Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Mål for dagen i dag Skape forståelse for regelverket og motivasjon for den videre prosess Vise hvordan skoleeier og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Mål for dagen i dag Skape forståelse for regelverket og motivasjon for den videre prosess Vise hvordan skoleeier og."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Felles nasjonalt tilsyn

3 Mål for dagen i dag Skape forståelse for regelverket og motivasjon for den videre prosess Vise hvordan skoleeier og skolene kan bruke materiellet til å sjekke ut egen praksis i forhold til regelverket. Kan forberede og sikre mot lovbrudd ved eventuelt tilsyn. Ikke et mål, men det kommer jo også elevene til gode!

4 Bakgrunn for tilsynet Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Perioden er Utdanningsdirektoratet har ansvaret, og fylkesmennene gjennomfører tilsynet. Målet er å sjekke om skolen følger opplæringsloven med forskrifter. Vi sjekker ikke om skolene følger alle bestemmelsene.

5 Modell for tilsynet

6 Husk at dette gjelder ALLE elever!!! Fokus på skolens (og læreres) kjerneoppgave: Elevenes utbytte av opplæringen Pedagogikk Forvaltning/juss Møtet mellom pedagogikk og forvaltning/juss

7 Plikter og rettigheter Kjernekvaliteter som beskyttes av opplæringsloven: Gjennomføringen av opplæringen Skolemiljøet Personalet Foreldresamarbeidet

8 Tema for tilsynet Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: –Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen –Forvaltningskompetanse (saksbehandlingen) –Skolebasert vurdering

9 Hvordan jobber Fylkesmannen ved et tilsyn? –Fra paragraf via rettslige krav til konklusjon –Paragrafen i seg selv er vanskelig å konkludere i forhold til. Vi gjør derfor det samme som skolene gjør ved elevvurdering: Vi bryter bestemmelsen ned i mer konkrete hendelser, slik at vi kan plassere dere i terrenget. Vi kaller det derimot ikke læringsmål, vi kaller det kontrollspørsmål/rettslige krav.

10 Skoleeiers ansvar Mange av pliktene er rettet mot skolen. Det er likevel alltid skoleeieren som har det overordnede ansvaret. Skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. - Opplæringsloven §

11 Myndigheten til å fatte enkeltvedtak Skoleeier har myndigheten til å fatte enkeltvedtak. Skoleeieren kan delegere sin myndighet til rektor. Delegeringen må alltid være forsvarlig. –Det betyr at skoleeieren må sikre at rektor har den nødvendige kompetansen til å fatte enkeltvedtak.

12 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

13 Skolens arbeid med opplæringen i fag lokalt arbeid med LK06 og individuelle opplæringsplaner Individuell underveisvurdering i fag krav til organisering og innhold, halvårsvurdering i fag og vurdering av tilfredsstillende utbytte Spesialundervisning lærers meldeplikt Særskilt språkopplæring vurdering av retten til særskilt språkopplæring og plikten til å kartlegge elevenes ferdigheter

14 Skolens arbeid med opplæringen i fag

15 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Læreplanene i Kunnskapsløftet forutsetter at skolene forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Skolen bør ta stilling til om det er hensiktsmessig å utarbeide læringsmål for å operasjonalisere kompetansemålene og gjøre innholdet mer forståelig. Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen, og kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal lære.

16 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Opplæringen skal knyttes til kompetansemålene i faget. Skolen/lærerne må velge og avpasse innholdet i opplæringen. Opplæringen skal bidra til at eleven mestrer kompetansen som går frem av kompetansemålene og lokale læringsmål.

17 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Skolen kan velge å beskrive kriterier og/eller kjennetegn på måloppnåelse i opplæringen. Målet er å gjøre det tydelig for lærere og elever hva det er forventet at elevene skal mestre og hva læreren vektlegger i vurderingen. Kjennetegn på måloppnåelse er ikke en erstatning for kompetansemål.

18 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Rektor har ansvar for at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for vurderingen. Rektor kan sikre dette ved for eksempel krav i lokale læreplaner om tydelige mål som kommuniseres til elevene på en måte som gjør at de forstår hva de skal lære.

