Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Undervisning i ergonomi og metoder for risikoanalyse Fysioterapeututdanningen 29. mars 2004 Kristian Gould, M.Sc. Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Undervisning i ergonomi og metoder for risikoanalyse Fysioterapeututdanningen 29. mars 2004 Kristian Gould, M.Sc. Statens Arbeidsmiljøinstitutt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Undervisning i ergonomi og metoder for risikoanalyse Fysioterapeututdanningen 29. mars 2004 Kristian Gould, M.Sc. Statens Arbeidsmiljøinstitutt Kristian Gould, M.Sc. Statens Arbeidsmiljøinstitutt

2 2 Forelesningsplan Mandag 29.3Tirsdag Innføring i ergonomi. Definisjon, omfang, bruksområder. Observasjon som metode. Praktisk observasjonsmetodikk Ergonomisk intervensjon rettet mot muskel-skjelettplager. Standardiserte observasjonsmetoder i arbeidsmiljøundersøkelser. Presentasjon av observasjonsdata Norske lover og forskrifter relatert til arbeidsmiljø og ergonomi Metoder for arbeidsplassvurderinger og risikoanalyse.

3 Ergonomi – Teori og praksis Kristian Gould, M.Sc Arbeidsmedisinsk seksjon, STAMI Kristian Gould, M.Sc Arbeidsmedisinsk seksjon, STAMI

4 4 Hva er ergonomi?

5 5 Det vitenskapelige studiet av forholdet mellom mennesket og arbeidsmiljøet - International Ergonomics Association Det vitenskapelige studiet av forholdet mellom mennesket og arbeidsmiljøet - International Ergonomics Association

6 6 Hva er ergonomi? Ergon = arbeid Nomos = lov Ergon = arbeid Nomos = lov

7 7 Andre bruksområder

8 8 Utvidet begrep Ergonomi utvikler og anvender kunnskap og teknikk for å forbedre menneskets interaksjon med produkter, utstyr, miljøer og systemer. Haslam (1999) Ergonomi utvikler og anvender kunnskap og teknikk for å forbedre menneskets interaksjon med produkter, utstyr, miljøer og systemer. Haslam (1999)

9 9 Hvordan kan ergonomi fremme helse, miljø og sikkerhet? Anvendt ergonomi:  Reduserer potensialet for ulykker  Reduserer potensialet for skade og uheldige belastninger  Bedrer produktivitet og ytelse Anvendt ergonomi:  Reduserer potensialet for ulykker  Reduserer potensialet for skade og uheldige belastninger  Bedrer produktivitet og ytelse

10 10 Fysisk ergonomi  Omhandler  Funksjonell anatomi/Biomekanikk  Fysiologi  Antropometri  Relevante områder  Fysisk arbeidsmiljø  Arbeidsstillinger/mekaniske belastninger  Komfort/brukervennlighet  Omhandler  Funksjonell anatomi/Biomekanikk  Fysiologi  Antropometri  Relevante områder  Fysisk arbeidsmiljø  Arbeidsstillinger/mekaniske belastninger  Komfort/brukervennlighet

11 11 Fysisk ergonomi

12 12 Kognitiv ergonomi  Omhandler  Mentale prosesser (hukommelse, motorisk respons, persepsjon)  Interaksjon mellom menneske og teknologi  Psykososiale faktorer (stress, jobbkontroll)  Relevante områder  Sikkerhet (mental belastning/feilhandlinger)  Brukervennlighet  Psykososialt arbeidsmiljø  Omhandler  Mentale prosesser (hukommelse, motorisk respons, persepsjon)  Interaksjon mellom menneske og teknologi  Psykososiale faktorer (stress, jobbkontroll)  Relevante områder  Sikkerhet (mental belastning/feilhandlinger)  Brukervennlighet  Psykososialt arbeidsmiljø

13 13 Kognitiv ergonomi

14 14 Systemergonomi  Omhandler  Organisasjonsstruktur  Organisasjonsprosesser  Kunnskapsforvaltning  Relevante områder  Jobbdesign (skiftplanlegging, oppgaver)  Kommunikasjon og gruppearbeid  Endringsprosesser  Omhandler  Organisasjonsstruktur  Organisasjonsprosesser  Kunnskapsforvaltning  Relevante områder  Jobbdesign (skiftplanlegging, oppgaver)  Kommunikasjon og gruppearbeid  Endringsprosesser

