Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Personell og pasientsikkerhet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Personell og pasientsikkerhet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Personell og pasientsikkerhet
Et samarbeidsprosjekt mellom

2 Et internasjonalt prosjekt
”RN4CAST -Nurse forecasting: Human Resources Planning in Nursing” Forskningsprosjekt finansiert gjennom EUs 7.rammeprogram Belgia, Finland, Tyskland, Hellas, Irland, Polen, Spania, Sverige, Sveits, Nederland og UK. (http://www.rn4cast.eu/) Norsk ” Personell og pasientsikkerhet ” Norsk sykepleierforbund forhandlet tilgang til protokoller og samarbeid med RN4CAST, først gjennom Sverige, fra 2010 egen tilgang. NSFs organisasjon har hatt ansvar for innsamling av spørreskjema for sykepleiere Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet i Norge; Dataregistrering, behandling og analyse.

3

4 I studiet rettes oppmerksomhet mot:
Egenskaper ved/variasjon i forvaltning av sykepleieressurser og sykepleietjenestens praksisvilkår, -egenskaper som forskning har vist står i sammenheng med: Kvaliteten på sykepleie og på pasientsikkerhet Produktivitet og til stabilitet i sykepleierstaben

5 Formålet med studiet er :
å videreutvikle eksisterende prognosemodeller ved å tilføye elementer som sykepleieres kompetanse og praksisvilkår hvordan disse elementene er relatert til det å beholde sykepleiere, til produktivitet i pasientbehandlingen og til positive pasientresultater å rette oppmerksomhet mot pasientsikkerhet og andre indikatorer for kvalitet i sykepleietjenesten, og studere sammenhengen mellom sikkerhet/kvalitet på den ene siden og sykepleiernes kompetanse og praksisvilkår på den andre siden

6 Spørsmål som stilles i prosjektbeskrivelsen er:
Må arbeidsstyrken i sykepleie øke så sterkt i framtiden som prognosene tilsier? kan pasientresultater og produktivitet blir like bra eller bedre ved: mer hensiktsmessig bruk av sykepleiernes kompetanse og bedre tilrettelegging av sykepleietjenestens praksisvilkår?

7

8 Hvem skal delta? Sykehus med mer enn 100 senger
Minimum 30 sykehus per land 36 sykehus er identifisert til å innfri inklusjonskriteriene i Norge Personell som er sykepleiere ihht EU’s definisjon Utfører direkte behandling Arbeider på generelle medisinske/kirurgiske poster eller intensiv, for voksne pasienter Minimum 50 sykepleiere per sykehus

9 Hvem har deltatt? Kriterier for deltakelse var somatiske sykehus med mer enn 100 senger og minimum 30 sykehus per land 36 sykehus ble invitert til å delta, 35 sykehus deltok 308 poster ble invitert til å delta, 303 poster deltok 10598 spørreskjema ble sendt ut, 9590 ble delt ut 5490 spørreskjema ble returnert Svarprosent 57,2 %

10 3 datakilder: Survey til sykepleiere Registerdata
Maslach Burnout Inventory – et etablert instrument som måler ”utbrenthet” Hospital Survey on Patient Safety Culture – et etablert instrument (fra Agency for Healthcare Research and Quality -AHRQ) som måler pasientsikkerhetskultur Nursing Work Environment Index – måler ulike dimensjoner av praksisvilkårene for sykepleiere i sykehus Registerdata Norsk pasientregister for pasientresultater SAMDATA for informasjon om ressursinnsats og produktivitet eventuelt data fra andre relevante registre, for eksempel NOIS Sykehuskarakteristika (størrelse, teknologi, bemanning, antall leger i utdanningsstillinger, etc.)

11 Center for Health Outcomes and Policy Research ved University of Pennsylvania har ledet store nasjonale studier siden Professor Linda Aiken er sentral i dette miljøet Fra slutten av 1990 også internasjonale studier i blant annet Canada, England, Skottland og Tyskland Studiene viser at løsninger innen organisering av sykehus, blant annet kvalifikasjoner og bemanning i sykepleietjenesten, er relatert til pasientresultater og økonomi Forskere fra Sveits, Belgia, New Zealand har samarbeidet med senteret og gjennomført egne studier med tilsvarende resultater

12 Helsereformer, erfaringer fra andre land: Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser Flere pasienter per sykepleier Mindre tid til faglig fordypning og forskning Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger Mindre tid til veiledning av studenter Evidence basert praksis

13 Patient Outcomes Sensitive to Nursing Care Von Heede et al. (2007)
Patient Outcomes Sensitive to Nursing Care Von Heede et al. (2007). Journal of Nursing Scholarship Fall Decubitus Embolier Aspirasjons pneumonie Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner Sjokk og hjertestans Medisinerings feil Smerte Lengde på sykehusoppholdet Mortalitet Kvalitetsforskriftene