19 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Elevene har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven. Det betyr at timer og kompetansemål i de enkelte fag er rettslig bindende. Rektor har ansvar for å organisere skolen i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

20 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for alle elever. For elever med spesialundervisning og individuelle opplæringsmål - skolen må sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene fastsatt i IOP-en til den enkelte elev

21 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) når en elev har fått enkeltvedtak om spesial- undervisning. IOP-en skal utformes på bakgrunn av –den sakkyndige vurderingen fra PPT –enkeltvedtaket om spesialundervisning IOP-en skal beskrive innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen.

22 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, eventuelle avvik fra LK06? Rektor skal: –sikre at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket.

23 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP-en avviker fra LK06? Rektor skal: –sørge for at undervisningspersonalet utarbeider mål for opplæringen der IOP-en inneholder avvik fra læreplanen i fag.

24 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Har skolen implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer? Rektor skal: –sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine for å sikre at IOP-er samordnes med den ordinære opplæringen.

25 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. I IOP-en skal det gå fram i hvilke fag og deler av et fag eleven skal få spesialundervisning eller skal følge planen for den ordinære opplæringen. Det må også fremgå av IOP-en om en elev med spesialundervisning ikke skal følge klassens planer/fag i det hele tatt. Skolen må samordne IOP-en med basisgruppens eller klassens plan. Skolen skal ha utarbeidet skriftlige rutiner for samordning/samarbeid når skolen lager IOP-en. Rutinen skal være kjent for lærerne.

26 Individuell underveisvurdering

27 Vurdering Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven omhandler retten til individuell vurdering. Eget rundskriv som vil bli revidert, blant annet endringer som ikke er kommet med i rundskrivet Individuell-vurdering/ Tilsynet vil sjekke rutiner for underveisvurdering, men det er like viktig at de rutiner som skoleeier og skolene har også omfatter sluttvurdering.

28 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Formålet med vurdering er å fremme læring, gi uttrykk for kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen. Underveisvurdering skal: -gi lærerne grunnlag for tilpasset opplæring og elevene mulighet til å øke sin kompetanse i det enkelte faget - gis løpende og systematisk, og kan gis både muntlig og skriftlig -gi informasjon om elevens kompetanse vurdert etter kompetansemålene i de enkelte fag - gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin.

29 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får a)Vurdere eget arbeid? b)Vurdere egen kompetanse? c)Vurdere egen faglig utvikling? Lærer skal: –sørge for at eleven får mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling.

30 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Rektor skal: –sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering og eventuell årsrapport blir oppfylt. Rutinen må sikre: -at halvårsvurderingen/årsrapporten gir informasjon om elevens nåværende kompetanse og hva eleven kan gjøre for å øke sin kompetanse -at faglærerne gjennomfører halvårsvurderinger for alle elevene, også for elever med spesialundervisning.

31 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. For elever med spesialundervisning er nå halvårsrapportene erstattet med en årlig rapport som skal: -gi en oversikt over den opplæringen eleven har fått -en vurdering av utviklingen til eleven i forhold til målene fastsatt i elevens IOP Årsrapporten kommer i tillegg til halvårsvurderingene som alle elever har krav på. Skolen må derfor sørge for å ha en rutine for utarbeidelse av årsrapporter for elever med spesialundervisning.

32 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Har skolen implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Rektor skal: –sørge for at skolen har en implementert skriftlig rutine som sikrer at læreren løpende vurderer om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

33 Spesialundervisning

34 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Sikrer rutinen at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av: a)arbeidsmåter? b)vurderingspraksis? c)læringsmiljøet? Rektor skal: sørge for at lærerne vurderer om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved å gjøre tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen.

35 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, både elever som har vansker med å følge opplæringen og elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer. At opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven betyr at skolen har en plikt til å tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Faglig sterke elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer har ikke rett til å få spesialundervisning.

