Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DEN FLERKULTURELLE SKOLEN • Uke 11 - Grunnleggende begreper • Migrasjon • Kulturforståelse • Identitet og sosialisering • Uke 12 - Utfordringer og ressurs.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DEN FLERKULTURELLE SKOLEN • Uke 11 - Grunnleggende begreper • Migrasjon • Kulturforståelse • Identitet og sosialisering • Uke 12 - Utfordringer og ressurs."— Utskrift av presentasjonen:

1 DEN FLERKULTURELLE SKOLEN • Uke 11 - Grunnleggende begreper • Migrasjon • Kulturforståelse • Identitet og sosialisering • Uke 12 - Utfordringer og ressurs • Innlemmingsstrategier • Foreldresamarbeid • Mangfold som ressurs 1KS - HiØ

2 2 En flerkulturell skole En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Kunnskapsdepartementet 2007 KS - HiØ

3 Strategiplanen - Likeverdig opplæring i praksis!  Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning (revidert utgave - tidligere fra )  Fem hovedmål:  bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder  bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever  øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring  øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning  bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsningen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene. KS - HiØ3

4 Begrepsbruk Flerkulturelle elever? Hvem er i tilfelle det? Flerkulturell monokulturell Sammenlikning muslimnorsk Når kan en person kalle seg norsk? Hvem bestemmer? KS - HiØ4

5 Myten om innvandring som et nytt fenomen • Argumenter som har vært brukt og som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner? – Konkurranseargumenter (1200, 1600, 1975) – Fremmedfiendtlige argumenter (Uønskede grupper; 1600, 1800, 1975) – Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetshensyn) – Integreringsproblemer – Trussel • Skiftende innstillinger til innvandring: – 1969: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge … Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer i vegen for dette” (St.meld. 45, s. 64). – 1975: Innvandringsstopp Hva skjedde fra 1969 til 1975?? 5KS - HiØ

6 Hvorfor innvandring? • Arbeidssøkende • Utdanning • Gjenforening • Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig KS - HiØ6

7 Hvilke tap og hvilken vinning kan flyktninger oppleve? TAPVINNIG Kari Spernes, HiØ7

8 Migrasjonsprosesser HjemlandetReisen Det nye landet KS - HiØ8

9 HJEMLANDET Kari Spernes, HiØ9 Hva kan den som flykter ha ”forlatt” i hjemlandet?

10 HJEMLANDET • Situasjonen i landet • Gode/vonde opplevelser • Nettverk • Eiendeler • Avskjed!? Kari Spernes, HiØ10

11 REISEN • Innenlands • Transitt • Målet Kari Spernes, HiØ11

12 I NORGE • Grensen • Politiet • Asylmottaket • Ventetid • Glad/trist melding • Ny ventetid • Bosetning Kari Spernes, HiØ12

13 UTFORDRINGER • Hvordan kan skolen bidra til å gjøre tapsopplevelsene mindre og vinningsopplevelsene større? Kari Spernes, HiØ13

14 Hva er kultur? • Mat? • Klær? • Musikk? • Religion? • Fotball? • Teater? • Holdninger? • … KS - HiØ14

15 Hva er norsk kultur? KS - HiØ

16 Hva er … • somalisk kultur? • afrikansk kultur? • muslimsk kultur? • innvandrerkultur? • … • familiekultur? • andre familiekulturer – er det én norsk familiekultur? KS - HiØ

17 KULTUR • Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring. KS - HiØ17

18 KS - HiØ •Essens •Prosess •Essens OG prosess Kultur som :

19 KS - HiØ Hvordan forstår vi ”oss selv og de andre”? Etnosentrisme Kulturrelativisme

20 ULIKE KULTURFORSTÅELSER Kollektiv kulturforståelse • Storfamilie – De eldste har makt og kunnskap – Økonomisk avhengighet – Hierarki – alder kjønn Individuell kulturforståelse • Kjernefamilie – Barna er framtiden - livserfaring tillegges liten verdi – Økonomisk uavhengighet – Egalitært ”flat struktur” KS - HiØ

21 OPPDRAGELSE Kollektiv kulturforståelse – Underordning – Lydighet/respekt – Bestemmelsene tas av andre • fri vilje undertrykkes – Kjønnsforskjeller – Fysisk avstraffelse – Styrt utenfra • Forventninger • Ære/skam – Strengere grenser med økende alder – Arrangert ekteskap Individuell kulturforståelse – Selvstendighet – Gjensidig respekt – Medbestemmelse • forhandling – Likestilling – Sanksjonene uklare, psykologiske – Styrt innenfra • Samvittighet – Økt frihet jo eldre barnet er – ”kjærlighetsekteskap” KS - HiØ

22 E-post fra Mohamad i 5. klasse Sendt: 10. juni :56 Til: Spernæs Kari HEI KARI jeg er så sur fordig han narim har slot my idag og jeg fortalt anne og perjokop å dom har ikke snoket me han, jeg fortalt meg faran min og moren min å dem er vildig sint om det, fardig at pappa sier at vi klaget på narim hele tiden,og pappa har klaget før til læreren, men nå tror jeg det kan vare stor krig fordig pappa skal kommer på skolen på mandag KS - HiØ

