennom rådgiver …22 På Internett-sidene til UiS516 … venner og kjente1020 Gjennom Studiekatalogen …27 Har ”alltid” kjent til UiS6012 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

10 10 Her ser vi på hvilke kanaler studenter bruker for å få informasjon når de skal søke. Tre kanaler står i en sær- stilling: Internettsidene, studiekatalogen, og samtalen med venner og kjente. Førsteårsstudenter bruker stort sett de samme kanalene som alle andre, men Internett-bruken er noe større blant første- åringene. Det er små endringer fra 2006, men for første gang har Internett passert studie- katalogen. Informasjon om UiS n= HFSVTN1. år Omtale i media I tv-reklame I reklame på kino I avisannonser I utdanningsbilag i avisene Møte med UiS på utdanningsmesse Etter å ha besøkt UiS77687 Da repr. for UiS besøkte vgs/fhs Gjennom rådgiver ved vgs/fhs På Internettsidene til UiS I annonser på Internett Ved erfaring/anbefaling fra venner/kjente Gjennom Studiekatalogen fra UiS Gjennom andre brosjyrer fra UiS Samtale med UiS-ansatt Annet Hvor fikk du den informasjonen som gjorde at du valgte å søke ved UiS? Flere svar mulig. Prosent Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

11 11 Det er bare små forskjeller mellom årets resultater og fjorårets på dette spørsmålet. Det nye svaralternativet ”Etter at jeg fant/ble tildelt en studentbolig” har en relativt liten oppslutning. Det er tre hovedgrupper: De som bestemte seg etter at de fikk informasjon om studiene, de som har hatt planer i mange år, og de som bestemte seg etter de fikk tilbud om studieplass. Nederst ser vi at informasjon om studiene er like viktig for søkere i Rogaland som for de i resten av landet. Bestemme seg n=1058 Når bestemte du deg for å studere ved UiS? Prosent * Ikke med i 2005 og 2006

12 12 Figuren til venstre viser hvor viktig ulike faktorer er for at studentene valgte UiS. I år som i fjor er det studietilbudet som er viktigst. Det er jevnt over små endringer. Universitetsstatusen har blitt viktigere for studentene. Nedenfor ser vi at det er spesielt første- og andreårsstudentene som sier at universitetsstatusen er viktig for dem. Hva betyr noe for å studere ved UiS? n=1049–1059 Hvor viktige eller uviktige er disse forskjellige faktorene for at du valgte UiS? Skala i poeng Studielengde ved UiS

13 13 Figuren til venstre viser hvor viktig innflytelse fra ulike personer er for deres valg av UiS. I det store og hele er studentene motvillige til å si at de lot seg påvirke. I år som i fjor er det foreldrene/familie som har størst påvirkningskraft. Deretter følger venner. Legg merke til hvor liten påvirkning rådgivere og lærere ved videregående skole tilsynelatende har. Foreldre og familie er en viktigere påvirkningsfaktor for jenter enn for gutter. Media er en viktig påvirkningsfaktor for de eldste studentene. Hvem påvirket studentene til å velge UiS? n=1046–1058 Hvor viktig eller uviktig er innflytelse fra andre for at du valgte UiS? Skala i poeng Ungdom lar seg i større grad påvirke av foreldre og familie, samt venner.

14 14 I en serie av spørsmål om hva studentene påvirkes av i valg av studium, svarer de at først og fremst jobbutsiktene etterpå har påvirket dem. 69% av respondentene sier at jobbutsiktene etterpå er ”svært” eller ”ganske” viktig for dem. Omregnet blir dette 64 poeng. Det er i størst grad studenter ved TN som sier de er påvirket av jobbutsiktene, mens HF-studenter har latt seg påvirke i minst grad. Analysen viser også at mastergradsstudenter lar seg påvirke av jobbutsiktene etterpå mer enn studenter på lavere grad. Spesielt nye studenter på TN har latt seg påvirke av jobbutsiktene (76 poeng, mot 64 for nye SV-studenter og 56 for nye HF- studenter). Dette indikerer at de gode tidene for ingeniører har vært viktige for årets studiesøkere. I hvor stor grad påvirkes studentene av jobbutsiktene? n=1058 Hvor viktig eller uviktig er innflytelsen fra jobb- utsiktene for at du valgte det studiet du går på? Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