36 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Før det blir aktuelt å gi en elev spesialundervisning, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasset opplæring. (§ 5-4 første ledd) Dette innebærer at skolen må vurdere om eleven vil kunne få et tilfredsstillende utbytte ved at det for eksempel gjøres endringer i: -vurderingspraksis og arbeidsmåter (for eks å gi andre arbeidsoppgaver eller bruke annet lærestoff/læremidler) -læringsmiljøet (for eks variere organisering av og intensiteten opplæringen)

37 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Lærer skal: –varsle rektor dersom det er mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Rektor skal: –sørge for at skolen så raskt som mulig setter inn tiltak som gjør at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

38 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Har skolen implementert rutine for a)å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning? b)at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor?

39 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Rektor skal: –sørge for at skolen har en skriftlig rutine for vurdering av behov for spesialundervisning –sørge for at alle lærerne er kjent med plikten til å melde fra til rektor, og ha en rutine som beskriver når og hvordan læreren skal melde fra om et mulig behov for spesialundervisning –sette i gang nødvendig undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning –sørge for at skolen har en rutine for hvordan slike meldinger/henvendelser om behov for spesialundervisning skal følges opp, herunder henvisning til PPT. 39

40 Særskilt språkopplæring

41 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Særskilt språkopplæring omfatter særskilt opplæring i norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Skolen må sørge for å utarbeide en implementert rutine som sikrer at minoritetsspråklige elevers norskferdigheter blir kartlagt før skolen fatter enkeltvedtak.

42 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring? Rektor skal: –sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at det også blir foretatt en vurdering av om en elev, i tillegg til særskilt opplæring i norsk, har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. 42

43 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Blir elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen? Rektor skal: –sikre at elever med særskilt språkopplæring får jevnlige kartlegginger av sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

44 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge den vanlige opplæringen i skolen. På den måten sikres det at elevene får ordinær opplæring i norsk så snart de har ferdigheter til dette. Hvor lang tid det skal gå mellom hver kartlegging må skolen vurdere i det enkelte tilfellet.

45 Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

46 Innhold Generelle regler om enkeltvedtak Enkeltvedtak om spesialundervisning Enkeltvedtak om punktskriftopplæring Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

47 Generelle regler om enkeltvedtak

48 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) - forhåndsvarsel Varsler skolen elever og foreldre som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet? Bestemmelsene om forhåndsvarsel finnes i forvaltningsloven § 16 Rektor skal: –varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes –sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å uttale seg om saken innen en frist (forhåndsvarsel).

49 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) - forhåndsvarsel forts. Forhåndsvarselet skal normalt være skriftlig. Varsling er ikke nødvendig dersom eleven og foreldrene allerede har uttalt seg i saken; for eksempel gjennom søknad eller på annen måte.

50 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) - forhåndsvarsel forts. Redegjøres det i forhåndsvarselet for hva saken gjelder? Inneholder forhåndsvarselet opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket? For at elevene og foreldrene skal kunne ivareta sine interesser og kunne uttale seg, må skolen opplyse om: -hva saken gjelder -det rettslige grunnlaget (rettsreglene): hvilke aktuelle bestemmelser i opplæringsloven med forskrift som er lagt til grunn for det varslede vedtaket -de faktiske forhold som l foreligger i den aktuelle saken

51 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) - enkeltvedtak Inneholder enkeltvedtak begrunnelse hvor det vises til: –hjemmelen for enkeltvedtaket? –faktiske forhold som er lagt til grunn? –hvilke hensyn som er vektlagt? Bestemmelsene om enkeltvedtakets begrunnelse og begrunnelsens innhold finnes i forvaltningsloven §§ 24 og 25. Rektor skal: –sørge for at enkeltvedtaket begrunnes, og viser hva det er lagt vekt på ved vurderingen.

52 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – enkeltvedtak forts. Inneholder enkeltvedtaket informasjon om a)Klageadgang? b)Klagefrist? c)Fremgangsmåten ved klage? d)Klageinstans? Hva en underretning om enkeltvedtak skal inneholde er regulert i forvaltningsloven § 27.

53 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – enkeltvedtak forts. Enkeltvedtaket skal opplyse om retten til å klage og at klagefristen er 3 uker. Enkeltvedtaket skal opplyse at klagen skal sendes til det forvaltningsorgan (det vil si skolen/kommunen) som fattet enkeltvedtaket.

