Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Morfologi. ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer???? Barn har i utgangspunktet ingen ’ordbevissthet’ – I talespråket glir ordene i hverandre.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Morfologi. ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer???? Barn har i utgangspunktet ingen ’ordbevissthet’ – I talespråket glir ordene i hverandre."— Utskrift av presentasjonen:

1 Morfologi

2 ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer???? Barn har i utgangspunktet ingen ’ordbevissthet’ – I talespråket glir ordene i hverandre uten noen klar begynnelse eller slutt – Hvilket ord er lengst av ’meitemark’ eller ’tog’? – Ordbevisstheten må trenes i forbindelse med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen

3 ORD??? (forts.) ”Evnen til å iaktta og beskrive måten ord er strukturert på, er en del av den allmenne språklige bevisstheten som er viktig både for den grunnleggende lese- og skriveinnlæringen og for videre framgang i lesing og skriving”. (Kuldbrandstad: Språkets mønstre s.59)

4 ORD??? (forts.) ”Norsklærere har en sentral oppgave i å stimulere og støtte elevene i utviklingen av språkbevissthet, og i dette arbeidet trenger lærerne altså blant annet gode kunnskaper om (…) hvordan orda i språket vårt er bygd opp.” (Kulbrandstad: Språkets mønstre s.59)

5 ORD??? (forts.) I arbeidet i norskfaget med elever som har et annet morsmål enn norsk, er det svært nyttig for lærerne å ha kontrastive kunnskaper om språk.

6 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 1. Hvilket kort skal ut? GUL GULEST RØDERE GULERE

7 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 2. Hvilket kort skal ut? SØPPEL ERE GRAMMATIKK KENGURU

8 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 3. Hvilket kort skal ut? AN HET ELSEING

9 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 4. Hvilket kort skal ut? DRONNINGPRINSESSE DRONNINGENJENTE

10 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 5. Hvilket kort skal ut? PUSLESPILLKJØLESKAP USPISELIGPOTETGULL

11 Hva er et ord? Et ord må ha mulighet for å bli uttalt med et selvstendig trykk (hovedtrykk). Ordet er en fast enhet på den måten at deler som ordet består av, ikke kan skilles fra hverandre – for eksempel ved at et annet ord blir skutt inn.

12 Begrepet ’ordform’ I skriftspråket er ordformene skilt ut ved mellomrom. I talespråket glir de gjerne over i hverandre, men det er mulig å ha pause foran og etter hver ordform.

13 Morfemer Bitene vi kommer fram til når vi deler opp en ytring i de minste delene med eget innhold, kaller vi morfemer. Eksempel: bruneste  | brun | -est | -e | – Frie morfem kan opptre som ordform alene – Bundne morfem kan ikke fungere som ordform alene.

14 Grammatiske morfemer Morfemer som mer markerer en grammatisk funksjon enn utrykker et vanlig betydningsinnhold, kaller vi grammatiske morfemer. Grammatiske morfemer kan være bundne eller de kan være frie: den utrolig fine bilen fritt bundne

15 Leksikalske morfemer Morfemer som uttrykker et vanlig betydningsinnhold (gjenstander, handlinger, egenskaper o.l) kaller vi leksikalske morfemer.- Leksikalske morfemer er vanligvis frie Det finnes noen få bundne morfemer som ikke er grammatiske. Disse kalles restmorfemer.

16 Betegnelsene prefiks, suffiks og affiks Prefiks : Foranstilte grammatiske morfemer Suffiks : Etterstilte grammatiske morfemer Affiks : Fellesbetegnelse på pre- og suffiks utroligbeklagelig prefikssuffiks (affiks)(affiks)

17 Bøyingsmorfemer Morfemer som brukes for å markere grammatiske kategorier som f. eks tempus, modus, numerus, kasus, bestemthet og komparasjon kalles bøyingsmorfemer. Noen eksempler: – løp+er (tempus) – gutt+er (numerus) – hus+et (bestemthet) – fin+ere (komparasjon)

18 Avledningsmorfemer Grammatiske morfemer som brukes når vi skal avlede eller lage nye ord (leksemer), kaller vi avledningsmorfemer. Eksempel: u+for+stand+ig avledningsmorfemer

19 Begrepet stamme Det som er felles for alle ordformene i et paradigme, kaller vi stammen. Vi finner altså stammen i en ordform ved å fjerne bøyingsmorfemene: gutt|spill|e gutt|enspill|er gutt|erspill|te gutt|enespill|t

20 Begrepet rot Når vi studerer oppbygningen av ordformer, kaller vi et fritt morfem for en rot. norsk+opp+gave+r rot rot rot

21 Trediagram ordform stamme avl.m avl.m rot bb avl.m u for stå e lig


Laste ned ppt "Morfologi. ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer???? Barn har i utgangspunktet ingen ’ordbevissthet’ – I talespråket glir ordene i hverandre."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google