15 15 Systemergonomi

16 16 Prioriteter sikkerhet helse tilfredshet komfort ytelse

17 17 Prioriteter sikkerhet helse tilfredshet komfort ytelse

18 18 medisin helse psykologi fysikk ingeniørteknikk design biologi matematikk KUNNSKAPANVENDELSE organisasjon

19 19 Involverte yrkesgrupper  Fysioterapeuter  Psykologer  Ingeniører/yrkeshygienikere  Leger  Sykepleiere  Industridesignere  Arkitekter/interiørarkitekter  IT-personell  Fysioterapeuter  Psykologer  Ingeniører/yrkeshygienikere  Leger  Sykepleiere  Industridesignere  Arkitekter/interiørarkitekter  IT-personell

20 20 Ulike nivåer for intervensjon bruker verktøy arbeidsplass miljø kontekst

21 21 Ulike nivåer for intervensjon bruker verktøy arbeidsplass miljø kontekst

22 22 Ulike nivåer for intervensjon bruker verktøy arbeidsplass miljø kontekst

23 23 Ulike nivåer for intervensjon bruker verktøy arbeidsplass miljø kontekst

24 24 Ulike nivåer for intervensjon bruker verktøy arbeidsplass miljø kontekst

25 25 Sammendrag av 1. time Ergonomi:  er vitenskapen om forholdet mellom mennesket og miljø  dreier seg om menneskets sikkerhet, tilfredshet, komfort og ytelse  anvendes på flere nivåer  involverer flere fagområder og yrkesgrupper  er systemorientert Ergonomi:  er vitenskapen om forholdet mellom mennesket og miljø  dreier seg om menneskets sikkerhet, tilfredshet, komfort og ytelse  anvendes på flere nivåer  involverer flere fagområder og yrkesgrupper  er systemorientert

26 26 Pause til kl. 0930

27 27 Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer: 1.Fokus på systemet som helhet 2.At mennesket står i sentrum 3.Bruk av iterativ design 4.Bruk av empiriske data Ergonomi som tilnærming innebærer: 1.Fokus på systemet som helhet 2.At mennesket står i sentrum 3.Bruk av iterativ design 4.Bruk av empiriske data

28 28 Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet Hva er et system?

29 29 Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet Et system består av flere elementer som sammen utfører en funksjon. -Huczynski & Buchanan (2000)

30 30 Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet For eksempel:  Solsystemet  Sentralnervesystemet  Det kommunale renovasjonssystemet

31 31 Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet Hva har disse til felles? Alle komponentene i systemet er gjensidig avhengige av hverandre for å fungere som de skal. og Systemet må fungere i interaksjon med miljøet det eksisterer i

32 32 Prinsipp 1: Fokus på systemet som helhet prosesser inputoutput f.eks. syke pasienter f.eks. hente med ambulanse, registrere, undersøke, operere, fø, rehabilitere, gi diagnose f.eks. friske pasienter miljø rammer Sosialt system amb.sjåfør sykepleiere leger kokker fysioterapeuter Teknisk system ambulanser datamaskiner operasjonsutstyr kjøkkenutstyr treningsrom

33 33 Sosio-tekniske systemer Tekniske systemelementerSosiale systemelementer Materialer Teknisk utstyr Produksjonsledd Fysisk plassering Tidsbruk Vedlikeholdsrutiner Støttefunksjoner Menneskelig kapasitet Sosiale behov Psykologiske behov Mellommenneskelige forhold Kommunikasjon Læringsmuligheter Variert/meningsfylt arbeid Teknisk systemSosialt system Samfunksjon Det sosio-tekniske systemet

34 34 Eksempel: ledelse opplæring planlegging kommunikasjon sikkerhetskultur påvirkning fra klient/kunde individuelle handlinger arbeids- oppgaver utstyr miljø ”Ulykke”

35 35 Allokering av funksjoner Mennesker og maskiner har ulike styrker: Mennesker Høy dømmekraft Jevn degradering av kvalitet Lav hastighet Evne til abstraksjon Evne til å utføre funksjon på flere måter Lav informasjonskapasitet Maskiner Lav dømmekraft Plutselig degradering av kvalitet Høy hastighet Ingen evne til abstraksjon Utfører funksjon på bare en måte Høy informasjonskapasitet

