Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FLERKULTURELL UTFORDRING OG RÅDGIVNING En flerkulturell skole Rasisme Kulturforståelse Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Nye læreplaner.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FLERKULTURELL UTFORDRING OG RÅDGIVNING En flerkulturell skole Rasisme Kulturforståelse Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Nye læreplaner."— Utskrift av presentasjonen:

1 FLERKULTURELL UTFORDRING OG RÅDGIVNING En flerkulturell skole Rasisme Kulturforståelse Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Nye læreplaner

2 2 En flerkulturell skole En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant barna, foreldrene og lærerne som normaltilstand og som bygger på dette i sin skoleutvikling De voksne ivaretar barnets rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet Kunnskapsdepartementet

3 Begrepsbruk Hvilke begreper bør vi bruke? Hva menes med verdinøytrale begrep? Veileder – Inkluderende språk Kari Spernes - HiØ

4 INNVANDRING Innvandrerbefolkningen inkluderer førstegenerasjons innvandrere, som selv har innvandret, og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre SSB Andregenerasjons innvandrer eller førstegenerasjons nordmann? Kari Spernes - HiØ

5 Hvorfor innvandring? Pull- og Pushfaktorer – Arbeidssøking – Utdanning – Gjenforening – Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig Kari Spernes - HiØ

6 Migrasjonsprosesser HjemlandetReisen Det nye landet Kari Spernes - HiØ

7 Barn som har flyktet fra forfølgelse og krig Egne traumatisk krigsopplevelse Foreldre med traumer Atskillelse – familie og venner Reisen – usikkerheten ”Det nye landet” – usikkerheten Ikke bearbeidede traumer Familien som ble igjen Usikkerheten om tilbakevending Kari Spernes - HiØ

8 Pionerer i Norge UNG, SVART & NORSK OMOD-rapport 2006 (organisasjonen mot offentlig diskriminering) OMOD har som mål å bedre tilbudet til minoritetsbefolkningen Gjennomførte en undersøkelse i 2005/2006 Problemstilling: hvorvidt opplever minoritetsungdom at deres etniske bakgrunn gir dem en tilleggsdimensjon, og hvorvidt er dette en styrke eller en utfordring? Ni ungdommer ble dybdeintervjuet og ”fulgt” gjennom ett år Temaer: Skole Politi Rasisme Nettverk

9 ERFARINGER Man er selvfølgelig aldri helt inkludert. Man skiller seg ut bare ved å være seg selv. Det er ofte slik at når du er utlending – generelt – ikke bare svart – så er det litt sånn: Ja da er du bråkete i klassen. Da klarer du liksom ikke å forstå norske regler selv om du er født og oppvokst her og spiser grøt og alt mulig. Jeg forstår ikke alt de sier men jeg forstår at de ikke er greie. Jeg sier det til læreren og så sier kanskje læreren noe men de slutter jo ikke og lærer sier ikke noe hver gang.

10 ERFARINGER Så var det en episode til – på skolen var jeg ordenselven i 10. klasse. Så var det finale i forballkamp på skolen. Så sa læreren til meg – kan du gå ned til hallen å passe på. Så sa jeg – ja det kan jeg jo. Så gikk jeg ned, så en gutt jeg kjenner. Det var sånne benker. Så står han der og dytter jentene ned fra benken. Dytter de av ikke sant. Så tok jeg hånda på skulderen hans og sa at nå må du slutte eller så må jeg skrive deg opp. Så går jeg bort og møter noen fra klassen. Så ser jeg han dytter noen av jentene igjen, så sier jeg beklager men jeg må skrive deg opp. så sa han sånn – åh din svarte jævel. Hva faen er det med han, for jeg kjenner han ikke så godt. Så reiser han seg opp og dytter meg ned trappa, jeg har vondt i ryggen enda. Da hører jeg at hele skolen sier bare ohhhh ikke sant – de vet hvem jeg er så dytter han meg liksom. Da fikk jeg et kick – det må jeg gjøre noe meg så jeg reiser meg opp og drar til han. Så fikk jeg tre dager utvisning for det og han fikk ingenting. Da – det tenkte jeg var rasistisk.

11 REAKSJONER Jeg har ikke tenkt så mye på det før at jeg er svart. Men hvis du møter rasister så … jeg visste ikke hvordan ting var egentlig … jeg kunne jo ikke noe om det landet jeg kom fra, jeg visste nesten ingenting så det ble så rart når de sa reis der du kommer fra – jeg visste ikke noe om hvordan det var der. Alle er jo rasistiske mot alle – pakkis mot neger liksom – alle er jo det. Men det har jo mye å si om du kjenner han. Hvis en jeg ikke kjenner sier pakkis eller neger eller sånn, da gir jeg han juling. Men hvis jeg har kjent han et par år og han sier jævla utlending så kan jeg jo bare si jævla potet ikke sant. Sånn er det jo. Jeg skal jo være takknemlig – jeg fikk jo lov til å komme her – jeg var knøttliten da men mamma og pappa fikk komme og fikk jobbtillatelse og sånn, så vi skal jo være takknemlige vi utlendinger da.

