Formalisering av B2B applikasjoner Pensum: Olsen, kap. 24 – 27 ”Data exchange”, EDI, XML.

Presentasjon om: "Formalisering av B2B applikasjoner Pensum: Olsen, kap. 24 – 27 ”Data exchange”, EDI, XML."— Utskrift av presentasjonen:

1 Formalisering av B2B applikasjoner Pensum: Olsen, kap. 24 – 27 ”Data exchange”, EDI, XML

2 B2B Kan vi bruke B2C istedenfor B2B? I prinsippet kan B2B erstattes med B2C, f.eks. ved å be kunden fylle ut skjema Upraktisk, siden kunden vanligvis vil ha dataene lagret i sitt datasystem og ofte store antall av ordrer Da er B2B på sin plass med overføring fra maskin til maskin (en mellomløsning er å sende ordrer etc. som vedlegg til post) Datamaskin i hver ende av kommunikasjonslinjen Data må ha riktig syntaks Formalisering på høyt nivå

3 Datautveksling Krever standardisering: Mellom to firma Innen bransjen Nasjonal standarder Internasjonale standarder Problemer: Forskjellige data Forskjellig koding Forskjellige formater

4 I praksis Må beskrive nøyaktig hvilke dataelementer overføringen skal inneholde Må beskrive hva som er tillatte verdier i hvert felt Må beskrive struktur Må bli enige om klassifisering, koder, benevnelser m.m.

5 Problem Vi bruker forskjellige systemer Har forskjellige struktur Forskjellig praksis for koding Løser dette ved konvertering til en felles standard

6 Konvertering Manufacturer’s system Supplier’s system Conversion Common format INTERNET

7 Formalisering Til nå har en stort sett kunnet gjøre hva en ville innad i en organisasjon Med mer kontakt med omverdenen kommer behovet for standardisering Ytterligere forsterket med elektronisk kommunikasjon

8 Eksempler Et telefonnummer 40287150 er greit i Norge, men ikke internasjonalt. Et kontonr. 2345 23 45678 er entydig i Norge, men bare her En dato 20.09.06 kan skrives på mange måter (06.09.20, 09.20.06) Et kundenummer, 1234, refererer til en lokal database Mål er i Norge i det metriske system, andre land kan ha andre standarder, en konvertering er ofte ikke nok (kanskje 10 mm skruer ikke finnes) Andre standarder (som for TV) kan være forskjellige Ingen av disse problemene er uløselige, men vi må avtale hva som skal gjøres i hvert tilfelle. Det tar tid.

9 Konvertering Amerikansk firma tapte 5 890 000 000 kroner. $1 000 000 000 er ikke lik 5 890 000 000 kroner, selv om kursen er 5,89!

10 Fordeler med B2B Rask overføring Automatisk håndtering Kan kutte ut unødvendig papir og unødvendig manuell behandling Redusere tidsfrister

11 Bedre – nye prosesser Men vi kan også utnytte teknologien til å lage helt nye prosesser Eksempel: Banktransaksjoner uten papir (Internet, Avtalegiro m.m.), billetter som en kan skrive ut hjemme, mobiltelefon uten abonnement, salg av musikk og bøker, … Vi kan bruke ny teknologi til å endre på måten vi gjør forretninger! Det er her vi kan spare!!! Case: Innkjøp i bilindustrien

12 10.07.2014MS kap. 312 Ford Motor Company

13 Med IT reduserte Ford antall ansatte i innkjøpsavdelingene fra 5000 to 700 Men, Toyota (større enn Ford) hadde 7 7 ansatte som tok seg av innkjøp Effektivitet

14 Hva gjorde de? Leverandørene fikk tilgang til Toyota’s IT systemer Ordrer ble unødvendige Med faste avtaler ble det unødvendig å fakturere Istedenfor å bruke IT for å få det gamle papirbaserte systemet til å gå raskere tenkte en nytt Dramatiske besparelser

15 Tenk nytt!

16 Miniøving Hva er lettest å innføre B2B i en liten bedrift? å innføre B2B i en stor bedrift? B2B krever et høyt formaliseringsnivå I mange bedrifter har en allerede dette, for å kunne håndtere et stort antall ordrer, innkjøp, m.m. Derfor er deler av formaliseringen allerede på plass her Langt vanskeligere i små bedrifter, der fleksibilitet ofte kan være en konkurransefordel.