36 36 Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer: 1.Fokus på systemet som helhet 2.At mennesket står i sentrum 3.Bruk av iterativ design 4.Bruk av empiriske data Ergonomi som tilnærming innebærer: 1.Fokus på systemet som helhet 2.At mennesket står i sentrum 3.Bruk av iterativ design 4.Bruk av empiriske data

37 37 Prinsipp 2: Mennesket står i sentrum Eksempler på det motsatte

38 38 Prinsipp 2: Mennesket står i sentrum Konkurrerende hensyn:  Estetiske faktorer  Produktivitetsfaktorer  Kostnadsbesparelser  Tap av arbeidsplasser  Tekniske begrensninger Konkurrerende hensyn:  Estetiske faktorer  Produktivitetsfaktorer  Kostnadsbesparelser  Tap av arbeidsplasser  Tekniske begrensninger

39 39 Prinsipp 2: Mennesket står i sentrum Husk: Deres rolle er å ivareta de menneskelige interessene

40 40 Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer: 1.Fokus på systemet som helhet 2.At mennesket står i sentrum 3.Bruk av iterativ design 4.Bruk av empiriske data Ergonomi som tilnærming innebærer: 1.Fokus på systemet som helhet 2.At mennesket står i sentrum 3.Bruk av iterativ design 4.Bruk av empiriske data

41 41 Prinsipp 3: Iterativ design Forskjellen på ”design” i ergonomi og i design:  For en ergonom er design en prosess.  For en designer er design en arbeidsoppgave. Forskjellen på ”design” i ergonomi og i design:  For en ergonom er design en prosess.  For en designer er design en arbeidsoppgave.

42 42 Prinsipp 3: Iterativ design I terativ design er syklisk brukerkrav oppgaveanalyse involver brukerne prototyp evaluer prototyp ferdig design evaluer

43 43 Prinsipp 3: Iterativ design Oppgaveanalyse (task analysis)  Hva er bestanddelene i oppgaven(e) utført av de ansatte?  Hva er rekkefølgen på disse bestanddelene? Brukertesting  En eksperimentell utprøving av et representativt utvalg i et kontrollert miljø Oppgaveanalyse (task analysis)  Hva er bestanddelene i oppgaven(e) utført av de ansatte?  Hva er rekkefølgen på disse bestanddelene? Brukertesting  En eksperimentell utprøving av et representativt utvalg i et kontrollert miljø

44 44 Prinsipp 3: Iterativ design Viktig å prøve ut under reelle omstendigheter!

45 45 Prinsipp 3: Iterativ design Brukerorientert design (UCD) er:  Empirisk  Iterativ  Deltagende  Systembasert  Pragmatisk  Fokusert på individuelle forskjeller Brukerorientert design (UCD) er:  Empirisk  Iterativ  Deltagende  Systembasert  Pragmatisk  Fokusert på individuelle forskjeller

46 46 Prinsipp 3: Iterativ design NB! Begrensningene skal defineres av den hypotetiske ”svakeste brukeren” NB! Begrensningene skal defineres av den hypotetiske ”svakeste brukeren”

47 47 Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer: 1.Fokus på systemet som helhet 2.At mennesket står i sentrum 3.Bruk av iterativ design 4.Bruk av empiriske data Ergonomi som tilnærming innebærer: 1.Fokus på systemet som helhet 2.At mennesket står i sentrum 3.Bruk av iterativ design 4.Bruk av empiriske data

48 48 Prinsipp 4: Empiriske data Hvordan definere problemet/intervensjonsområdet?  Bruk validerte metoder så langt det er mulig  Bruk alltid subjektive og objektive vurderingsmetoder  Vær kjent med begrensningene i forskning  Vær kjent med begrensningene i metodene som benyttes Hvordan definere problemet/intervensjonsområdet?  Bruk validerte metoder så langt det er mulig  Bruk alltid subjektive og objektive vurderingsmetoder  Vær kjent med begrensningene i forskning  Vær kjent med begrensningene i metodene som benyttes

49 49 Prinsipp 4: Empiriske data Potensielle feilkilder  Ansatte ofte ikke i stand til å identifisere viktigste faremomenter  ”Sterke” personligheter – ikke alltid representativ for alle brukerne  Begrensninger i egne vurderinger Potensielle feilkilder  Ansatte ofte ikke i stand til å identifisere viktigste faremomenter  ”Sterke” personligheter – ikke alltid representativ for alle brukerne  Begrensninger i egne vurderinger

