Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barns språkutvikling Svært mye i denne presentasjonen er hentet direkte fra Høigård 1999/2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barns språkutvikling Svært mye i denne presentasjonen er hentet direkte fra Høigård 1999/2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barns språkutvikling Svært mye i denne presentasjonen er hentet direkte fra Høigård 1999/2006

2 Talespråkets kjennetegn  Akustisk medium –lydbølger satt i gang av taleorganene  Ikke-permanent - lydene lever i øyeblikket  Planlegge og snakke samtidig  Utnytter ofte «her og nå» - konteksten  Tilegnes uten undervisning

3 Kontakten med den nyfødte  Nyere spedbarnforsking viser at barnet er innstilt på kommunikasjon fra fødselen av.  Nyfødte foretrekker å høre den menneskelige stemmen framfor andre lyder.  Barnet beveger seg rytmisk i takt med morens talerytme. I dette ligger grunnlaget for læring av morsmålets språkrytme.  Nyfødte fortrekker også å se ansikter framfor andre gjenstander.

4 Barnets tidlige signaler  Det er først og fremst gråten som signaliserer at barnet trenger noe.  Vi skiller mellom : –sultgråt –smertegråt –sinnegråt – og noe seinere kommer den sosiale gråten ("juksegråten")

5 Barnets tidlige signaler  Reflekssmilet omfatter bare musklene i den nederste delen av munnen  ¨Det sosiale smilet omfatter hele kroppen  Barnas smil betyr mye for den følesesmessige tilknytningen

6 Utvikling gjennom samspill  Språkutviklingen - som er en del av barnets kognitive utvikling- skjer gjennom samspill.  Evnen til å tilegne seg språk er sterk hos barn.  Gjennom de mange turvekslingsaktivitetene barnet deltar i i det tidlige samspillet med omsorgspersonene, lærer det dialogens grunnstruktur.

7 Barnet oppdager seg selv  Barnet ”speiler” seg i følesesmessig i omsorgspersonene, og gjennom dette erkjenner det seg selv (Donald Winnicot)  Jeg-et blir til i et møte med et du (Martin Buber)

8 Ansikt til ansikt-samspill  Perioden fram til barnet er omkring fem måneder gammelt er tida for ansikt-til-ansikt-samspill mellom barnet og moren  Allerede fra 2-3-månedersalderen har spedbarnet lært seg ekte dialogadferd. Det eneste som mangler fra barnets side, er innholdet. Vi snakker om at barnet går inn i en periode med protodialog.

9 Protodialogen  Ifølge Mary C. Bateson kjennetegnes protodialogen av disse trekkene: –Den voksne og barnet ser på hverandre hele tida. –De "snakker" vekselvis. Når den ene slutter, begynner den andre. –De lytter til hverandre.

10 Interesse for gjenstander  Fra barnet er 4-5 måneder gammelt, begynner det å vise mer og mer interesse for omgivelsene.  Fram til barnet er minst 8-9 måneder greier det normalt ikke å kombinere ansikt- til - ansikt- kontakt med en konsentrasjon om gjenstander.  Mot slutten av første leveår behersker barnet normalt "gi-og-ta-leken". "Gi-og-ta-leken" er turveksling i handling.

11 Vokalisering  Når barnet lager lyder med taleorganene sine, sier vi at det vokaliserer. I dagligtalen kalles vokalisering for babling eller pludring.  Tidligere mente en at vokalisering bare var en utprøving og trening av taleorganene. Nå er man kommet fram til at barnet i tillegg vokaliserer både som svar på omsorgspersonens tale og for å få omsorgspersonen i tale.

12 Det musiske  Rytme, bevegelse og lyd  Høygård argumenterer sterkt for å ta i bruk de musiske elementene i samvær med barna: sang, regler og kroppsleker

13 Barnetilpasset tale  Bevisst og ubevisst tilpasser voksne språket de bruker til små barn.  Høigård samler disse språktrekkene i fire hovedgrupper: –Prosodiske trekk –Trekk ved ordvalget –Syntaktiske trekk –Pragmatiske trekk

14 Prosodiske trekk  Omsorgspersonen utnytter i langt sterkere grad enn i voksentale de musikalske kvalitetene ved stemmen: –legger automatisk stemmen i et høyere leie enn det de bruker ellers –varierer intonasjonen mer –legger sterkere trykk på enkelte ord i setningen

15 Trekk ved ordvalget  Mange konkrete substantiv fra her-og-nå- situasjonen  Få verb  Unngår enkelte pronomen  Barnespråksord

