Å tenke sosiologisk på avvik

Presentasjon om: "Å tenke sosiologisk på avvik"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å tenke sosiologisk på avvik
Dem, oss og konstruksjonen av kriminelle avvikere

2 Avvik Brudd med statistiske normer?
Brudd med aksepterte (kulturelle) normer? normer avvik sosial kontroll

3 ”Kriminalitet” perspektiver og definisjoner (Ericsson)
Atferdstyper det finnes lovforbud mot ”Ingen kriminallover, ingen kriminalitet” (Halvorsen) Som samfunnet prøver å kontrollere ved politi / rettssystem / kriminologi Jfr Panopticon (Foucault) Meningsskapende handlinger Spennings + nyttekriminalitet ”Adrenalin kick” Fart Tjene mye penger Meningskonstruksjon gjennom status og identitet Maskulinitetsprosjekter – vold som middel

4 (Ungdoms)kriminalitet som symptom (Waal og Stangeland)
Symptom på samfunnstilstanden / skole, arbeid, fritid / familie. For eksempel kulturtilbud til unge

5 ”Det pønologiske perspektivet
Det rent instrumentelle perspektivet: forutsetter en stereotyp oppfatning av kriminalitet, tar i bruk ensidige virkemidler. Problematisk på grunn av mangel på blikk for det komplekse ved sosiale handlinger generellt og kriminelle handlinger spesielt

6 Aktør Struktur Biologiske Forklaringer (fra hodeskaller og kroppstyper til moderne genetikk og kromosomforskning Sosiale / kuliturelle forklaoringer Kausalmodeller / årsaksforklaringer Sosial konstruktivisme

7 Biologiske, kroppslige defekter Psykologiske defekter Atferdsproblemer
Impulskontroll Dårlige oppvekstvilkår Utstrakt rusbruk

8 ”Problemet”: oppfatninger av hva som er kriminelt endrer seg / gjenstand for politiske diskusjoner! Jfr. det konstruktivistiske perspektivet Kriminalisering / avkriminalisering (Eks.: naskeri og syklene i Rotterdam)

9 ? Flere eksempler Konkubinatparagrafen til 1972
Abort – straffbart inntil 1975 Homofili 1972(?) Helseproblem (seksuell psykopati) / kriminelt Prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester Narkotika (lovlig, helseproblem, kriminelt) Røyking sunt og lovlig til sykt og ulovlig Lungekreft... Sykdom.... Fedme..... Sykdom / helseproblem.... ?

10 Det konstruktivistiske perspektivet
”(...) de handlinger noen i samfunnet bestemmer seg for skal være kriminalisert.” (Falck i Halvorsen) Beslektet med diskurs-perspektivet til Foucault: Den kriminelle / kriminalitet oppstår historisk, som diskursobjekt.

11 Flere perspektiver / definisjoner
”Handlinger som begås i strid med lov som inneholder straffebestemmelser...” Straffeloven Spesiallover Veitrafikk, likningsloven, arbeidsmiljøloven. Kanskje også miljøvernloven?

12 Kriminalitetsbildet

13 Å måle kriminalitet Kriminalstatistikk må leses med kritisk blikk: forsiktig med å trekke slutninger! ”Kriminalstatistikken forteller antakelig mer om kontrollinstitusjonenes virksomhet, som den faktiske kriminaliteten” Eks. Grafitti (Høigaard i Ericsson) Er grafitti nødvendigvis kriminelt?

14 Mørketall Store forskjeller mellom faktisk og kjent kriminalitet
Årsaker til mørketallene Ikke oppdaget Oppdaget, ikke anmeldt Anmeldt, men forsvinner Anmeldte, registrerte lovbrudd som aldri blir oppklart

15 Vold – gatevold – hjemmevold
Voldtekter – ”1 rapportert for hver tiende fullførte voldtekt Systematiske feil – registrering – patrulljering - observering Forholdet mellom anmeldelser og anmeldte

16 Fig. Avvikende atferd som eventuelt blir gjenstand for kriminalisering
Ikke-avvik Avvikende Genuint avvikende Falsk anklaget Ikke avvikende Skjult avvik Genuint ikke- avvik Becker, 1963 i Halvorsen

17 Tall (basert på Halvorsen + SSB)
SSB, 2006: Noen hovedresultater fra statistikk over etterforskede forbrytelser.

18 Drap Vanligst hjemme Størst medieoppmerksomhet

19 Vold Stor diskrepans mellom opplevde overgrep og anmeldte saker.
Kvinner mest utsatt hjemme, menn ute Få eldre kvinner blir utsatt for vold. I hvert fall ikke ute! Svært få utsatt for gatevold De som opplever minst vold er mest redd for det Kvinner frykter gatevold mest – spesielt eldre kvinner.