15 15 Betydningen av å komme inn ved UiS Hvor viktig var det for deg å komme inn på UiS? Prosent Bare førsteårsstudenter Figuren til venstre viser hvordan studentene har rangert UiS, dvs. hvor viktig det var for dem å komme inn. Det er fremdeles nesten 90% som har hatt UiS som sitt eneste eller sitt førstevalg. Det er ingen endringer av betydning de tre siste årene. Rogalendinger har oftere UiS som sitt eneste valg, mens studenter fra andre steder har UiS som sitt førstevalg. Figuren under viser at det er viktig å få studiesøkere til å foretrekke UiS fremfor andre studiesteder (primærsøkere). Det er få UiS- studenter som nedprioriterte UiS på søkerlista si. n=1059

16 16 Kontakt med UiS? 36% av studentene sier at de har tatt kontakt med UiS før de søkte studieplass. I 2006 var tallet 40%. På fakultetsnivå ser vi en nedgang fra i fjor. Det mest interessante er hvor sterkt andelen øker med økende alder (rød pil). De eldste har det største behovet for å komme i kontakt med UiS. Tok du kontakt med UiS FØR du søkte om studieplass? (Inkludert dersom du tok initiativ til å snakke med en UiS- representant på skolebesøk/messe, eller lignende). Prosentandel som sier ”ja”. n=1056 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

17 17 Kontakt med UiS – måter og aktører Den første figuren viser på hvilke måte studentene tok kontakt med UiS. Telefon er fremdeles den mest brukte kanalen, men her har vi en nedgang de siste tre årene. Andelen som sender e- post øker, og personlig oppmøte går noe tilbake. Nederst ser vi på hvem studentene har kontakt med. De største gruppene er studieveiledere, administrativt ansatte på fakultet og institutt, og studentekspedisjonen. Også forelesere og studenter er store grupper. For tredje året på rad går studieveiledere noe tilbake. På hvilke måte tok du kontakt? Flere svar mulig. Prosent n=386 Hvem hadde du kontakt med? Flere svar mulig. Prosent Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

18 18 Kontakt med UiS – tilfredshet Vi måler også tilfredshet med UiS sin evne til å hjelpe dem som tar kontakt og de ansattes serviceinnstilling og hjelpsomhet. Både evnen til å hjelpe og serviceinnstillingen er god. På begge områdene ser vi en liten oppgang fra i fjor. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med UiS-ansattes evne til å hjelpe deg? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med serviceinnstillingen og hjelpsomheten ved UiS? n=386 Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

19 19 Inndeling av studentene i fire grupper I et forsøk på å lage en brukende inndeling mellom ”nye” og ”etablerte” studenter, ga vi respondentene valget mellom fire påstander. De måtte deretter velge den påstanden som passet best for dem. Gruppe 1 er de som ikke har studert tidligere. I gruppe 2 finner vi dem som har erfaring fra en annen institusjon. Gruppe 3 består av dem som begynner på nytt ved UiS i år, mens gruppe 4 er de som fortsetter der de slapp. Gruppe 1 er altså de ”ferske” studentene, de som ikke har erfaring som studenter fra før. Gruppene 1, 2 og 3 er ”nye studenter” i den forstand at de møter et nytt administrativt og vitenskapelig miljø ved UiS dette semesteret. I senere analyser kalles disse derfor ”nye studenter”, mens gruppe 4 er de ”etablerte studentene”. Den samme inndelingen ble brukt i 2005 og Fordelingen mellom de fire gruppene er stabil fra i fjor til i år. Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)” Gruppe 2: ”Jeg er ny student ved UiS, men jeg har studert et annet sted tidligere” Gruppe 3: ”Jeg har studert ved UiS (ev. HiS) tidligere, men jeg er tatt opp til et nytt studium dette semesteret” Gruppe 4: ”Jeg fortsetter det studiet jeg studerte forrige semester” n=1061 Fordeling på grupper 2007 (%) 2006 (%) 2005 (%) Gruppe 1339 (32)297 (26)269 (25) Gruppe 2191 (18)218 (19)207 (20) Gruppe 3127 (12)152 (13)166 (16) Gruppe 4404 (38)471 (41)410 (39) Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