16 Trekk ved syntaksen  Korte og enkle setninger  Velformede setninger  Funksjonsord blir utelatt

17 Innholdsord, utpekende ord og funksjonsord  Innholdsord er ord som viser til gjenstander, egenskaper, hendelser, tilstander: ball, stor, løpe, sove  Utpekende ord har en utpekende funksjon: jeg, denne, der, før  Funksjonsord utrykker grammatiske forhold og forhold mellom setninger eller leddene i en setning: på, men, er, en, hvilken

18 Pragmatiske trekk  Mange spørsmål  Mange gjentakelser  Utviding av barnets ytringer – Må ikke forveksles med korrigering (s.39)  Handlinger følges av tale

19 De første ordene  Omkring ettårsalderen begynner barnet å kunne kontrollere taleorganene så godt at det kan frembringe en del viljestyrte lydsekvenser eller ord.  Faste situasjoner med faste "samtaler" som gjentas og gjentas, stimulerer barnet til å komme med sine første ord.  Ord som barnet bruker i slike faste samspillsituasjoner, får ikke symbolkarakter med en gang. Sannsynligvis oppfatter det dem bare som en integrert del av hele situasjonen (konteksten).  Voksne kan lett komme til å overvurdere barns ordforståelse ("Kan du hente ballen-eksemplet s.41)

20 Protoord  Det er et typisk trekk ved barns språkutvikling at de lager seg et lite forråd av "egne" ord i overgangsfasen mellom førspråklig og språklig kommunikasjon.  Noen av disse protoordene likner på ordene i voksenspråket: –e:s  nese, –gegg  egg osv  Andre må betegnes som språklige nyskapninger: – hynna  syltetøy

21 Her-og-nå-språk  De første åra er barnets språklige kommunikasjon helt avhengig av den situasjonen (konteksten) som samtalen finner sted i. En slik kontekst- avhengig språkbruk kalles ofte for her-og-nå- språk.  Barnet er avhengig av å se samtalepartneren (jfr manglende evne til å snakke i telefonen).  Ordene er ennå ikke fullt utviklet som symboler hos barna slik at de kan representere virkeligheten alene.

22 Språkfunksjoner  Ut fra hva slags hensikt språkbrukeren har med ytringen sin, kan vi dele inn i ulike språkfunksjoner  Boka bygger på Roman Jakobsons teori om seks grunnleggende språkfunksjoner

23 Roman Jakobsens modell  Grunnelementer: Noen (”jeg”) snakker med noen (”du”) om noe (”det”) ved hjelp av språk (snakkeboble)  Seks språkfunksjoner bygd på hvilke grunnelementer som har hovedfokus

24 Den referensielle funksjonen  Viser til et ”emne”  Å navngi er en tidlig bruk av referensiell funksjon

25 Den ekspressive funksjonen  Setter ”jeg” i forgrunnen  Utrykke glede, sinne, overraskelse, skuffelse osv  Den ekspressive funksjonen kan ofte dominere over den referensielle funksjonen hos barn

26 Påvirkningsfunksjonen  Setter ”du-et” i forgrunnen  Forsøker å påvirke mottakeren til noe (gjøre, føle, mene, tro osv)  En funksjon som tidlig blir viktig for barnet

27 Kontaktfunksjonen  Forholdet mellom ”jeg” og ”du” blir fremhevet  Å etablere og opprettholde et sosialt forhold  Kontaktfunksjonen er den første et barn erfarer

28 Den poetiske funksjonen  Det språklige uttrykket blir fremhevet  Å leke seg med rare ord, fine ord, tulleord osv

29 Den metaspråklige funksjonen  Språket som fenomen blir fremhevet  Eksempel: Ordet ”hvem” består av tre fonemer, men skrives med fire grafemer  Barn blir normalt modne for å tilegne seg den metaspråklige funksjonen i seksårsalderen

30 Hvilken språkfunksjon dominerer her?  Mathias: Til sommeren kan vi plukke eple, eller pleple eller klekle… ( alle ler ) klekle…det var enda teitere eller prepre…det var ENDA teitere eller krukkefralla … ( vi gjentar ordene han sier, og han ler og hyler og roper NEI, hvis vi tar feil, og ler og hyler enda mer når vi klarer å uttale det korrekt) eller grommemamma…eller voddelalla eller krollegreia eller frala  Kristin: Hva er frala?  Mathias: Det som jeg sa nå…bare frala!!