20

21

22 Ungdomskriminalitet

23 Mulock Hower: Den nye måten å være ung på
Å være ung handlet ikke lenger bare om å være yngre – ikke bare numerisk alder Endringer i arbeidsmarked og skolevesen Strukturelle siden Overgangen til utdanningssamfunnet Kulturelle siden Utvikling av egne normer og verdier, språk, musikk klesmoter – stiler. Ungdommen blir en egen livsstil – delvis også adoptert av voksne Forlengelse av ungdommen som livsfase

24 “Moralske panikker” fra Cohens studie av “mods and rockers” i 1972
“En tilstand, episode, person eller gruppe trer fram og blir definert som en trussel mot samfunnets verdier og interesser; deres natur presenteres på en stilisert og stereotypisk måte av massemedia; de moralske barrikadene inntas av redaktører, biskpoer, politikere, og andre rettenkende personer, sosialt akkrediterte eksperter, uttaler sinbe diagnoser og løsninger; måter å håndtere problemet på utvikles… (Cohen, 1978 i Fuglerud, basert på Cohen, 1972: Folk Devils and Moral Panics)

25 Eksempler på moralske panikker
Sinnssykdom, degenerasjonisme slutten av 1800-tallet Rasehygienetenkinga på 1900-tallet Homofobi Skinheads og Blitzmiljøet Antirøykekampanjer Slankekampanjer / helsekampanjer “Voldsbølge”-diskursen HIV Aids (siste versjon - immamens tale i forlengelsen av æresdrapene) Fedme Voldskriminalitet

26 Avmattningshypotesen (Estrada)
30 – 40 – 50 –tallet stigning fram til 60-tallet. Deretter utflating fra 70-tallet 1960-tallet 1970-tallet

27 Avmattningshypotesen forts.
Utviklingen av det strukturelle og kulturelle ungdomsrommet Kulturen: Ungdomskultur, med sine normer og verdier, men også en kulturell aksept for fremveksten og eksistensen av fenomenet ”ungdom”.

28 Årsaker til ungdomskriminalitet
Dårlig skoletilpasning / produksjon av tapere i skolesystemet Dårlig / lite utviklet sosialt nettverk Problemer hjemme under oppvekst / barndom Mangelfull omsorg Lite grenser etc. Atferdsvansker Straff / møte med kontrollsystemet – kan forsterke problemet – tilbakefall etc.

29 Økonomisk kriminalitet / Hvitsnippsforbrytelser
Begås gjerne av folk med høy utdanning, status, høy inntekt / formue Rammer samfunnet i større grad enn enkeltpersoner Oppfattes sjelden som ”kriminell”

30 Organisert kriminalitet
Etablerte gjengmiljøer (tidligere enkelte nynazist-miljøer, innvandrermiljøer og motorsykkelmiljøer Prostitusjon, trafficing, våpen, narkotika, menneskesmugling Ofte forgrening internasjonalt Ofte spesielt organiserte systemer av roller og posisjoner (mellommenn, bakmenn, ledere etc.). Gjør det vanskeligere å peke ut gjerningsmenn (har ofte med en organisasjon å gjøre) Strukturell vold Ofte vanskelig å peke ut gjerningsmenn

31 Årsaker til og perspektiver på kriminalitet
Stigmateorier Kulturelle Strukturelle teorier Årsaksforklaringer basert på samfunnstrukturen (sosial ulikhet, mangel på materielle goder, fattigdom, arbeidsledighet etc. Systematiske trekk på systemnivå som gir økt sosial disposisjon for kriminelle handlinger

32 Kulturelle forklaringer
Krim. forklart ved lite sosialisering – og internalisering av herskende normer og verdier.

33 Labelling teori (stemplingsteori, stigmateori)
Avvik / kriminalitet - "ikke en karakteristikk av individer eller grupper" (f. eks. personlighetstrekk, arveegenskaper eller påvirkning fra et miljø) Avvik snarere resultat av en bestemt interaksjonsprosess mellom avvikere og konforme mennesker. Stemplers kulturelle verdi-orientering avgjørende (knyttet f. eks. til klasse-kultur)

34 Mertons avvikstypologi

35 Selvoppfyllende profetier
“Den selvoppfyllende profetien er i begynnelsen en feilaktig definisjon av situasjonen, som maner frem ny atfed, som i sin tur gjør at den opprinnelige feilaktige definisjonen blir sann.” (Merton, 1978) “Det er den selvoppfyllende profetien som langt på vei forklarer dynamikken i de etniske og rasemessige konflikter i dagens USA.” (Merton, 1978)