54 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – enkeltvedtak forts. Enkeltvedtaket skal opplyse om hvem som er klage-instans (det vil si hvem som avgjør saken i siste instans): Enkeltvedtak i grunnskolen: Fylkesmannen er klageinstans, jf. opplæringsloven § Enkeltvedtak i videregående opplæring (saker innenfor tema for FNT ): –Fylkesmannen for vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring i videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 15-2 –Intern klageinstans i fylkeskommunen for klage på vedtak om tegnspråk- og punktskriftsopplæring i videregående opplæring, jf. forvaltningsloven § 28 andre ledd.

55 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – enkeltvedtak forts. Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om retten etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19 til å se sakens dokumenter? Rektor skal: –sørge for at enkeltvedtaket opplyser om partenes rett til å se sakens dokumenter.

56 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – enkeltvedtak forts. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, med mindre det foreligger grunner for at dere skal gjøre unntak. Enkeltvedtaket skal derfor inneholde informasjon om denne retten. Hva som kan unntas fra innsyn fremgår av forvaltningsloven §§ 18 og 19.

57 Eksempel/mal enkeltvedtak Unntatt offentlighet: Offl § 13, jf. fvl § Enkeltvedtak om … for (navn) Elevens navn og fødselsår Det vises til møtet/brevet/søknaden/henstillingen som ble sendt (dato), hvor det kom frem at (fyll inn en kort henvisning til hva du skal fatte enkeltvedtak om). Innvilgelse eller avslag Her må du si noe om hva vedtaket gjelder og hva som er resultatet i saken: Du må si noe om hva du konkret har fattet vedtak om, innholdet i rettigheten, eventuell organisering, omfang av rettigheten, øvrige tiltak og annet som er relevant. Rettslig grunnlag Her må du vise til loven eller forskriften som er aktuell i denne saken. Vi anbefaler at du tar med sitatet fra regelverket, med paragrafnummer, for eksempel opplæringsloven § Du kan gjerne forklare hva reglene betyr, om det kan være vanskelig å forstå. Hvis du har fattet et vedtak om spesialundervisning, kan du for eksempel beskrive det slik: I opplæringsloven § 5-1 står det: Legg inn sitat fra loven Saksforhold Her må du skrive hva som er fakta i saken, det vil si at du redegjør for hva som er grunnlaget og hva som er skjedd hittil i saken. Du må også vise til sentrale dokumenter, for eksempel at det er utarbeidet en sakkyndig vurdering i saker om spesialundervisning, eller at dere har kartlagt eleven i saker om særskilt språkopplæring. Innholdet og betydningen av dokumentene, skal du komme nærmere inn på i selve begrunnelsen for vedtaket.

58 Eksempel/mal enkeltvedtak Vurdering Du må begrunne hvorfor du innvilger eller avslår å gi eleven en rettighet. Dersom du har innvilget, må du begrunne hvorfor eleven får akkurat det tilbudet. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket, jf. opplæringsloven § Hvis du vil klage, er fristen tre uker fra du har mottatt vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29. Klagen skal rettes til skolen ved rektor. Klagen bør være skriftlig og du bør begrunne hvorfor du vil klage. Dersom du trenger hjelp til å utforme klagen, kan du kontakte oss. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen (for tegnspråk og punktskrift i videregående opplæring: fylkeskommunens klageinstans) som er endelig klageinstans. Vi gjør oppmerksom på retten til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven §§ 18 og 19. Du har rett til å la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken, jf. forvaltningsloven § 12. Med hilsen Rektor NN Kopi:

59 Enkeltvedtak om spesialundervisning

60 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – spesialundervisning Innhenter skolen samtykke fra foreldrene før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning? Rektor skal: –sørge for at skolen innhenter samtykke fra foreldrene eller eleven før eleven blir meldt til PPT.