14 Dette er tatt fra en presentasjon ava Rafferty fra Kings College som hun har fått av Aiken etter at de har data fra tidligere studier. Data fra Tyskland, UK er fra tidligere studier, de forventer å få langt andre resultater denne gang fra Tyskland da disse data ble innsamlet før de fikk sin helsereform

15

16

17

18

19 Nurse staffing, education, & work environment are important individually and together in determining hospital mortality Surgical patients in hospitals with better nurse work environments have 13% lower odds on dying; Patients in hospitals with better staffing (two fewer patients per nurse) have 11% lower odds on dying; Patients in hospitals with better educated nurses (20% more BSNs) have 8% lower odds on dying. Surgical patients in hospitals that are better on all three have roughly 30% Source: Aiken et al., JONA, 2008

20 Hva kan resultatene fra undersøkelsen føre til?
Pasientene Sykepleie - tjenesten Sykehus- organisasjonen Politikere Bedre pasientresultater Større involvering i beslutninger Bedre grunnlag for gode beslutninger om bemanning Restrukturering av utdanning Aktiv , velinformert beslutningstaker i egen behandling Synliggjøring av sykepleiens bidrag i behandlings- kjeden Bedre forståelse for hvordan forskjellig organisering har effekt på sykepleie Økt press for å forbedre kvaliteten på pasient behandlingen Dette er et bilde som Akien viste da jeg var i Brussel i høst, hvor hun skisserer områder som kan berøres når resultater av studien foreligger.

21 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid

22 Hovedutfordringene som Samhandlingsreformen skal finne gode løsninger på er:
Sykehusene skal bli mer spesialiserte og effektive Kommunene skal ta ansvar for langt flere, og langt sykere pasienter Helsetjenesten må ha satse mer på forebygging av helsesvikt og sykdom

23 Hjemme- Sykepleie Poliklinikk Omsorgs- boliger Dagkirurgi Dagsenter
Pasientvolum Dagsenter Sengeposter Intensiv Sykehjem Operasjon Hospice kompetanse kompetanse

24 Utfordringer…. Det bør fremover legges vekt på å tydeliggjøre hva som er innholdet i sykepleiefunksjonen og hvordan dette integreres i den helhetlige helse- og omsorgstjenesten (s.56) St.meld.nr.47, Samhandlingsreformen

25 Haukelien & Vike (2009) Kompetanse og faglig infrastruktur i helse og omsorgstjenestene, rapport 252
Den norske velferdsstatens aller viktigste og vanskeligste mål: å sikre gode og lett tilgjengelige helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for dem, helst i brukernes eget lokalmiljø. Denne oppgaven er ikke ny eller nødvendigvis spesielt annerledes enn tidligere. Det nye er for det første at tjenestene skal tilpasses langt flere og langt mer komplekse behov enn tidligere, og for det andre at kvalitetsnivået er i ferd med å bli definert og standardisert (s. 11) 4 kommuner, Tysnes, Kvam, Austevoll og Lindås i Hordaland

26 Spørsmål et som det blir viktig å stille er:
Hvem definerer kvalitetsnivået? Hvem beslutter hva som skal være standard for kvalitet?

27 Sykepleiere er nøkkelpersoner i helsevesenet
Som nøkkelpersoner i helsevesenet er sykepleierne i en unik situasjon når det gjelder å opptre som forkjemper for en sunn verden……. Ettersom sykepleier og jordmødre allerede utgjør opp til 80% av de ansatte i de fleste lands helsevesen, representerer de en kraftfull styrke med hensyn til å innføre de forandringer som på til for at målet ”Helse for alle” i den 21.århundre skal nås. Deres bidrag til helsetjenesten omfatter faktisk hele spekteret av helseomsorg……. Det er tydelig at sykepleierne er ryggraden i de fleste helseteam” Gro Harlem Brundtland, Tale på hundreårskongressen til ICN i 1999

28 Spørsmål som vi bør stille oss er :
Hvor tydelig fremstår denne ”ryggraden” når det gjelder synliggjøre fag og det som er sykepleietjenestens spesielle bidrag inn i helsetjenesten? Hvem setter de faglige standarder og krav til en organisering som fremmer faglig kvalitet i sykepleietjenesten ?

29 Aiken et al., 2001 Transportere pasienter
Ordinere, koordinere og utføre ikke sykepleiefaglige oppgave Kjøkken og husarbeid USA Canada Tyskland 46% 69% 34% 33% 72% 43% 54% 28%

30 Aiken et al., 2001 Ikke tid til å utvikle og oppdatere pleieplaner
Ikke tid til munnhygiene Ikke tid til undervisning til pasient og familie USA Canada Tyskland 41% 20% 28% 47% 22% 26% 34% 10% 30%

31 Sykepleienes arbeid blir mer sett på som en ”kostnad” enn som et arbeid som knyttes til verdiskapning og pasientresultater. Dette gjør at sykepleiestillinger kan bli et lett bytt når kostnader skal reduseres (Aiken, 2008).