20 20 Ferske studenter – møte med UiS Her ser vi på den gruppen av studenter som sier at de er nye studenter, dvs. at de ikke har studert tidligere. 50% av denne gruppen har ikke møtt UiS på skolebesøk og messe. 38% svarer at de har møtt UiS på messe, mens 25% har møtt UiS på skolebesøk. Vi favner altså videst på de utdannings- messene vi er på. 13% av de nye studentene har møtt UiS både på skolebesøk og messe. Sammenlignet med i fjor er det noen flere som har møtt UiS på skolebesøk og messe, men økningen er for liten til å være signifikant. I tabellen ser vi hvordan de nye studentene vurderer viktigheten av møtet med UiS på hhv. skolebesøk og messe. Skolebesøk og messer vurderes omtrent likt. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstand: Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)”: Før du søkte høyere utdanning, møtte du UiS på skolebesøk, på utdanningsmesse, begge steder, eller har du ikke møtt UiS? Prosent n=338/86/130 SkolebesøkMesse Svært viktig88 Ganske viktig2221 Litt viktig3433 Ikke viktig3336 Vet ikke32 n86130 Hvor viktig eller uviktig var skolebesøket for din beslutning om å søke ved UiS? Hvor viktig eller uviktig var møtet med UiS på messe for din beslutning om å søke ved UiS? Prosent Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

21 21 Oppringing til nye studenter 59% av de studentene som er tatt opp til et nytt studium sier at de har blitt oppringt av UiS etter at de ble tatt opp. Høyest andel finner vi blant de helt nye studentene (gruppe 1), hvor 70% har blitt oppringt. Andelene minker litt fra i fjor. De som har blitt oppringt er svært godt fornøyde med det. I tabellen nederst ser vi på deres tilfredshet med oppringingen. 89 poeng er meget høyt i denne sammenheng, og det tyder på at oppringingen er et svært vellykket prosjekt. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstander: Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)”, Gruppe 2: ”Jeg er ny student ved UiS, men jeg har studert et annet sted tidligere”, Gruppe 3: ”Jeg har studert ved UiS (ev. HiS) tidligere, men jeg er tatt opp til et nytt studium dette semesteret”: Ble du oppringt av UiS etter at du hadde fått beskjed om at du var tatt opp ved universitetet? Prosent som svarer ja. n=657/387 Tilfredshet i poeng (2006-skår) Alle nye89 (88) Gruppe 189 (90) Gruppe 288 (87) Gruppe 395 (85) n387, 235, 92, 60 Hvor positivt eller negativt synes du det var å bli oppringt? Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

22 22 Informasjon til nye studenter De nye studentene er fornøyde med den informasjonen de fikk i posten etter at de fikk tilbud om plass. Tilfredshets- skåren havner på 67 poeng, som er en liten nedgang fra i fjor. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom fakultetene. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstander: Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)”, Gruppe 2: ”Jeg er ny student ved UiS, men jeg har studert et annet sted tidligere”, Gruppe 3: ”Jeg har studert ved UiS (ev. HiS) tidligere, men jeg er tatt opp til et nytt studium dette semesteret”: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med informasjonen du fikk i posten om studiestart etter at du fikk tilbud om plass? Poeng n=646 Hva ville du eventuelt hatt informasjon om i tillegg? Flere svar mulig. Prosent Skala i poeng Her ser vi på hva studentene eventuelt vil ha mer informasjon om. De to kategoriene som flest krysser av i er ”mer om studiet mitt generelt” og ”mer om forelesninger, pensum og lignende”. Endringene fra 2006 er små.