23 RELIGION Kollektiv kulturforståelse Religionen styrende – Klær – Mat – Religiøse høytider Individuell kulturforståelse Religion en privatsak, men også tradisjonsbærer – helg / ferier / feiringer KS - HiØ

24 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Urbane, vestlige middelklassemiljøer med relativ høy utdannelse SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Afrikanske land, svart arbeiderklassemiljø i USA, urbefolkning SPRÅKSOSIALISERING (to ytterpunkter) 24HiØ - KS

25 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Allerede fra fødselen samtalepartner både verbalt og non-verbalt. Snakker MED barnet. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Er i språkmiljøer hele tiden. Snakker TIL og OM barnet. Non-verbal kontakt viktig. 25HiØ - KS

26 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Kommunikasjonsformen er barnerettet – den voksne tilpasser seg barnet. Forenklinger og utvidinger Ikke-reelle spørsmål fra voksne. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Voksne tilpasser ikke språket til barna. Gir i første rekke beskjeder og advarsler. Spørsmål er reelle. 26HiØ - KS

27 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Boksamtaler – kontakt med skrevet materiale allerede fra spedbarnsalderen av. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Liten eller ingen tilgang på bøker før skolealder. Skrevne tekster (utenom skolebøker) er beregnet på voksne – ofte religiøse tekster. 27HiØ - KS

28 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Bruk av spill Skoleforberedende aktiviteter SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Liten eller ingen tilgang på spill. Foreldrene anser det som skolens oppgave å lære barna lesing og skriving – kan selv være analfabeter. 28HiØ - KS

29 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Måltidet språklig samlingspunkt - Barna trenes i kontekstuavhengig språkbruk, øves i fortellerteknikker og i produksjon av narrativer. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Måltidene ikke felles samlingspunkt Ingen erfaring med kontekstuavhengig språkbruk. 29HiØ - KS

30 BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Barn oppmuntres til å stille spørsmål. De lærer å forhandle og å argumentere SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS- KULTUR Uhøflig å stille spørsmål – tvinge en overordnet til å svare. Det er utenkelig at barn diskuterer/argumenterer. 30HiØ - KS

31 Kari Spernes, HiØ31 Barn begynner å snakke omtrent samtidig i begge kommunikasjonskulturene. Barna blir like kompetente språkbrukere. De forskjellige språkfunksjonene er funksjonelle i de samfunnene de praktiseres. Valvatne, Helen og Sandvik, Margareth 2002

32 MEN Kun barn fra en barnesentrert, verbal kommunikasjonskultur deler barnehagens og skolens kommunikasjonskultur! Hva kan vi skolen gjøre med dette? Kari Spernes, HiØ32

33 IDENTITET Hva er det som er med å prege DIN identitet? Hva gjør deg til nettopp deg? Skriv stikkord 33KS - HiØ

34

35 Definisjoner Ulike hovedbetydninger som kan være motstridende. To ytterpunkter: 1.Identitet som en kjerne i selvet – dypt og grunnleggende 2.Identitet som ustabilt, skiftende og fragmentert preg i opplevelsen av seg selv Brubaker og Cooper (2000) 35KS - HiØ

36 Identitet hjemsted ætt/slekt nasjonalitet familie etnisk tilhørighet kjønn språk religion klasse livsstil alder utdannelse/yrke individualitet politikk Thomas Hylland Eriksen

37 Identitet KARI hjemsted Fredrikstad/ Kirkefjella ætt forretningsfolk/ arbeiderklasse nasjonalitet norsk familie mor, bestemor, kone, søster, datter etnisk tilhørighet norsk kjønn kvinne språk norsk, engelsk, swahili religion kristen tradisjon klasse middelklassen (klassereise) livsstil jobb, familie, venner, bøker, reise alder 50 år utdannelse/yrke høgskolelektor individualitet/ hørselshemmet politikk/ venstresiden

38 Mohamed somalisk

39 KS - HiØ39 • En identitet eller mange identiteter? • Identitet som noe fast i selvet eller … • Identitet som ustabilt og skiftende?

40 KS - HiØ40 • Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv. • Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til

41 Ulike tilhørigheter • Religiøs tilhørighet • Etnisk tilhørighet • Klassetilhørighet • Alderstilhørighet • Kjønnstilhørighet 41KS - HiØ

42 Truet tilhørighet Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet. To måter å møte trusselen på: – Bekjenne seg til den – Skjule den 42KS - HiØ

43 Å tape sin tilhørighet Hva kan det bety å skifte: • Språk • Navn • Klesdrakt • Matvaner • Tradisjoner • Religiøse markeringer • 43KS - HiØ


Laste ned ppt "DEN FLERKULTURELLE SKOLEN • Uke 11 - Grunnleggende begreper • Migrasjon • Kulturforståelse • Identitet og sosialisering • Uke 12 - Utfordringer og ressurs."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google