Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tema og agenda Hva er det, diagnose. Symptombilde, hvordan ser det ut. Hvorfor blir det slik. Vanlige behandlingsformer Pårørende-støtte, hva gjør man.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tema og agenda Hva er det, diagnose. Symptombilde, hvordan ser det ut. Hvorfor blir det slik. Vanlige behandlingsformer Pårørende-støtte, hva gjør man."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tema og agenda Hva er det, diagnose. Symptombilde, hvordan ser det ut. Hvorfor blir det slik. Vanlige behandlingsformer Pårørende-støtte, hva gjør man Fra det enkle til det mer kompliserte : Åpning : Teori R/JE : Pause : Teori R/JE : Brukererfaring : Pause : Smiso : Avslutning og evaluering

2 Posttraumatiske lidelser og overgrep Undervisning pårørende-kveld 19. September 2013 Ragnhild S. Takle Jon Even Aasum

3 Tema 1.Hva er traumer? 2.Overgrepsproblematikk 3.Hvorfor skaper vanskelige opplevelser lidelse? 4.Det merkelige og uhåndterlige: Dissosiasjon 5.Hvordan pårørende kan være til støtte 6.Om behandling av traumer

4 Hva er traumer? Hendelsen(e) – Enkelthendelse(r) eller belastende perioder. Reaksjonen – Kroppslig – Følelsesmessig – Tankemessig Traume er summen av disse.

5 Hvordan oppleves traumelidelse (Opplevelsen) Gjenopplevelse – Tenker på, drømmer om, flashbacks, minnes stadig på det Unngåelsesatferd – Prøver aktivt å unngå å tenke på, snakke om eller bli påminnet det som skjedde. Autonom aktivering – Urolig, irritabel, utrygg/på vakt, vanskelige å sove/finne ro, konsentrasjonsvansker o.a. Frakoblethet/nummenhet

6 Overgrep Fysiske, verbale, seksuelle: Grove grense- overskridelser Plager – Skam og skyld, selvforakt – Tabu, hemmelighold – Vansker med nærhet, tillit – Vansker med intimitet, seksualitet og kropp – Overgrep i barndom: Mangler eller forsinkelser i utvikling

7 Hvorfor skaper vanskelige opplevelser lidelse? Traumeminner lagres annerledes enn andre minner: – Ufullstendig behandlet informasjon, fragmentert (vs. bearbeidet og integrert) – Lagret tilstands-spesifikkt og sensorisk (vs. autobiografisk) Påminnere utløser ubehag og tanker som ligger i disse minnene. Dette er ukontrollerbart. Problem: Manglende integrering av minner Vanlige minner: Traumeminne:

8 Ubehaget i traumer Mer vanskelig enn at det skjedde, er at det stadig kommer tilbake + at en frykter dette. Kommer tilbake som bilder, lyder, lukter, kroppslige fornemmelser, følelser. Ofte vanskelig å beskrive dette med ord. Hjernen hindrer personen å ta inn ny informasjon, en er ikke nok tilstede her og nå.

9 Atferd som kan forverre traumeplager Funksjon: Holde unna psykisk smerte Eks: – Rus/selvmedisinering  Sterkere flashbacks – ”Tankestopp”, distraksjon  Flere påtrengende minner – Forsøke å kontrollere egne følelser gjennom tilbaketrekking o.a.  tomhet/depresjon – Redusere søvn for å unngå mareritt  Utmattelse og affektiv labilitet – Grubling (”hva hvis …”)  Frustrasjon og selvklandring – Unngå triggere  Økt utrygghet

10 Viktig begrep: Dissosiasjon Normalfenomen. Vanlig følge av traumer. Mestring. ”Avkobling, avspalting, ut-av-kroppen”. Forsvar mot overveldelse under traumet. Problem: – Vanskelig å slutte med dissosiering, automatikk – Fører til fragmentert lagring av minnet – Vansker med å skille fortid og nåtid – Husker enten for mye (flashback) eller for lite (hukommelsestap, følelsesløs, nummen i kroppen).

11 Noen mulige tegn på dissosiasjon Hukommelsestap for viktige hendelser/handlinger i livet Svekket tidsfølelse Uvirkelighetsfølelse, ut-av kroppen, frakoblet Tilbakevendende mareritt Veksler mellom sterke følelsesuttrykk og fjernhet Skvettenhet Smerter: Vanskelig å forklare eller stor toleranse Skiftende symptomer og funksjonsnivå. Andre merker skiftende væremåte. Stemmehøring Rusproblematikk Søvngjengeri (i voksen alder) Bruker ”vi” om seg selv, eller snakker i tredje person Opplevd alvorlige overgrep/omsorgssvikt som barn

12 Pasienters opplevelse av dissosiasjon Fremmedgjorte og uvirkelige ”Stå utenfor seg selv” ”som å se livet på film”, ”som i en tåke” Hull i egen livshistorie, vanskelig å skille nåtid-fortid Stemmer inni hodet Avstengte følelser Følelse av å ikke eie egen kropp Vanskelig å skille fortid fra nåtid, svekket tidsfølelse ”Ekkelt”, ”svært merkelig” og ”upraktisk” Tabuisert/benektet overgreps-historie

13 Medikasjon Noen antidepressiva indikert ved depresjon kombinert med traumeplager. Restriktivitet med Benzodiazepiner, eks. Vival, Sobril og annet angstempende. Generell restriktivitet på medikasjon.