23 23 Informasjon til nye studenter Sammenlignet med i fjor er det små endringer. Informasjon til nye studenter mottatt via e-post er blitt noe mer populært de siste årene. Det er ingen store forskjeller mellom studentene på de tre fakultetene på dette området. Sammenlignet med SV og TN er det er det noen færre studenter på HF som ønsker informasjon via e-post. Vi finner også at kvinner i større grad enn menn ønsker informasjon i brev. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstander: Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)”, Gruppe 2: ”Jeg er ny student ved UiS, men jeg har studert et annet sted tidligere”, Gruppe 3: ”Jeg har studert ved UiS (ev. HiS) tidligere, men jeg er tatt opp til et nytt studium dette semesteret”: Hvordan ville du helst ha mottatt denne informasjonen? Flere svar mulig. Prosent n=651 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

24 24 Registreringsrutinene for nye studenter Tilfredsheten med registrerings- rutinene øker i årets måling. Årets helhetlige poengsum er også bedre enn den UiS oppnådde i Det er små forskjeller mellom fakultetene. Alle tre øker fra i fjor. SV-fakultetet øker kraftig etter det dramatiske fallet i fjor. Alle instituttene ved SV gjør det bra i år. Resultatet viser at vår innsats overfor studentene betyr noe. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstander: Gruppe 1: ”Jeg er ny student (jeg har ikke studert tidligere)”, Gruppe 2: ”Jeg er ny student ved UiS, men jeg har studert et annet sted tidligere”, Gruppe 3: ”Jeg har studert ved UiS (ev. HiS) tidligere, men jeg er tatt opp til et nytt studium dette semesteret”: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med registreringsrutinene? Poeng n=655 Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

25 25 Informasjon til etablerte studenter Tilfredsheten med informasjonen om studiestart blant de etablerte studentene kan forbedres. Totalskåren er i år 56 poeng. TN opprettholder den positive endringen fra i fjor. Nederst ser vi på tilfredsheten mht. hvordan man har fått informasjonen (jf. neste side). De med høyest skår er markert med grønn bakgrunn. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstand: Gruppe 4: ”Jeg fortsetter det studiet jeg studerte forrige semester”. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med informasjonen du fikk fra UiS om studiestart? Poeng n=401 Skala i poeng Tilfredshet Alle58 Fikk info. før ferien69 Fikk brev fra UiS i sommer68 Fikk e-post fra UiS i sommer73 Jeg fant info på uis.no55 Jeg ringte til UiS i sommer34 Andre kanaler (inkl. it’s:learning)44 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

26 26 Informasjon til etablerte studenter Spørsmålet gikk til de etablerte studentene. De aller fleste studentene som fortsetter der de slapp før sommeren finner informasjon på Internett-sidene våre. Her er det bare med studenter som svarer ’ja’ på følgende påstand: Gruppe 4: ”Jeg fortsetter det studiet jeg studerte forrige semester”. Hvordan skaffet du deg informasjon om studiestart? Flere svar mulig. Prosent n=399

27 27 Fadder 2007 n=1060/282 Deltok du på Fadder 2007? Prosent Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med Fadder 2007? Poeng 6% av studentmassen sier de har vært fadder, mens 21% sier de var fadderbarn. Nesten 3 av 4 studenter ved UiS står utenfor fadderarrangementene. Det er en økningen i tilfredshet med arrangementene blant fadderbarna for andre år på rad. Blant fadderne ser vi en nedgang i tilfredshet med arrangementet sammenlignet med i fjor. Dette kan skyldes at årets arrangement var uheldig med været. Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