31 Utvikling av dialogferdighet  Hva må en god samtalepartner kunne?

32 Dialogferdighet  innføre et samtaleemne  fange samtalepartnerens oppmerksomhet  utvikle emnet slik at partneren blir interessert  overlate ordet (turveksling)  gripe ordet (turtaking) på et passende sted  være lydhør for turveksling

33 Dialogferdigheter (forts.)  Innføringsreplikker –Innføre et emne  Tilknytningsreplikker –Knytte replikkene sine til det de andre sier  Videreføringsreplikker –Videreføre emnet/samtalen

34 Hva er en språkhandling?  ”En språkhandling er den handlingen vi gjør med ordene våre, for eksempel å spørre, å hilse, å informere, å avtale, å gi råd, å gratulere osv ” (Høigård 1999, s. 64)

35 Noen språkhandlinger som krever (en viss) kognitiv modenhet  å lyve  å love  å ironisere

36 Språkhandlingen Å beskrive  For norsklærere er det viktig å være klar over at det å beskrive faller vanskelig for de fleste barn

37 Kjønnstypisk språkbruk  Forskjellige jente- og guttekulturene fører til at ulike språkferdigheter får fokus  Hva med språkfunksjoner som å kritisere, imponere, beundre, skryte, betro, banne?

38 Ulike spørsmålstyper til barn  Reelle spørsmål  Kontrollspørsmål  Spørsmål knytta til dialogen –Tilretteleggingsspørsmål –Tilknytningsspørsmål – Oppmerksomhetsspørsmål (se Høigård side 65)

39 Får jenter og gutter ulike spørsmål?  Får jenter mer lukkede spørsmål, mens gutter får mer åpne?  Hva kan dette i så fall komme av?  Hvilke konsekvenser kan det eventuelt ha for barnets læring?

40 Ulik språkbruk til jenter og gutter?  Får jenter mer forklaringer og begrunnelser?  Får gutter mer direkte påbud og forbud?  Hva kan dette i så fall komme av?

41 Språklæring og lek  Vi skiller mellom ulike former for lek: – Tumlelek – Konstruksjonslek – Rollelek – Regellek (sisten, paradis, hoppe tau/strikk, gjemsel, sang- og klappeleker – Språkleker

42 Rollelek  Tre typer ytringer i rolleleken: 1. Rolle-ytringer 2. Regi-ytringer 3. Magiske ytringer (koke, koke, koke)

43 Rollelek og språkutvikling  Løsrivelse fra her-og-nå-situasjonen  Mottakerbevissthet (desentrering)  Varierte språkhandlinger  Begrepsutvikling  Dialogferdighet  Fortellerkompetanse  Metaspråklig bevissthet

44 Å lære språksystemet  Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv respons - behavioristisk språkteori)  Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan - aktivt arbeider med språket fra første stund.  Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg på de ulike nivåene

45 Utviklingsfaser i barns språkutvikling Advarsel: Det er alltid farlig å forsøke å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene uten at det trenger være noe unormalt i det.  Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at en vet litt om hvilken språkutvikling en kan forvente på ulike alderstrinn.

46 Utviklingsfaser Vi kan grovt dele inn i tre faser: 1. Systeminnlæringsfasen (1-3 år) 2. Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) 3. Tekstutviklingsfasen (6-9 år)

47 Systemlæringsfasen (1-3år)  Barnet tilegner seg det meste i fonologien –Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår  Barnet tilegner seg det meste i morfologien –En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår  Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i syntaksen Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår  Barnets ordforråd øker kraftig

48 Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)  I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi, morfologi og syntaks.  Den semantiske utviklingen er avhengig av det språklige miljøet som er rundt barnet.  Utviklingen på det semantiske området har stor betydning for læring generelt, ikke minst for den læringen skolen legger opp til.

49 Tekstutviklingsfasen (6-9 år)  Først rundt 6-årsalderen begynner barnet for alvor å orientere seg mot språkets tekstnivå.  Det er rimelig å forvente at 9-åringer behersker reglene for å binde setninger sammen til en tekst, og at de behersker fortellingssjangeren.  Barn i denne alderen har likevel ikke utviklet en ferdig tekstkompetanse.

50 Lingvistisk kompetanse  Når barn har tilegnet seg morsmålets grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at de har en lingvistisk kompetanse.  Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle oss - det er dekkende å snakke om en livslang læring.


Laste ned ppt "Barns språkutvikling Svært mye i denne presentasjonen er hentet direkte fra Høigård 1999/2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google