12 HOVEDFUNN Alle har refleksjoner rundt den virkningen deres bakgrunn har på deres hverdag Dette gjelder ikke egen kulturbakgrunn, men hvordan de møtes i samfunnet Alle forteller at de har opplevd mobbing på skolen De opplever både gode og dårlige lærere De ser den gode lærer som en som ”bryr seg” Alle sier de har opplevd rasisme. De sier også at rasismen ikke blir tatt på alvor De opplever seg selv som ”annerledes” i forhold til det tradisjonelle norske, men at voksenverden ikke takler denne annerledesheten

13 KONKLUSJON: Problemstilling: Hvorvidt opplever minoritetsungdom at deres etniske bakgrunn gir dem en tilleggsdimensjon, og hvorvidt er dette en styrke eller en utfordring? ”Svar”: Ungdommen ser seg selv som norske ungdommer, men med en tilleggsdimensjon som de mener det må være rom for, og som de ønsker å utnytte positivt

14 VEIEN VIDERE Skolen må tørre å ta opp rasisme som tema Skolen må få et positivitetsfokus på det å ha en mangfoldig elevgruppe Skolen må ha nulltoleranse for diskriminerende adferd og rasistiske ytringer Lærerne må ta seg tid til å høre elevens forklaringer før de gjør seg opp en mening

15 Rasisme Begrunnelse og rettferdiggjøring av forskjellsbehandling av enkeltpersoner eller grupper med utgangspunkt i deres ”rase”, hudfarge, trosbekjennelse, avstamming, nasjonal eller etnisk opprinnelse St.meld.nr.17(1996/97)

16 Diskriminering - rasediskriminering Diskriminering: Å gjøre forskjell, en handlingsstrategi Forskjellsbehandling – konsekvens Aasen 2005 s. 43f Ifølge St.meld.nr.17(1996/97) bør ikke handlingen være tilsiktet. Det er virkningen som avgjør om handlingen er diskriminerende ”Rase”: Uenighet om bruk av begrepet ”rase” for å skille ulikheter blant grupper av mennesker Aasen 2005 s. 46f Rasediskriminering: Negativ diskriminering, uakseptabel forskjellsbehandling knyttet til hudfarge og andre biologisk betingede trekk Aasen 2005 s. 46

17 Felles kjennetegn ved rasistiske diskurser Minoritetene - en økonomisk og samfunnsmessig byrde Etniske minoriteter mindre verdt Etniske minoriteter innehar dårlige genetiske og/eller kulturelle egenskaper Trussel mot folkehelsen og velferdsstaten

18 Rasisme satt i system - nazismen fangeleire Opp til kremasjoner i løpet av ett døgn Målet var ”en ren arisk rase” Drepte jøder: mill. Norske jøder: 735 Polske jøder: Totalt drepte: mill.

19 Rasisme i mediene? I hvilken grad er mediene med på å fremme rasistiske holdninger?

20 Rasisme i mediene? Eksempel på innlegg i nettavis : Det er andre gangen det er antydning til brann på Kjølberg skole i løpet av kort tid. Kan det være noen med skjulte motiver som prøver å brenne skolen ned? Det er tross alt ganske mange forskjellige folkegrupper representert ved skolen. Neste gang kanskje de lykkes. Bekymret far! HaRo

21 Hva er kultur? Mat? Klær? Musikk? Religion? Fotball? Teater? Holdninger? … Kari Sperne - HiØ21

22 KULTUR Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring. Kari Sperne - HiØ22

23 Ulike kulturforståelser Det tradisjonelle samfunnet Kollektiv kulturforståelse ”vi”-kultur Det moderne samfunnet Individuell kulturforståelse ”jeg”-kultur Kari Sperne - HiØ23

24 KollektivIndividuell Storfamilie – Familien først Friheten snevres inn Styrt utenfra – Forventninger – Ære/skam Kjønnsforskjeller Hierarkisk – Alder – kjønn Religion styrende Arrangert ekteskap Non-verbal kommunikasjons- kultur Kjernefamilie – Selvhevdelse Friheten utvides Styrt innenfra – Samvittighet – skyldfølelse Likestilling Egalitært (jo eldre dess mindre kunnskap) Religion personlig Kjærlighets-ekteskap Barnesentrert kommunikasjons-kultur Kari Sperne - HiØ24

25 Kari Sperne - HiØ25

26 Ulike tilhørigheter Religiøs tilhørighet Etnisk tilhørighet Klassetilhørighet Alderstilhørighet Kjønnstilhørighet … Kari Sperne - HiØ26

27 Innlemmingsstrategier Segregering Assimilering Integrering Inkludering

28 Hvilken innlemmingsstrategi gir best resultat? Slik lykkes innvandrerbarna Internasjonal undersøkelse – 13 deltakerland deriblant Norge Viser fire ulike ”typer” Kari Spernes, HiØ28

29 Integreringstypen Den største gruppen - som jevnt over klarer seg bra - hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent 29Kari Spernes, HiØ

30 Den etniske typen Den etniske typen. Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent. 30Kari Spernes, HiØ

31 Den diffuse typen Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur - eller i den norske. Denne gruppen - som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning - utgjør i Norge 27,1 prosent. - De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse. 31Kari Spernes, HiØ

32 Den nasjonale typen Den fjerde profilen, som forskerne kaller den nasjonale typen, passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra. 32Kari Spernes, HiØ

33 Hvorfor foreldresamarbeid i skolen? Barneloven fra 1981 Barnekonvensjonen 1989 /2003 Opplæringsloven 1969/1998 § 1-2 – Formålsparagrafen K-06 – Generell del – Læringsplakaten


Laste ned ppt "FLERKULTURELL UTFORDRING OG RÅDGIVNING En flerkulturell skole Rasisme Kulturforståelse Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Nye læreplaner."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google