50 50 Prinsipper Ergonomi som tilnærming innebærer: 1.Fokus på systemet som helhet 2.At mennesket står i sentrum 3.Bruk av iterativ design 4.Bruk av empiriske data Ergonomi som tilnærming innebærer: 1.Fokus på systemet som helhet 2.At mennesket står i sentrum 3.Bruk av iterativ design 4.Bruk av empiriske data

51 51 Pause

52 52 Ergonomisk intervensjon rettet mot muskel-skjelettplager Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager: Fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller annen tilstand i muskler, sener, ledd eller nerver som fører til nedsatt funksjon, og hvor det er vist en sammenheng med yrke eller arbeidsoppgaver. Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager: Fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller annen tilstand i muskler, sener, ledd eller nerver som fører til nedsatt funksjon, og hvor det er vist en sammenheng med yrke eller arbeidsoppgaver.

53 53 Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager  Betegnelse for et bredt antall typer inflammatoriske og degenerative plager i bevegelsesapparatet.  Økende i omfang i den industrialiserte verden.  Vanligste årsak til sykefravær og uførepensjonering i Norge.  Uklart forhold mellom eksponering, symptomer og funksjonsvariabler.  Betegnelse for et bredt antall typer inflammatoriske og degenerative plager i bevegelsesapparatet.  Økende i omfang i den industrialiserte verden.  Vanligste årsak til sykefravær og uførepensjonering i Norge.  Uklart forhold mellom eksponering, symptomer og funksjonsvariabler.

54 54 Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager Liten sammenheng mellom symptomer og sykefravær Buckle & Devereux (2002) App Ergonomics 33: Liten sammenheng mellom symptomer og sykefravær Buckle & Devereux (2002) App Ergonomics 33:

55 55 Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager Hvor stor del av problemet skyldes arbeidet?  Beregnet til 30-40% i Norden Buckle & Devereux (2002)  Opp til 50-90% for enkelte yrkesgrupper Hagberg & Wegman (1987) Hvor stor del av problemet skyldes arbeidet?  Beregnet til 30-40% i Norden Buckle & Devereux (2002)  Opp til 50-90% for enkelte yrkesgrupper Hagberg & Wegman (1987)

56 56 Arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager Multi-faktorielle årsaker til symptomer:  Mekaniske faktorer F.eks. arbeid med hendene hevet uten støtte, vedvarende muskelaktivering, segmental- og helkroppsvibrasjon, tunge løft.  Psykososiale faktorer F.eks. lav jobbkontroll, høyt tidspress, lav sosial støtte, mobbing, utbrenthet.  Interne faktorer F.eks. sosio-økonomisk bakgrunn, livsstil, genetiske faktorer, BMI, systemiske sykdommer. Multi-faktorielle årsaker til symptomer:  Mekaniske faktorer F.eks. arbeid med hendene hevet uten støtte, vedvarende muskelaktivering, segmental- og helkroppsvibrasjon, tunge løft.  Psykososiale faktorer F.eks. lav jobbkontroll, høyt tidspress, lav sosial støtte, mobbing, utbrenthet.  Interne faktorer F.eks. sosio-økonomisk bakgrunn, livsstil, genetiske faktorer, BMI, systemiske sykdommer.

57 57Troup (1984)

58 58 Ulike typer intervensjon Primær intervensjon: Forhindre at problemet oppstår Sekundær intervensjon: Få pasienten tilbake i aktivitet etter problemet har oppstått Tertiær intervensjon: Hindre tilbakefall etter en periode med problemer Primær intervensjon: Forhindre at problemet oppstår Sekundær intervensjon: Få pasienten tilbake i aktivitet etter problemet har oppstått Tertiær intervensjon: Hindre tilbakefall etter en periode med problemer

59 59 Lovgivning Markedskrefter Produksjonssystem Strategi for rasjonalisering Organisasjonskultur Ekstern påvirkning Intern påvirkning Akutt respons Helsetilstand Modifiserende faktorer Samfunn Arbeidsplass Individ Westgaard & Winkel (1997) Nivåer for intervensjon