61 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – spesialundervisning forts. Eleven skal meldes til PPT for sakkyndig vurdering dersom skolen eller rektor, etter å ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, mener at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte. Før PPT setter i gang arbeidet med en sakkyndig vurdering må skolen sørge for at det foreligger et samtykke fra foreldrene eller eleven. -Om det er foreldrene eller eleven som må samtykke, avhenger av elevens alder. Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, trenger de ikke å gi samtykke til en sakkyndig vurdering. Samtykket vil da ligge implisitt i søknaden.

62 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – spesialundervisning forts. Foreldrene og eleven har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det blir fattet enkeltvedtak. Tilbudet om spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utformes i samarbeid med foreldrene og eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. Skolen må derfor sørge for å ha en skriftlig rutine som sikrer at foreldrene får/har fått mulighet til uttale seg til PPT om innholdet i den sakkyndig vurderingen. -Rutinen må være forsvarlig og egnet til å ivareta foreldrenes rettigheter. I dette ligger at foreldrene må se/få kopi av vurderingen og rimelig tid til å uttale seg om innholdet.

63 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – spesialundervisning forts. Det skal alltid fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. Dette gjelder også ved avslag om spesialundervisning. De generelle reglene for hvordan enkeltvedtak skal fattes, finnes i forvaltningsloven kapittel IV og V.

64 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – spesialundervisning forts. Dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen i begrunnelsen for vedtaket skrive hvorfor den mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. Dersom det gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen må det gå klart frem hva avviket består i, og det må være tydelig hva hele opplæringstilbudet innebærer for eleven.

65 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – spesialundervisning forts. Fremgår i enkeltvedtaket: a)Omfang (samsvarer timetallet med LK06)? b)Innhold (hvilke fag/områder. evt. avvik fra LK06)? c)Organisering? d)Kompetanse? Enkeltvedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal få.

66 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – spesialundervisning forts. Omfang –Enkeltvedtaket må angi omfanget av spesialundervisningen i tid. -Vage skjønnsmessige størrelser som stort, middels og lite oppfyller ikke kravet til klarhet. -Angivelsen i tid skal som hovedregel være i klokketimer, ikke i skoletimer á 45 minutter. –Elever med spesialundervisning skal ha det samme totale timetallet som andre elever. –Eventuelle avvik fra fag- og timefordelingen skal fremgå av enkeltvedtaket. –Det er også aktuelt å spesifisere hvor mye tid som brukes med lærer, eventuelt en lærer med særskilt kompetanse eller en assistent.

67 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – spesialundervisning forts. Innhold –Enkeltvedtaket må beskrive innholdet i spesialundervisningen. –Dersom det skal gis spesialundervisning i enkelte fag, skal det angis hvilke fag og hva slags opplæringstilbud eleven skal ha i de enkelte fagene. –Dersom det skal gjøres større eller mindre avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, må avvikene gå klart frem av enkeltvedtaket og det må angis hvilke fag dette skal gjelde for.

68 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – spesialundervisning forts. Organisering Enkeltvedtaket må opplyse: –hvordan spesialundervisningen skal organiseres –om eleven skal ha opplæring i klassen/basisgruppen, i liten gruppe eller eneundervisning –om eleven skal motta opplæringen på en alternativ opplæringsarena

69 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) – spesialundervisning forts. Kompetanse I enkeltvedtaket om spesialundervisning må skolen også beskrive kompetansen som er nødvendig i spesialundervisningen. Det skal fremgå hvorvidt hele eller deler av spesialundervisningen skal gis av lærer eller assistent, eventuelt andre personer med særskilt kompetanse som for eksempel spesialpedagog. Assistenter kan ikke ha ansvaret for spesialundervisningen.

70 Enkeltvedtak om punktskriftopplæring

71 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) - punktskriftopplæring Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftsopplæring? Er enkeltvedtaket om rett til punktskriftopplæring basert på en sakkyndig vurdering? Gir enkeltvedtaket oversikt over hva som skal anses som nødvendig opplæring for eleven? Tar enkeltvedtaket stilling til opplæring i nødvendige tekniske hjelpemidler?

