Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS100 Dag 3 24.09.12. Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver Oppgave 4 Rettssystematikk Rettskildelære Bruk av.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS100 Dag 3 24.09.12. Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver Oppgave 4 Rettssystematikk Rettskildelære Bruk av."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS100 Dag

2 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver Oppgave 4 Rettssystematikk Rettskildelære Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen Hvordan en lov blir til Bruk av forarbeider i tolkningen

3 Praktiske oppgaver

4 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettsreglers trinnhøyde: Lex superior-prinsippet Grunnloven Formelle lover (Grl. § 76 flg.) Stortingets plenarvedtak Regjeringens beslutninger (kgl.res.) Forvaltningens forskrifter Departement, kommunestyre m.m.

5 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lex superior–prinsippet: Virkninger Høyeste regel går foran ved konflikt Regel på et nivå kan ikke endres på lavere nivå Lavere regelnivåer kan ikke innføre noen unntaksregler

6 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lex specialis og Lex posterior Spesialregler går foran generelle regler Ligner en del på hovedregel og unntak -Demokratihensynet Stortinget har tenkt og stemt over spesialtilfellet Vanskeligere å se konsekvensene av svært generelle regler Nye regler går foran gamle Posterior = etter Gamle regler skal oppheves, men det glipper av og til Den nyere regel er som regel bedre tilpasset dagens forhold De nyere folkevalgte har ment å gi en ny regel

7 Rettssystematikk

8 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettssystematikk Jus deles i rettsområder gruppert etter reglenes innhold Eks: Erstatningsrett, arverett, opphavsrett, strafferett Privatrett og offentlig rett Et hovedskille Privatrett -angår forholdet mellom private Inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter Eks: Kjøpsrett, arverett, familierett, pengekravsrett

9 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettssystematikk Offentlig rett -angår forholdet mellom myndighetene og de private Eks: Strafferett, skatterett, miljørett -angår forholdet mellom forskjellige myndighetsorganer Eks: Statsforfatningsrett -Folkeretten Avtaler mellom flere stater Eks: FN, Nato, Europarådet

10 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettssystematikk Internasjonal rett Ikke det samme som folkerett -Hver stat har sitt eget rettssystem Lager egne lover Dømmer etter egne lover EU-retten -Eget rettssystem med egne lovgivere og dommere -Påvirker strekt de nasjonale systemene i EU/EØS

11 Rettskildelære

12 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettskildelære: Regler om hvordan man tolker regler Hvor kommer disse reglene fra? Ikke vedtatt av Storting eller regjering Ikke en logisk følge av naturretten -Deskriptive normer Hvordan pleier Høyesterett å gå fram? Analysere deres dommer ”Vi gjør det slik som de flinkeste…”

13 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettskildelære: Hovedtrekk Relevans -Hvilke kilder og argumenter er det lovlig å legge vekt på? Eks: Loven er OK – ikke avisen Slutning -Hva er meningsinnholdet i denne kilden? Eks: Hva betyr egentlig ”multebærland i Tromsø Stift”? Vekt -Hvor mye vekt kan vi legge på denne kilden? Eks: En dom fra Høyesterett teller som regel mer enn Stortingsmelding

14 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettskildelære: Relevante rettskilder Vanlig gruppering: -Lovtekst -Forarbeider -Rettspraksis -Andre myndigheters praksis -Privates praksis -Juridisk teori -Reelle hensyn Lovgivers formål Relevans Slutning vekt

15 Behovet for tolkning

16 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Behovet for tolkning av lovtekst Språklig uklarhet -Flytende ordgrense, fast kjerne Hva er et ”skip”? 10 fot, 30 fot, 100 fot... ”By”? Oslo, Bodø, Alvdal, Ås, Hemsedal -Tvetydighet ”sats” – Er det noe man bruker på hoppkanten, trykkeriet eller i hjemmebrentproduksjonen? -Grammatisk uklarhet Hva når regelen gjelder ”hest og hund som går løs” ?

17 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Behovet for tolkning av lovtekst Loven skal dekke et stort antall tilfeller -Kan ikke spesifisere reglene i minste detalj Vegtrafikkloven 18.juni 1965 nr. 4 § 3 Loven skal gjelde i lang tid -Må ha en utviklingsdyktig form LOV nr 106: Lov om tomtefeste: ”Krav i lova her om at ei avtale skal settast opp skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom partane er samde om det.” mail, webskjema, chat, sms, fb ++

18 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Behovet for tolkning av lovtekst - skille mellom tolkning og skjønn Lovgiver kan bevisst overlate en skjønnsfrihet til dommeren eller forvaltningen (innen visse rammer) -Kompliserte rettsområder Eks: erstatningsrett, avtalerett -Forvaltningens styringsfrihet Eks: asylsøknader, byggesaker Rettslige standarder -Normens innhold skal kunne forandre seg Markedsføringsloven 9. januar 2009 nr. 2 § 2 (Før: Markedsføringsloven 16. juni 1972 nr. 47 § 1 )

