Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bevaring av fiskebestander ved rotenonbehandling i Skibotnregionen Håvard Lo, Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljø- og smittetiltak.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bevaring av fiskebestander ved rotenonbehandling i Skibotnregionen Håvard Lo, Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljø- og smittetiltak."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bevaring av fiskebestander ved rotenonbehandling i Skibotnregionen Håvard Lo, Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljø- og smittetiltak

2 Målsetting på dagens møte og befaringer Orientere om forvaltningens føringer og foreslåtte tiltak for bevaring Om lokale bidrag og lokal organisering Konkretisere oppgaver som må organiseres og gjennomføres lokalt Bli kjent i vassdragene og kartlegge muligheter og begrensninger

3 Føringer fra Forvaltningen Smittesikkerhet ●Transport/flytting av fisk, vann og utstyr ●Forskrifter og regelverk Fiskevelferd ●Fangstmetoder ●Håndtering/transport ●Kurs og sertifiseringer Genbankdrift ●Nasjonale prosedyrer

4 Lokal organisering Starte etableringen av en regional bevaringsgruppe ●Utarbeidelse av forslag til en bevaring- og reetableringsplan ●Gjennomføring av praktiske oppgaver (gjennom lokale arbeidsgrupper) Aktuelle deltagere ●Forvaltningen (DN/FM/MT i Styringsgruppe) ●Veterinærinstituttet leder/koordinerer ●Lokale lag og foreninger ●Regulanter ●Statsskog/Fjelltjenesten ●Kommune/Fylkeskommune

5 Eksempel på organisering Vefsna

6 Konkrete praktiske oppgaver Konkretisere oppgaver som må organiseres og gjennomføres lokalt Stamfiske/innsamling til genbank er PRI 1 ●Fangst ●Stamfiskoppbevaring NB!! ●Transport og håndtering av fisk ●Tilsyn/vakthold/oppfølging av modning ●Stryking ●Oppstart nå i sommer

7 Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige fiskesamfunn og fisketomme vatn i Troms og Finnmark. NINA Oppdragsmelding Skibotnvassdraget ●Laks ●Ørret/sjøørret ●Røye/sjørøye ●Ål ●Trepigget Stingsild Signaldalsvassdraget ●Laks ●Ørret/sjøørret ●Røye/sjørøye ●Ål ●Trepigget Stingsild ●Harr ●Sik ●Lake ●Steinsmett ●Ørekyte ●Gjedde

8 Arter som finnes kun i behandlingsområdet Skibotnvassdraget ●Laks ●Sjøørret ●Sjørøye ●Ål Signaldalsvassdraget ●Laks ●Sjøørret ●Sjørøye ●Ål

9 Bevaring og reetablering av laks, sjørøye og sjøørret Hovedtiltak fastlagt: ●Levende genbank ●Frossen genbank ●Rognplanting

10 Oppbygging av laksestammene Laks innsamlet siden 1988 og til nå, fortsettes fram mot behandling 25 familier finnes i anlegget, melke fra 55 hanner frosset Haukvik genbankanlegg på Vinjeøra

11 Oppbygging av sjørøye og sjøørret Ny genbank; Hamre genbankanlegg i Romsdalen Klar for innsamling/innlegg til høsten Minst 15 familier per år fra hver av 4 bestander

12 Stryking av stamfisk produsert ved genbanken 30 – 50 par  familiegrupper per art/vassdrag Ca 30 fisk per familiegruppe Ca 1000 rogn per kg hofisk Samlet over 1 mill rogn per år per vassdrag

13 Rogn og melke til befruktning/innlegg

14 Genbankklekkeri

15 Øyerogn før og etter merking

16 Pakking av rogn i WV-bokser for utplanting

17 Whitlock Vibert boks ( pat.) Slamfelle Standardiserer volumet 2-3 dl/boks ( rognkorn/boks) Utplanting av øyerogn i WV-bokser

18 Graving av grop ved vanndyp på opp til 50 cm - utlufting av substrat WV-boksen med merkebånd settes ned og holdes på plass under nedgraving Overdekke glattes ut for å hindre turbulens og forflytting av overdekke ved forhøyet vannføring Utplanting av øyerogn

19 Bruk av plantegaffel

20 Villakssenteret i Lærdal

21 Varierende vannføring

22 Varierende vær

23 Varighet og målsetting for bestandsoppbygging Fram til friskmelding, 5 – 6 år etter behandling Tilbakeføre alt innsamlet materiale Oppfylle gytebestandsmål for alle bestander Genetisk dokumentasjon

24 Antall stamfisk bestemmer resultatet Fangs av inntil 100 fisk av hver art per år, fra hele elva Krever stor innsats uansett forhold Koordinering av arbeidet Vil få svinn, men det må minimeres! ●Dødelighet (fangst/håndtering/oppbevaring) ●Gytemodning/stryking Gode rutiner GOD STAMFISKOPPBEVARING Innendørs/frostsikkert/låst Stabilt nok vann av sikker kvalitet Daglig tilsyn

25 Fangst, hvem fisker hvor?

26

27

28 Fiskesegl for bæring av fisk

29 Korttidsoppbevaring i bur

30 Transport med oksygentilsetting

31

32 Merking og prøvetaking

33 skjellprøver

34

35 Floymerke

36

37 plassering av merket

38 Loggføring Før fisken (laks og ørret) settes i permanente oppbevaringskar skal den merkes, prøvetakes, og loggbok føres med merkenummer, vassdrag, kjønn, lengde og dato. Dette skal også stå på skjellkonvolutten Skjellprøver av Laks skal analyseres før stryking ●Skjellanalyse ●Genetisk stammetilhørighetstest Ørret gjennomgår genetisk artstest etter stryking Røye kan lagres umerket, men ønsker å vite antall fanget og andel av hvert kjønn

39 oppbevaring fram til kjønnsmodning

40 Stryking Fisken strykes lokalt (fra medio sept?) Bidrag fra VI i oppfølging av modning ●Spesielt viktig for røye, som kan gyte i kar Rogn og melke fraktes separat i plastposer til genbank Rogna befruktes på anlegg og sluses inn Rogna klekkes og fisken fores fram til kjønnsmodning, 3-4 år etter klekking

41 Bevaringstiltak andre arter Samme år som bekjempelsesaksjon starter Forvaltningen legger føringer Forslag fra regional planleggingsgruppe Styringsgruppe godkjenner Lokale arbeidsgrupper/gjennomføring Evaluering og oppfølging Rapportering Lokal forankring viktig!

42 Spørsmål ?


Laste ned ppt "Bevaring av fiskebestander ved rotenonbehandling i Skibotnregionen Håvard Lo, Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljø- og smittetiltak."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google