72 Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

73 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) - særskilt språkopplæring Fattes det enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring? Fremgår av enkeltvedtaket: a)Omfang- eventuell kobling opp mot ordinær opplæring? b)Hvilken læreplan eleven skal følge? c)Organisering (annen skole)? d)Kompetanse hos undervisningspersonalet? Fattes det enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven innrulleres i den ordinære opplæringen?

74 Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

75 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) - tegnspråkopplæring Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring? Er enkeltvedtaket om rett til tegnspråkopplæring basert på en sakkyndig vurdering? Gir enkeltvedtaket oversikt over a)Organisering av opplæringen? b)Kompetanse hos undervisningspersonalet?

76 Oppsummering forvaltningskompetanse Generelle regler om enkeltvedtak Enkeltvedtak om spesialundervisning Enkeltvedtak om punktskriftopplæring Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

77 Skolebasert vurdering

78 Skolebasert vurdering - lovgrunnlaget Opplæringsloven § og forskrift til opplæringsloven § 2-1 § : –Skoleeigar har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte… –Skoleeigar skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.

79 Lovgrunnlaget, forts. –Skoleeigar skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører § 2-1.Skolebasert vurdering –Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

80 Skolebasert vurdering Har skolen vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper? Rektor skal: –sørge for at skolen vurderer hvilke kilder og data som skal danne grunnlag for den skolebaserte vurderingen.

81 Skolebasert vurdering forts. Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag(skolebasert vurdering). Målet med skolebasert vurdering er at skolen skal utvikle og forbedre praksisen sin til beste for elevene.

82 Skolebasert vurdering forts. For å kunne vurdere om skolens arbeid bidrar til å nå målene i læreplanverket, må skolen vurdere sammenhengen mellom elevenes læringsutbytte, arbeidsprosessene og ressursbruken ved skolen. For å kunne gjøre en slik vurdering må skolen ha et kunnskapsgrunnlag. Kildene for kunnskapsgrunnlaget må skolen velge ut fra hva som gir et godt bilde av skolen. -Eksamensresultater, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, Elev-, Foreldre- eller Lærerundersøkelsen, analysedokumenter mv.

83 Skolebasert vurdering forts. Bruker skolen kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplan? Rektor skal: –sørge for at skolen bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere elevenes oppnåelse av målene i læreplanen.

84 Skolebasert vurdering forts. Det er ikke tilstrekkelig bare å vurdere hvilke kilder og data som kan være aktuelle i den skolebaserte vurderingen. Skolen må også sørge for at disse kildene faktisk blir benyttet når den vurderer elevenes måloppnåelse i forhold til målene i læreplanverket.

85 Skolebasert vurdering forts. Er kunnskapsgrunnlaget skolen benytter relevante for å vurdere måloppnåelse? Rektor skal: –sørge for at skolens utvalgte kunnskapsgrunnlag er relevant for den skolebaserte vurderingen.

86 Skolebasert vurdering forts. For at den skolebaserte vurderingen skal være et verktøy for at skolen utvikler sin egen praksis til det beste for elevene, må kunnskapsgrunnlaget være relevant. Når skolen vurderer organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen, må det være ut fra relevante kilder. Skolen må derfor vurdere om kunnskapsgrunnlaget som benyttes er egnet til å vurdere måloppnåelse.

87 Skolebasert vurdering forts. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om hvorvidt skolens arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen i forhold til målene i læreplanverket ikke er god nok, må skolen vurdere om den skal endre organiseringen, tilretteleggingen eller gjennomføringen av opplæringen for å øke måloppnåelsen for alle elever.

88 Skolebasert vurdering forts. Dersom skolen konkluderer med at det er behov for å endre egen praksis, må den sørge for at de nødvendige endringene faktisk blir iverksatt. For å sikre det, må alle konklusjoner være skriftlige. Skolen må sørge for at alle involverte parter blir informert om konklusjonene, slik at den kan sette inn tiltak for å følge opp og utvikle skolen.

89 Skolebasert vurdering forts. Skolen må involvere alle berørte parter både i analysen og arbeidet med konklusjonen. Det innebærer at ikke bare skoleledelsen, men også lærerne eller representanter for lærerne, må delta i analysen av resultater og utformingen av tiltak. -Skolen kan også involvere elevene. Skolen vurderer hvem som skal delta fra skolen ut fra temaene som berøres.