60 60 Lovgivning Markedskrefter Produksjonssystem Strategi for rasjonalisering Organisasjonskultur Ekstern påvirkning Intern påvirkning Akutt respons Helsetilstand Modifiserende faktorer Organisasjonsendringer Arbeidsrutiner Jobbdesign Westgaard & Winkel (1997) Arbeidsmiljøloven Forskrifter m.m. Utskifting av utstyr Tilrettelegging m.m. Fysioterapi Trening Stressmestring Avspenningskurs Nivåer for intervensjon

61 61 Lovgivning Markedskrefter Produksjonssystem Strategi for rasjonalisering Organisasjonskultur Ekstern påvirkning Intern påvirkning Akutt respons Helsetilstand Modifiserende faktorer Organisasjonsendringer Arbeidsrutiner Jobbdesign Westgaard & Winkel (1997) Arbeidsmiljøloven Forskrifter m.m. Utskifting av utstyr Tilrettelegging m.m. Fysioterapi Trening Stressmestring Avspenningskurs Nivåer for intervensjon organisasjons- rettede tiltak tiltak rettet mot mekanisk belastning modifiserende tiltak

62 62 Hva virker? Kriterier for effekt (”intervention impact”):  Dokumentasjon Kontrollgruppe, statistiske analyser, randomisert utvalg.  Compliance Etterfølging av råd/tiltak  Intervensjonsvarighet Hvor lenge blir intervensjonen opprettholdt?  Effektvarighet Hvor lenge varer effekten av intervensjonen? Kriterier for effekt (”intervention impact”):  Dokumentasjon Kontrollgruppe, statistiske analyser, randomisert utvalg.  Compliance Etterfølging av råd/tiltak  Intervensjonsvarighet Hvor lenge blir intervensjonen opprettholdt?  Effektvarighet Hvor lenge varer effekten av intervensjonen? Westgaard & Winkel (1997) Int J Ind Ergonomics 20:

63 63 Hva virker? Utfallsvariabler (mål på effekt):  Symptomer  Mekanisk belastning  Tretthet/komfort  Ytelse Utfallsvariabler (mål på effekt):  Symptomer  Mekanisk belastning  Tretthet/komfort  Ytelse Westgaard & Winkel (1997) Int J Ind Ergonomics 20:

64 64 Tiltak rettet mot mekanisk eksponering  Inkluderer bl.a. bruk av ”ergonomisk” utstyr, tilrettelegging av arbeidsplass, jobbrotasjon, redusert oppgavevarighet og opplæring i arbeidsteknikk.  Ansatte fra kontor, industri, pleiepersonell m.m.  Som oftest ekspertbaserte intervensjoner  Inkluderer bl.a. bruk av ”ergonomisk” utstyr, tilrettelegging av arbeidsplass, jobbrotasjon, redusert oppgavevarighet og opplæring i arbeidsteknikk.  Ansatte fra kontor, industri, pleiepersonell m.m.  Som oftest ekspertbaserte intervensjoner

65 65 Tiltak rettet mot mekanisk eksponering  Dokumentasjon: Mange laboratorieforsøk, tvil om overførbarhet til reelle arbeidssituasjoner. Dårlig dokumentasjon av compliance, intervensjonsvarighet og effektvarighet.  Funn  Størst gevinst der den mekaniske belastningen er høy  Tvil om effekt der den mekaniske belastningen er lav  Problemer med ekspertbasert intervensjon  Ikke godt nok som enkeltstående primær intervensjon  Dokumentasjon: Mange laboratorieforsøk, tvil om overførbarhet til reelle arbeidssituasjoner. Dårlig dokumentasjon av compliance, intervensjonsvarighet og effektvarighet.  Funn  Størst gevinst der den mekaniske belastningen er høy  Tvil om effekt der den mekaniske belastningen er lav  Problemer med ekspertbasert intervensjon  Ikke godt nok som enkeltstående primær intervensjon

66 66 Organisasjonsrettede tiltak  Inkluderer tiltak på flere nivåer i organisasjonen  Bruker metoder som kompetansebygging, ”teambuilding” og semi-autonome arbeidsgrupper  Inkluderer ofte også tiltak rettet mot mekanisk eksponering  Ofte ledelsesbaserte tiltak  Involver brukerne i utformingen av tiltaket.  Inkluderer tiltak på flere nivåer i organisasjonen  Bruker metoder som kompetansebygging, ”teambuilding” og semi-autonome arbeidsgrupper  Inkluderer ofte også tiltak rettet mot mekanisk eksponering  Ofte ledelsesbaserte tiltak  Involver brukerne i utformingen av tiltaket.