28 28 Studenttilfredshet Den samlede student- tilfredsheten ved UiS er i år på 74 poeng. På fakultetsnivå er endringene små. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du generelt med å være student ved UiS? Poeng n=1062 Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

29 29 Ambassadører og desertører Segmenteringsmodellen skiller studentene etter i hvilken grad de vil anbefale eller fraråde UiS. I år vil 78% av studentene våre anbefale andre å søke UiS. Det er 3% som vil fraråde andre å søke UiS. Det er relativt små endringer på fakultetene. n=1062 Skala prosent Studenttilfredshet i poeng i de ulike segmentene Ambassadører80 Fornøyde5956 Usikre4950 Desertører2927 Ambassadører og desertører er en enkel segmenteringsmodell som tar utgangspunkt i om folk vil anbefale eller fraråde andre å gjøre som dem. Ambassadørene ( ■ ) er de som vil anbefale andre å søke studieplass ved UiS. De fornøyde ( ■ ) vil ikke anbefale UiS, men de vil heller ikke fraråde det. De usikre ( ■ ) vil ikke anbefale UiS, og de vet ikke om de vil fraråde andre å søke. Desertørene ( ■ ) vil ikke anbefale UiS, snarere er de så misfornøyde at de vil fraråde andre å søke. 2007

30 30 Verdier Her ser vi i hvilken grad studentene forbinder UiS med et verdisett. UiS assosieres tettest med mangfold og engasjement. Skårene på alle verdiene er bare måtelige, fra 57 til 64 poeng. I hvilken grad forbinder du Universitetet i Stavanger med disse verdiene? Poeng n= Skala i poeng Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, UiS

31 31 + Bra Spennende Sosialt Mangfold Ok Greit Interessant Lærerikt Engasjement Moderne Utfordrende Trivelig Inspirerende Kjekt Muligheter Flott Kunnskap Inkluderende Gøy Super Fantastisk Ambisiøst Fint Utviklende Konge Nyskapende Oversiktelig Nyttig studentliv Kvalitet Fremtiden Allsidig Koselig Hyggelig Seriøs Behagelig voksende Trygt Potensial Utviklingspotensial Framtid Valgmuligheter Kulturelt n= Rot Uoversiktlig Høgskole Uorganisert forbedringspotensial B-universitet Kaldt byråkrati Upersonlig dårlig Kjedelig Byråkratisk ”Universitet” Forvirrende Stort Nytt Variasjon/variert Universitet Omfattende ferskt Lokalt Middelmådig Krevende Skole Nært Nybegynner Ungt I utvikling Utdanning overveldende langt Beliggenhet Middels Lite Vet ikke181 Assosiasjoner til UiS Assosiasjoner kan reflektere karakteristika ved UiS og/eller sider uavhengig av selve institusjonen. Assosiasjonene er lagret i minnet som verbale, sensoriske eller emosjonelle data. De fleste assosiasjonene er ubevisste. Vi har spurt studentene om å beskrive Universitetet i Stavanger med ett ord. Formålet er å avdekke hvilke (verbale) assosiasjoner studentene har, og hvilke begreper de bruker når de skal beskrive UiS på denne måten. Spørsmålet vi har stilt er dette: ”Hvis du skulle beskrive UiS med ett ord, hva vil det være?” Positive: 348Nøytrale: 156Negative: 75 Vi skiller mellom positive og negative utsagn. I tillegg kommer nøytrale utsagn og ”vet ikke”. Figuren viser alle utsagn som to eller flere personer bruker. Positive begreper dominerer når studentene skal beskrive UiS ”Bra” og ”spennende” er de mest brukte positive ordene, mens ”rot” og ”uoversiktlig” er mest brukt på den negative siden. Vet ikke: 181


Laste ned ppt "Studentundersøkelsen 2007 Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google