90 Skolebasert vurdering forts. Den skolebaserte vurderingen må planlegges langsiktig og utføres systematisk. Skolen må ha en implementert skriftlig rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. Skolen skal jevnlig gjennomføre skolebasert vurdering. -Dette innebærer i utgangspunktet en årlig vurdering, men tidsbruk må vurderes opp mot forsvarlighet.

91 Skolebasert vurdering forts. Skolen må sørge for at alle lærerne er kjent med -bestemmelsen om skolebasert vurdering -læreplanverket på alle relevante områder der de er tildelt ansvar -kravene til elevvurdering. Rutinen må i tillegg inneholde de elementer som er gjennomgått i spørsmålene 1 til 7.

92 Skoleutvikling skoleutviklinganalyser/Stastedsanalyse-for-skoler/http://www.udir.no/Utvikling/Verktoy-for- skoleutviklinganalyser/Stastedsanalyse-for-skoler/

93

94

95 Veiledningsmateriellet Veiledningen er tilgjengelig for skoler, kommuner og fylkeskommuner. Det finnes en trykket versjon og en digital versjon.

96 Veiledningsmateriellet: Trykket versjon Både bokmål og nynorsk Ordforklaringer i marg Generell mal for enkeltvedtak som med litt tilpasning skal kunne brukes på alle lovområdene Sjekkliste for alle tre områdene bakerst i heftet Vedlegg med oversikt over aktuelle lovbestemmelser

97 Veiledningsmateriellet: Digital versjon Både bokmål og nynorsk Elektroniske maler for enkeltvedtak Lovhenvisninger i margen ngsmateriell-for-felles-nasjonalt-tilsyn /

98 Veiledningsmateriellet forts. –Veiledningen er knyttet opp mot kontrollspørsmålene under hvert tema. Hvert kontrollspørsmål avsluttes med: –Hvem som har ansvaret for å oppfylle plikten –Hva som må til for at dette er godt nok etter regelverket.

99

100

101

102 Tilsyn 2014 Vil bli gjennomført tilsyn med områdene: - Elevenes utbytte av opplæringa (stedlig) -Forvaltningstilsyn (skriftlig) Vil skje høsten Varsel sendes ut i vår. Tilsyn med skolebasert vurdering kommer.

103 Tilsyn 2014 Egenvurderingsskjema er frivillig for skoleeier og skolene. Når det er varslet tilsyn pålegges skoleeier å sende inn egenvurdering fra de skolene som er plukket ut.

104 Lenker til øvrig veilednings- og informasjonsmateriell Lokalt arbeid med læreplaner: lareplaner/Om-veiledningen/ Rundskriv om vurdering : Brosjyrer om vurdering: Veileder om spesialundervisning: Rundskriv om opplæring på alternative opplæringsarenaer: opplaringsarenaer-i-grunnskolen/

105 Lenker til øvrig veilednings- og informasjonsmateriell forts. Kartleggingsverktøy/veileder til læreplaner for minoritetsspråklige: Veileder om særskilt språkopplæring og innføringstilbud: behov/Minoritetsspraklige/Veileder-Innforingstilbud-til-nyankomne-minoritetsspraklige-elever/ Rundskriv om retten til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom: minoritetsspraklig-ungdom/ Rundskriv om retten til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak: unge-i-asylmottak/ Den midlertidige læreplan i norsk og veileder til læreplanen :

106 Lenker til øvrig veilednings- og informasjonsmateriell forts. Rundskriv om sterkt svaksynte og blinde elevers rettigheter: Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler: veiledninger/Veileder-om-opplaring-i-punktskrift-mobilitet-og-bruk-av-tekniske- hjelpemidler/ Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming behov/Dove-og-sterkt-tunghorte-elever/Rettleiar-for-opplaring-av-barn-og-unge-med- horselshemming/ Mal for enkeltvedtak


Laste ned ppt "Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Mål for dagen i dag Skape forståelse for regelverket og motivasjon for den videre prosess Vise hvordan skoleeier og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google