67 67 Organisasjonsrettede tiltak  Dokumentasjon: Uklar beskrivelse av tiltak, små utvalg, ofte kort oppfølgingsperiode. Compliance avhengig av forankring i ledelse/ansatte.  Funn  Størst gevinst der tiltakene er rettet mot organisasjonskultur  Suksess er avhengig av ledelsen og de ansattes deltagelse og eierskap  Størst utfordring i å ”selge” tiltaket til ledelsen  Kan gjerne involvere tiltak rettet mot mekaniske faktorer og modifiserende tiltak.  Dokumentasjon: Uklar beskrivelse av tiltak, små utvalg, ofte kort oppfølgingsperiode. Compliance avhengig av forankring i ledelse/ansatte.  Funn  Størst gevinst der tiltakene er rettet mot organisasjonskultur  Suksess er avhengig av ledelsen og de ansattes deltagelse og eierskap  Størst utfordring i å ”selge” tiltaket til ledelsen  Kan gjerne involvere tiltak rettet mot mekaniske faktorer og modifiserende tiltak.

68 68 Modifiserende tiltak  Tiltak som skal øke den ansattes kapasitet til å tåle arbeidsbelastningen  Inkluderer fysioterapi, helseopplysning, trening, avspenningsøvelser og opplæring i arbeidsteknikk  Oftest ekspertbaserte tiltak  Involver brukerne i utformingen av tiltaket  Tiltak som skal øke den ansattes kapasitet til å tåle arbeidsbelastningen  Inkluderer fysioterapi, helseopplysning, trening, avspenningsøvelser og opplæring i arbeidsteknikk  Oftest ekspertbaserte tiltak  Involver brukerne i utformingen av tiltaket

69 69 Modifiserende tiltak  Dokumentasjon: Varierende kvalitet på dokumentasjon, ofte små utvalg.  Funn  Trening gir redusert risiko for muskel-skjelettplager (NB! Ikke sykefravær)  Compliance ofte lav – de ansattes deltagelse og eierskap er essensiell  Effekten av fysioterapi avhengig av innholdet i tiltaket  Opplæring i avspenningsteknikk har svært liten effekt  Opplæring i arbeidsteknikk nyttig i kombinasjon med andre tiltak der risikoen for skade er høy  Modifiserende tiltak har liten effekt dersom de blir brukt alene  Dokumentasjon: Varierende kvalitet på dokumentasjon, ofte små utvalg.  Funn  Trening gir redusert risiko for muskel-skjelettplager (NB! Ikke sykefravær)  Compliance ofte lav – de ansattes deltagelse og eierskap er essensiell  Effekten av fysioterapi avhengig av innholdet i tiltaket  Opplæring i avspenningsteknikk har svært liten effekt  Opplæring i arbeidsteknikk nyttig i kombinasjon med andre tiltak der risikoen for skade er høy  Modifiserende tiltak har liten effekt dersom de blir brukt alene

70 70 Primære intervensjoner - Konklusjoner (1)  Tiltak rettet mot mekanisk belastning har liten nytte alene  Disse tiltakene er mest effektive der den mekaniske belastningen er høy  Tiltak av denne typen bør inngå i en større plan hvor brukerne er involvert  Tiltak rettet mot mekanisk belastning har liten nytte alene  Disse tiltakene er mest effektive der den mekaniske belastningen er høy  Tiltak av denne typen bør inngå i en større plan hvor brukerne er involvert  Organisatoriske tiltak kan ha høy effekt  Nytten er størst om tiltaket er forankret i ledelsen og involverer brukerne  Disse tiltakene er ressurskrevende og tar lang tid  Varigheten av disse tiltakene er avhengig av deltagelse og eierskap fra ansatte og ledelse

71 71 Primære intervensjoner - Konklusjoner (2)  Trening kan redusere risikoen for arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager  Tiltakets effekt er avhengig av brukernes motivasjon og eierskap  Modifiserende tiltak har liten verdi alene  Trening kan redusere risikoen for arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager  Tiltakets effekt er avhengig av brukernes motivasjon og eierskap  Modifiserende tiltak har liten verdi alene Westgaard & Winkel (1997) Int J Ind Ergonomics 20:

72 72 Råd  Involver ledelse og brukere i utforming av tiltak  Legg fokus på helhetlige tiltak  Presenter anbefalinger ut fra ledelsens premisser  Dokumenter alt du gjør  Ikke se ut som en fysioterapeut  Involver ledelse og brukere i utforming av tiltak  Legg fokus på helhetlige tiltak  Presenter anbefalinger ut fra ledelsens premisser  Dokumenter alt du gjør  Ikke se ut som en fysioterapeut

73 73 Referanser Artikler (alle i kopieringspermen): Westgaard & Winkel (1997). Ergonomic intervention research for improved musculoskeletal health: A critical review. Int J Ind Ergonomics, 20: Zalk (2001). Grassroots ergonomics: Initiating an Ergonomics program utilizing participatory techniques. Ann Occup Hyg, vol 45, no 4, s Linton & van Tulder (2001). Preventive Interventions for back and neck pain problems – What is the evidence? Spine, vol 26, no 7, Buckle & Devereux (2002). The nature of work-related neck and upper limb musculoskeletal disorders. Haslam (2002). Targeting ergonomics interventions – learning from health promotion. Applied Ergonomics, 33: Artikler (alle i kopieringspermen): Westgaard & Winkel (1997). Ergonomic intervention research for improved musculoskeletal health: A critical review. Int J Ind Ergonomics, 20: Zalk (2001). Grassroots ergonomics: Initiating an Ergonomics program utilizing participatory techniques. Ann Occup Hyg, vol 45, no 4, s Linton & van Tulder (2001). Preventive Interventions for back and neck pain problems – What is the evidence? Spine, vol 26, no 7, Buckle & Devereux (2002). The nature of work-related neck and upper limb musculoskeletal disorders. Haslam (2002). Targeting ergonomics interventions – learning from health promotion. Applied Ergonomics, 33:

74 74 Referanser Bøker (ergonomi): Bridger (2003). Introduction to ergonomics. Taylor & Francis Kroemer & Grandjean (1997). Fitting the task to the human. Taylor & Francis Sanders & McCormick (1991). Human factors in engineering and design. McGraw-Hill Wilson & Corlett (1995). Evaluation of human work. Taylor & Francis Kroemer & Kroemer (2000). Office Ergonomics. Taylor & Francis Bøker (ergonomi): Bridger (2003). Introduction to ergonomics. Taylor & Francis Kroemer & Grandjean (1997). Fitting the task to the human. Taylor & Francis Sanders & McCormick (1991). Human factors in engineering and design. McGraw-Hill Wilson & Corlett (1995). Evaluation of human work. Taylor & Francis Kroemer & Kroemer (2000). Office Ergonomics. Taylor & Francis

75 75 Referanser Bøker (helse, miljø og sikkerhet): Moen (2003). Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Del 3. Inst. for arbeidsmed., UiB Gustavsen m.fl. (1992). Grunnbok i arbeidsmiljøopplæring. Tiden Norsk Forlag National Research Council (1999). Work-related musculoskeletal disorders. Report, workshop summary, and workshop papers. National Academy Press Bøker (helse, miljø og sikkerhet): Moen (2003). Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Del 3. Inst. for arbeidsmed., UiB Gustavsen m.fl. (1992). Grunnbok i arbeidsmiljøopplæring. Tiden Norsk Forlag National Research Council (1999). Work-related musculoskeletal disorders. Report, workshop summary, and workshop papers. National Academy Press

76 76 Referanser Ressurser fra internett: The Health and Safety Executive (Storbritannia). Arbetslivsinstitutet (Sverige). National Institute of Occupational Safety and Health (USA). Idébanken for sykefravær. European Agency for Safety and Health at Work (EU). Arbejdsmiljøinstituttet (Danmark). Statistisk Sentralbyrå. Ressurser fra internett: The Health and Safety Executive (Storbritannia). Arbetslivsinstitutet (Sverige). National Institute of Occupational Safety and Health (USA). Idébanken for sykefravær. European Agency for Safety and Health at Work (EU). Arbejdsmiljøinstituttet (Danmark). Statistisk Sentralbyrå.


Laste ned ppt "Undervisning i ergonomi og metoder for risikoanalyse Fysioterapeututdanningen 29. mars 2004 Kristian Gould, M.Sc. Statens Arbeidsmiljøinstitutt"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google