17 Små bedrifter Utnytter fleksibilitet Mulig med få (viktige) ordrer/få kunder Eksempler: Bestilling: 100 enheter av type X2 for levering mandag Svar: Vi kan levere 50 mandag og 50 tirsdag Svar: Vi har bare 80 av X2, dere skal få 20 X3 (kompatibel) for samme pris

18 Store bedrifter har mange ansatte, mange kunder, mange ordrer, kan ha mange produkter Må ha formaliserte rutiner på plass for å unngå rot Prosessene skal utføres uavhengig av person Grunnlaget for B2B er da lagt

19 B2B krever Høyt IT nivå i hver bedrift Standardiserte overføringsformater Standardisert terminologi (på leksikalsk, syntaktisk og semantisk nivå) Elektroniske ID Sikre systemer Validering (avsender, innhold, mottaker)

20 B2B har en lang historie 1960, banker og forsikringsselskaper bruker oppringte telefonlinjer til dataoverføring 1975, EDI standarden etablert for dataoverføring mellom organisasjoner Lukkede nett, spesialprogrammer Åpnet opp og forenklet med Internett/Web

21 Formalisert dataoverføring Mennesker i dataoverføringen gir fleksibilitet Men ofte også inneffektivitet Med formaliserte data kan vi automatisere Vi må bli enige om standarder Ikke så enkelt, f.eks. for beskrivelse av propellere finnes det utallige koordinatsystemer og beskrivelsesmetoder Hvordan skal vi bli enige?

22 Innlesning av propelldata Hver av Oshaug Metall’s kunder har sitt eget format. Noen har flere. Her er innlesningsdelen med to års mellomrom.

23 Isolasjon - kommunikasjon På isolerte øyer kan kulturer utvikle seg fritt Når disse øyene skal kommunisere kommer behovet for: konvertering/oversetting standarder Datamaskinen gir belønning for standardisering (gjennom automatisering) Men kan ikke hjelpe nevneverdig til i standardiseringsprosessen

24 Standardisering Internasjonale standardorganisasjoner Av faglige organisasjoner (som IEEE) Av store bedrifter (som Adobe, Microsoft, IBM) ”De facto” standarder (doc, xls, docx…)

25 EDI – Electronic Data Interchange (1974) X12 (US standard), EDIFACT (UN standard) Translation software Value Added Network (VAN) Translation software

26 EDI opplegg Sterk koding Ikke lesbart for mennesker VAN – Value Added Networks Kompleks, mange versjoner Stiv struktur, mange kommandoer Brukes mest av store firma

27 XML – eXtensible Markup Language Komitee-arbeid (W3C) Eksempel: 2000 Fifth Avenue Pittsburgh PA 15260 Vi kan definere egne tagger

28 DTD – Document TypeDefinition Beskriver dokumentstrukturen, f.eks.: XML er altså et språk for å definere markup språk Vi kan definere HTML ved hjelp av XML I nyere versjoner av XML er DTD erstattet med et schema.

29 XML i dag Elementer fra dokumentsystemer, databaser og programmeringsspråk Standardisering av vokabular gjennom namespaces, f.eks.: <item xmlns:invoice=http://www.acmeinc.com/inv xmlns:delivery=http://www.acmeinc.com/deliv> P.O.Box 5440 45 Main St

30 Med schema og namespace Kan vi sjekke om et XML dokument – er velformet, følger det schemastrukturen? Med typedeklarasjonene kan vi sjekke validiteten til dokumentet I B2B kan vi ikke akseptere dokumenter med feil

31 Andre verktøy XPATH, for å navigere i XML dokumenter XSL (eXtensible Stylesheet Language) gir formatteringsinformasjon XSLT hjelper oss å transformere et XML dokument med forskjellige XSL beskrivelser Ideen er at det skal være lett å transformere et XML dokument til forskjellige layout formater: Printer, Web, Wap, osv

32 Men XML er bare standarden for å beskrive alle de standardene vi måtte trenge Må fortsatt gjøre det vanskelige arbeidet: Å bli enige om oppsettet for en: ordre transportdokument produktspesifikasjon … Med å bygge EDI opp-på XML får vi med oss mange års standardiseringsarbeide, og eliminerer samtidig noen av ulempene med EDI

33 Standardisering Ønskelig for samfunnet, men ikke alle tjener på dette Hva skjer om alle ledige plasser på fly ligger lagret i et standard format? Om alle dokumenter følger en felles standard? Om alle forsikringer kan sammenlignes direkte? Vi har GPS, hvorfor forsøker EU å utvikle sin egen standard for satellittnavigasjon?