32 Halvard Vike Maktens samvittighet ( Gyldendal Akademiske 2002)
Sykepleiere yter tjenester mer intens enn de gjorde før - uten å helt vite hvorfor og hvordan – og de gjør det med en sterkere overbevisning om at de selv er faglig og etisk mer utilstrekkelig enn tidligere. På denne måten produserer de vilkårene for sykehusets effektivitetsøkning samtidig som de skjuler sine egne spor og fremstår som et aspekt ved medisinsk behandling

33 Vike forts: Sykepleien blir dårligere siden legene ikke ser behovet og sykepleierne selv ikke klarer å synliggjøre hva de gjør. Sykepleiernes arbeid er ikke systematisert og forskningsbasert. Det savnes begreper og kategorier som kan sammenfatte sykepleiernes arbeid og anvendes mot økonomisk logikk.

34 Haukelien, Vike et al. , 2009 ”kvaliteten på tjenestene varierer sterkt, ikke bare mellom kommuner og enheter innen den enkelte kommune, men også i den enkelte enhet og overfor den enkelte bruker over tid. Kvaliteten er en fleksibel størrelse ….. Fleksibel kvalitet viser seg derfor ofte å bli til tilfeldig kvalitet” (s.25).

35 Haukelien, Vike et al., 2009 Kvalitet fremkommer som et individuelt anliggende som varierer etter hvilke arbeidsvilkår og kompetanse den enkelte sykepleier har. For å hindre at kvalitet blir til en fleksibel størrelse, kan faglig kvalitet ikke være et ansvar for den enkelte sykepleier som det ofte oppleves i dag, men et felles ansvar og anliggende. Det blir derfor viktig for sykepleier å ha en klar formening om hva som er fagets særegenhet og forstå at de ved å vise til fagets særegenhet har et kollektivt ansvar og en rett til å definere fagets kvalitet. På den måten vil sykepleiere kunne skaffe seg legitimitet og rom for å argumentere for kvalitet både i tverrfaglige team, ovenfor sine ledere og politikere.

36 Spirig et al 2001 ”Støtte til de daglige behov er vår spesialitet, dessverre er det ingen som vet det heller ikke vi selv!

37 Clark & Lang, 1992 Hvis vi ikke kan sette ord på hva sykepleie er,
- kan vi ikke praktisere det, - kontrollere det, - forske i det, -finansiere det, - undervise i det eller markedsføre det for publikum og politikere Kvalitetsforskriftene definerer kvalitet som ivaretakelse av ” grunnleggende behov”

38 VIRGINIA HENDERSON: Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet, sykt eller friskt i utførelsen av de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse eller til en fredfull død, som individet selv ville ha gjort hvis hun/han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskap og vilje, og å gjøre det på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så fort som mulig (ICN 1961)

39 14 grunnleggende behov Å puste Å spise Å få fjernet avfallsstoffer
Å kunne bevege seg Å få søvn og hvile Å få kledd av og på seg Å kunne opprettholde kroppstemperaturen Å holde kroppen ren Å unngå farer fra omgivelsene Kommunikasjon Å utføre handlinger i pakt med sin religion Å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon Å leke Å lære og oppdage

40 Tærum og Grimen (2009) sier at det som kjennetegner profesjonene er at de:
” forlanger aksept for at de har særegne forutseninger for å ta seg av bestemte oppgaver på vegne av fellesskapet. I den grad de oppnår aksept for dette, kontrollerer de både adgangen til arbeidsoppgavene og kvaliteten på tjenestene”

41 Det blir viktig å vise og tydeliggjøre hva som er profesjonens særegne bidrag til helsetjenestens samlede verdiskapning, og hva som skjer når dette bidrag uteblir eller blir minimalisert . .Å være bevisst på hvilke oppgaver sykepleiere har særegne forutsetninger for å ivareta i den totale helsehjelpen, vil gi autoritet på faglig basis, og gjøre sykepleiere til aktive bidragsytere i arbeidet med å definere de roller og funksjoner sykepleiere skal ha i fremtidens helsetjeneste. Videre vil det kunne støtte sykepleiere til å bli aktive og respekterte bidragsyter i debattene om kvalitet og prioriteringer av fremtidens helsetjenester.

42 Ledelse Ledernes viktigste oppgave bør være å skaffe tilveie en trygg og høy kvalitativ pasientbehandling og sykepleie, rekruttere og beholde en førsteklasses arbeidsstyrke, og skape en kultur for eksepsjonell gode prestasjoner og resultater. Etterspørsel etter sikkerhet og kvalitet på pasientresultater er viktigere enn noen gang.

43

44 Hovedbegrepene i Magnet tenkningen
Lederskap Empowerment Profesjonell praksis Innovasjon og forbedring Måling av pasient resultater

45 Teresa Anderson, MSN, RNC-OB, NE-BC, Kathleen Stolzenberger, PhD, RN

46

47


Laste ned ppt "Personell og pasientsikkerhet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google