14 En liten oppsummering så langt Traumehendelsen gjenoppleves i minnebilder Tilsynelatende i nåtid, mens man trigges som om man var tilbake da traumet skjedde Kan fremstå uforklarlig, skremmende og merkelig for pårørende Trusselorientering – ”scanne verden etter trusler”

15 Faseorientert traumebehandling Hjernenivåer Tanker Emosjoner Instinkt Hjernestamme/refleks Fight/flight/frys Artens overlevelse Eldste delen Det limbiske system Amygdala og hippocampus Nyeste delen Prefrontal ”Urmennesket”

16 TOLERANSEVINDUET - en modell for å forstå aktiveringssystemet vårt Overaktivering Underaktivering Et sunt aktiveringsnivå ”Frystilstand” - deer in the headlight Økt sanseopplevelse Emosjonell overaktivitet (angst) Overveldende minnebilder Fravær av sanseopplevelser Emosjonell nummenhet Nedsatte kognitive prosesser Nedsatt fysisk bevegelse ”Frystilstand” - kollaps Dissosiasjon – ”utkobling”

17 Pårørende: Før behandling Vise forståelse for at – Plagene er ikke viljestyrte – Det er ikke bare ”å ta seg sammen” – Man kan ikke ”tenke seg frisk” Trygghet, her-og-nå. Ikke stakkarsliggjøre eller klandre. Heie frem. Pådriver for at personen oppsøker hjelp. Konfrontere?

18 Mål for behandling Målet i behandling er å gi pasienten verktøy til selvregulering Kan handle adekvat ut fra situasjonen – i 2013 Pasienten blir sin egen selvhjelper Selv bestemme når man vil tenke på traumeminnet Større kontroll

19 Faser i traumebehandling – timing is everything Fase 1) Stabilisering – lære verktøy for å håndtere ubehag Fase 2) Bearbeiding Fase 3) Dagligliv og fremtid Fasene vil se ulike ut fra person til person

20 Fase 1) Stabilisering Pusteøvelser Trygt sted Grenseøvelser Bruke sansene for å finne her og nå - opplevelsen Søvnhygiene Ingen er like!

21 Fase 1) Stabilisering Pusteøvelse Dyp, jevn pust i en rolig rytme Puste inn gjennom nesen (2-3 sek) og ut gjennom munnen (4-6 sek) Utpusten bør alltid være lenger enn innpust, fordi utpusten setter i gang det parasympatiske nervesystemet – ”nedkjøling” av aktiveringssystemet Blir du distrahert så rett oppmerksomheten på nytt mot pusten Trening gjør mester!

22 Fase 2) Bearbeiding Eksponering: nærme seg minner som utløser redsel Lære seg å skille mellom DA og NÅ Tåle å stå i ubehag uten å overveldes

23 Fase 2) Bearbeiding Frykt og uro bekjempes litt etter litt gjennom gradvis eksponering for de traumatiske påminnerne Fokus på opplevelse av skyld/skam Skyldplassering Minne seg selv på fremskritt!

24 Pårørende: I bearbeidingsfasen Støtte/oppmuntre Ivaretagelse av pårørende: be om pårørendesamtaler Omsorg, ro, trygghet og forutsigbarhet Forståelse for at denne fasen er tøff!

25 Fase 3) Dagligliv og fremtid Målet i terapi: ikke bare symptomreduksjon, men også å hjelpe klienten til å se for seg et liv etter traumebehandling Hvem og hva er jeg nå? Synet på en selv, andre og verden Relevante temaer: Selvutvikling, ressurser, hvordan være i relasjoner, identitet Sorg – dette skjedde med meg Fortsette å øve på selvregulering

26 Fase 3) Dagligliv og fremtid Praktiske problemstillinger – mye å ta igjen - Jobb -Skole -Hobbyer -Ressurser -Balanse mellom hvile og aktivitet

27 Barn som pårørende Barn påvirkes alltid av foreldres traumeplager – Mer eller mindre – Mange er flinke til å late som ingenting, men har mange spørsmål, eks: Er det min skyld? Frykt: Hvem skal ta vare på meg? Tiltak: Barnesamtaler eller barnegrupper (Nidaros DPS) – Enkel forklaring om hvorfor Mor/Far plages samt om at hun får hjelp. – Fri barn fra skyld og fra ansvar Påse at barnet får tilstrekkelig omsorg – Involvere andre i familie/slekt eller BFT

28 Traumetilbud Tiller DPS Nidaros DPS – Ambulant Akutt-team, Seksjon 1, 2 og 3, Gruppepoliklinikk – Individualterapi, gruppebehandling, fysioterapi, døgnopphold – Ulike behandlings-tilnærminger (EMDR, ACT, PBSP, NET, DAT, MCT, o.a.) – Barn som pårørende Østmarka sykehus: Eget poliklinisk traumetilbud Betania Malvik: Korttids fokusert traumeavd. (seksuelle overgrep) Modum Bad: Avd. for traumebehandling og interpersonlig terapi RVTS: Regionsenter for vold og traumatisk stress. – Mye informasjon og veiledningsmateriell Tr.heim kommune – Avd. for helse og velferd): – Obs! Tilbud til barn som pårørende BFT Fastlegene


Laste ned ppt "Tema og agenda Hva er det, diagnose. Symptombilde, hvordan ser det ut. Hvorfor blir det slik. Vanlige behandlingsformer Pårørende-støtte, hva gjør man."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google