Perspektiver på markedsføring av reiseliv

Presentasjon om: "Perspektiver på markedsføring av reiseliv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Perspektiver på markedsføring av reiseliv
Lysark til Kristen Albert Ellingsen og Mehmet Mehmetoglu (red.) Perspektiver på markedsføring av reiseliv

2 Figur 1. 1 Ulike fokus i markedsføringsfaget utvikling
Figur 1.1 Ulike fokus i markedsføringsfaget utvikling. Utviklet med bakgrunn i Christopher, Payne og Ballentyne 1991: 9

3 Figur 1.2 Konseptet Markedsføring (Perreault og McCarthy 1999:34)

4 Figur 2.1 Relasjonen mellom fagdisiplinen markedsføring og fagområdet turisme

5 Figur 3.1 En sammenlikning av en-til-en og mange-til-mange

6 Figur 3.2 Mange-til-mange-brillene (nettverksbrillene)

7 Figur 3.3 Den endeløse flyten i distribusjonen av dagligvarer og relaterte tjenester

8 Figur 4.1 Glidende gjennomsnitt

9 Figur 4.2 Eksponentiell utjevning

10 Figur 4.3 Faktorer som påvirker turistetterspørsel Kilde: Kotler, Wong, Saunders & Armstrong (2005) (bearbeidet versjon)

11 Figur 4.4 Plogs psykografiske turistprofiler Kilde: Plog (1974) (forfatters oversettelse)

12 Figur 5.1 Det tredimensjonale perspektiv på holdning

13 Figur 5.2 Det endimensjonale perspektiv på holdning

14 Figur 5.3 Positive og negative relasjoner til objektet

15 Figur 5.4 Relasjonen mellom X og O, og P og X sin betydning for relasjonen mellom P og O i balanseteorien

16 Figur 5.5 Fishbeins enkle modell

17 Figur 5.6 Fishbeins enkle modell som matrise

18 Figur 5.7 Fishbeins enkle modell som matrise med flere alternativer

19 Figur 5.8 Fishbeins og Ajzens utvidede modell

20 Figur 5.9 Bearden og Etzels modell

21 Figur 5.10 TAM

22 Figur 5.11 Sannsynlighet for kognitiv bearbeidelse

23 Figur 6.1 Hovedelementene i Maslows behovshierarki Kilde: Fritt etter Maslow (1943)

24 Figur 7.1 Segmenteringsmodellen, sosioraster

25 Figur 8.1 Histogram som viser fordeling på skalaen nøysomhet–hedonisme 25 % av befolkningen har verdien nøysomhet, 25 % har verdien hedonisme

26 Figur 8.2 Verdikartet i Norsk Monitor

27 Figur 8.3 Plassering av enkeltpersoner i verdikartet

28 Figur 10.1 De tre nivåene til attraksjonsproduktet Kilde: Swarbrooke, 1995

29 Figur 10.2 Kjerneproduktet til museet

30 Figur 10.3 Det synlige og utvidede produktet til museet

31 Figur 10.4 Produktelementer som har positiv innvirkning på de besøkendes totale opplevelse av museet

32 Figur 11.1 Grönroos’ modell for oppfattet servicekvalitet (1984)

33 Figur 11.2 Gapmodellen

34 Figur 11.3 Kanos modell for kundetilfredshet

35 Figur 12.1 Servicenivåer med toleransesonen

36 Figur 12.2 Påvirkningsfaktorer på toleransesonen Kilde: En oppsummering av påvirkningsfaktorene til Parasuraman, Zeithaml og Berry 1993 s. 5,8

37 Figur 12.3 Kulturfiltre

38 Figur 12.4 Landenes innbyrdes plassering når det tas hensyn til de kulturelle dimensjonene

39 Figur 13.1 Merkevarebygging

40 Figur 13.2 Match av merkeidentitet og merkeimage på 3 nivåer

41 Figur 13.3 Eksempel på ulike genuine, nasjonale og regionale verdier

42 Figur 13.4 Integrert visjon, organisasjonskultur og image ved bygging av reiselivsmerker (Tilpasset fra Hatch and Schultz, 2003)

43 Figur 15.1 Tradisjonell distribusjon i reiselivsnæringen (Basert på O’Connor, 1999, side 3)

44 Figur 15.2 Distribusjon i reiselivsnæringen inkludert aktører på den elektroniske markedsplassen (Basert på O’Connor 1999, side 140)

45 Figur 15.3 Betingelser for tilfredshet og lojalitet (bekreftelsesparadigmet)

46 Figur 16. 1 Verdens tolv mest populære reisemål for turister
Figur 16.1 Verdens tolv mest populære reisemål for turister. Merk: Figuren tar ikke med dagsturister. Kilde: WTO i Finnie, M., Champion, S., Holden, J., Collyer, G. og Noble, S. (2000). «Pan-European Hotels», Deutsche Bank, 12. januar, s. 8

47 Figur 19. 1 Den sirkulære kvalitative forskningsprosessen
Figur 19.1 Den sirkulære kvalitative forskningsprosessen. Kilde: Mehmetoglu (2004)H

48 Figur 19.2 Eksempel på konkretisering av problemstilling

49 Figur 19.3 Indikator–konsept-modellen

50 Figur 19.4 Eksempel på linje-for-linje koding

51 Figur 19.5 Praktisk veiledning på manuell dataanalyse

52 Figur 19.6 Koding-paradigme

53 Figur 19.7 Eksempel på aksial koding

54 Figur 19.8 Eksempel på selektiv (kjerne) koding

55 Figur 20.1 Kvantitativ forskningsprosess

56 Figur 20.2 Type naturbasert turist avhengig av naturens påvirkning på reiseavgjørelsen. N = 160

57 Figur 21.1 Kunnskapsspiralen (Nonaka, Takeuchi og Umemoto 1996:842)