19 Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen

20 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Slutning fra lovens ordlyd Utgangspunkt: Vanlig språklig forståelse -Alminnelig språkbruk -Forutberegnelighet for vanlige borgere Konteksten påvirker -Fagterminologi tolkes av fagfolk -Gamle lover må leses med oldefars briller Eks: Grl. § 105 -Teksten må leses i sammenheng Overskrifter, definisjonsregler Relevans Slutning vekt

21 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Språklig forståelse i faglig kontekst Vannressursloven § 44 (2): ”en grunnvannsforekomst” -Tolkningsmuligheter basert på fagterminologi: Hydrologisk begrep Norsk standard for kartlegging (SOSI) Definisjon i EUs vanndirektiv Økonomisk lønnsomt å drive Influensområde ved uttaksbrønn

22 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvordan analysere en dom fra Høyesterett Sammendrag Fakta Tingrettens resultat Lagmannsrettens resultat Anførsler fra partene Høyesteretts vurdering -”Jeg er kommet til … ” -Førstvoterendes syn -Evt. dissenterende syn -Avstemning Domskonklusjon Rt s (Hønsehaukdommen) Les denne dommen på fagsidene

23 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Når slutningen fra tekstens ordlyd er usikker: Forarbeidene NOU Prop. L (Ot.prp) Innst. L (Innst. O) For å bruke forarbeidene forsvarlig må man vite hvordan en lov blir til

24 En lov blir til. Hvem er lovgiver?

25 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvem er lovgiver? Disse er i hvert fall med: -Kongen personlig -Stortinget i plenum (Lagtinget og Odelstinget) -Stortingskomiteen -Regjeringen -Departementet -NB: Ny ordning av lovbehandlingen i Stortinget fra 1. oktober 2009 (parentesene = tidligere ordning)

26 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvem er lovgiver? Kan det være med flere? -Sakkyndige komiteer, NOU-rapporter -Høringsinstansene -Lobbyister? -Pressen? -Noen fra EU? -Kan du skrive i forarbeidene? Metodespørsmål: Hva skal regnes som forarbeidene til en lov?

27 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Før en lov blir til -Politiske debatter i Storting og regjering -Krav fra EU, FN, Europarådet ++ -”Mediesirkus” -Press fra bransjer og organisasjoner -Mye annet

28 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovprosessen: Regjeringens del -Regjeringen oppnevner sakkyndig komité -Komiteen avgir begrunnet forslag til lov - NOU -Et departement sender forslaget til høring -Departementet vurderer NOUen og høringssvarene -Departementets forslag oversendes Stortinget som Prop. L (Ot.prp)

29 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovprosessen: Stortingets del -Prop. fra regjeringen går til behandling i en av de faste komiteene -Komiteen sender sin innstilling til Stortinget som Innst. L (til Odelstinget som Innst. O.) -Førstegangsbehandling i Stortinget: Lovvedtak (Odelstinget vedtok selve lovteksten som Besl. O.) -Andregangsbehandling i Stortinget. Evt med Lovanmerkning. (Lagtinget vedtok lovteksten endelig.)

30 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovprosessen: Kongens del Kongen i statsråd (ved kgl.res.) -Sanksjonerer loven -Vedtar hvilken dato loven settes i kraft -Kunngjør loven offentlig

31

32 Bruk av forarbeidene i tolkningen

33 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvilke dokumenter har relevans som forarbeider? De vanlige: -Innst. O -Ot. prp. -NOU Mer sjeldne: -Lovforslag fra stortingsrepresentanter -Referat fra stortingsforhandlinger -(Stortingsmeldinger gitt i tilknytning til loven)

34 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hvilken vekt kan man legge på forarbeidene? Faktorer å ta hensyn til: -Alder Forarbeidene er viktigst ved nye lover Etter hvert kan det dannes avklarende rettspraksis i tillegg -Nærheten til stortingsvedtaket Respekten for folkestyret Innst.O. er nærmest – Hvor enstemmig er den? -Grundighet Respekten for fagkunnskap Ot.prp. og NOU er størst – Er de godt forberedt?

35 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hva finnes i forarbeidene? Hvilke slutninger kan trekkes? Hoveddel: Generelle drøftelser -Bakgrunnen for lovforslaget -Historikk og politiske mål -Gjeldende rett -Hovedpunkter i lovforslaget -Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til de enkelte paragrafer -Eksempler, definisjoner, presiseringer


Laste ned ppt "JUS100 Dag 3 24.09.12. Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver Oppgave 4 Rettssystematikk Rettskildelære Bruk av."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google