Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Marx og Weber Sentrale klassikere knyttet til konfliktorientering innen sosiologien.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Marx og Weber Sentrale klassikere knyttet til konfliktorientering innen sosiologien."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Marx og Weber Sentrale klassikere knyttet til konfliktorientering innen sosiologien.

2 2 Karl Marx ( )

3 3 Noen sentrale begreper / forståelse hos Marx Fremmedgjøring Sosial klasse vs. Lagdeling Ideologi Historisk materialisme

4 4 Sentrale postulater innen konfliktperspektivet: Forandring og flyt i stedet for stabilitet Forandring - ikke tilfeldig, kan studeres vitenskaplig som systematiske og regelmessige Arbeidet (produksjonen) og livsopprettholdelsesformene nøkkel til studiet av forandringene.

5 5 Hvordan dette foregår påvirker en hver samfunnsstruktur Samfunnet kan studeres med økonomien som basis - styrende på andre deler av samfunnet Sosiale institusjoner former menneskene i dem Filosofisk grunnsyn: historisk materialisme

6 6 Historisk materialisme Iflg Sharrock ofg Francis - en måte å syntetisere mellom filosofisk idealisme og materialisme på Utgangspunktet: kritikken av den tyske åndsfilosofien - Feuerbach-tesene Kritikken av Hegel -Zeitgeist-ideen om en samfunnsutvikling / historisk bevegelse som ikke er menneskestyrt, men som tas for gitt.

7 7 Hist. mat. Oppgjør med at ånden / en bakeforliggende struktur (Gud / naturen) driver historien / samfunnsutviklingen Marx: ”Mennesket skaper sin egen utvikling” - historisk utvikling / samfunnsendring - myte uten menneskehender (denne tenkningen - mulig opphav også til konstruktivistiske retninger i samf. Vitenskapen senere.) Hegelsk dialektikk satt på hodet

8 8 Hist. mat. Kunnskap, ideer, vitenshorisonter / paradigmer er gitt eksistensbetingelser gjennom bestemte materielle, historiske forutsetninger Geniet som myte

9 9 Marx’s Bilde av samfunnet Produksjonskreftene Produksjonsforholdene Basis Over -bygning FamilieReligion og trossystemer PolitikkUtdan -ning

10 10 Viktig med Marx! Syntetiserer tidligere isolerte analyser av enkeltdeler av samfunnet - f. eks. økonomenes dermed: en (første?) moderne, helhetlig analyse av samfunnet Fokuset på materielle forhold i samfunnsendring Kritikken av ”åndsfilosofene” - mht til syn på samfunnsendring Kritikk av bestående systemer og ordninger (men klasseorientert, konspirativt)

11 11 Marx samfunnsanalyse i 3 punkter 1) De få menneskers utnyttelse av de mange 2) Fokus på motsetninger og spenningsforhold skapt av det kapitalistiske systemet 3) Drastisk og voldsom endring av systemet

12 12 Kapitalismens (les ”det vestlige samfunnets”) motsetninger/tendenser Polarisering - bevegelse mot to grupperinger: kapitalister og ”frie” arbeidere. –Små selvstendige + tradisjonelt håndverk m.m. Forsvinner med urbanisering og industrialisering

13 13 Homogenisering 1. Av kapitaleierne - variasjon i drift forsvinner mot større enheter (småbedriftene utkonkurreres i og med økonomisk ekspansjon av enkelte bedrifter (konkurransen tilstrammes + rammer de minste) 2. Av arbeiderne - Tradisjonelt mangfold i fagkunnskaper + håndverk erstattes av industriell fagkyndighet + kompetanse - Gjøres avhengige av kapitaleierne pga overlevelse gjennom det nye lønnsarbeidet

14 14 Pauperisering på tross av økonomisk vekst / opphopning verdier i vesten –Profittmaksimering: Lønningene kjøres ned / arbeiderne kan permitteres - arbeidsledighet. –(Global pauperisering - resultat av kolonialisme og økonomisk ekspensjon Monopolisering –Konkurransen forsvinner - også om arbeidskraft. Priser opp lønninger ned.

15 15 Maktfordelingen i samfunnet gjenspeiles av de økonomiske forhold og klasseforholdene: Demokratisering og industrialisering går hånd i hånd: Kapitaleierne får også politisk makt: fagforeninger forbys etc. (for eksempel først på slutten av 1800-tallet at ikke-eiende menn får stemmerett i Norge! Ble også jurister og leger - maktposisjoner

16 16 Max Weber ( ) Kritikk av den økonomiske determinismen hos Marx (og funksjonalistene) –Eks Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd Redefinerer / raffinerer makt og klassebegrepene Idealtypene - Webers vitenskapssyn

17 17 “Muligheten for å påtvinge andre ens egen vilje”. Muligheten her, noe av det interessante For Weber - altså ikke selve den utførte handlingen som i seg selv er interessant. Denne kan ikke kalles makt (men voldshandling, tvang eller overgrep). Det sosiologiske poenget her - at slike handlinger springer ut av makt(relasjoner) Max Webers Makttypologi

18 18 F. Eks. ikke den faktiske voldsutøver som med sin vold utøver makt. Det er snarere den ikke enda, eller aldri utførte voldshandling som promoterer maktforholdet Når det gjelder voldsutøveren: - Muligheten for at hans vold kunne gjennomføres, eller enda strengere: muligheten for at han kunne få igjennom sin vilje overfor offeret Optimal maktrelasjon i det moderne samfunn - ikke knyttet til person, men posisjon Paradoks: Max Webers forståelse

19 19 - Makt kan dermed, hvis vi skal bli litt spissfindige, i denne forståelsen egentlig ikke utøves, i den forstand at den ikke kan knyttes til enkelthandlinger eller enkeltpersoner - Den blir på denne måten relasjonell: Knyttet til relasjoner; og dermed er den også posisjonell: knyttet til posisjon, ikke nødvendigvis person. Om den er dette, knyttet til person eller posisjon, avhenger i høy grad av samfunnstypen: kulturen makten lever i Max Webers begrepsbestemmelse

20 20 En annen konsekvens: Makt blir noe allment: allestedsnærværende. Foucault har trukket på dette poenget - sier noe i retning av at “makt er over alt”, eller makt er hvor det er mennesker

21 21 Webers to hovedkategorier av makt 1. maktrelasjonen “oppebåret helt og holdent av rettsgrunner” - lover. “legitim makt” 2. maktforhold hvor lovene slett ikke spiller noen rolle i det hele tatt. (hvor rettsgrunner “ikke spiller inn”). “naken makt”

22 22 Webers legitimitetsgrunner Varige maktforhold er basert på legitimering –må rettferdiggjøre seg selv –“Normaliseres” / “gjøres riktig” / legitim 1. Tradisjonelt herredømme –(Umulig å skape nye lover - alt bestemmes ut fra det gamle) –Huset - sentral figur i forhold til tradisjonelt herredømme –Fortid (tradisjon) og troskap - nåd

23 23 Webers legitimitetsgrunner 2. Karismatisk herredømme –Herskerens nådegaver –Det nye - sentralt –Ene og alene knyttet til “herskerens person”. (mots. trad., snakk tradisjonelle regler ved siden av den personlige innflytelse / anseelse

24 24 Webers legitimitetsgrunner 3. Legalt herredømme –Personen tones ned. Reglene kommer helt i forgrunnen –“Tradisjonen er uten faste grenser, mens det legale bestemmes ved formelle, abstrakte normer, som gjelder innen et “saksavgrenset “kompetanseområde” –anseelse skal her komme helt i bakgrunnen

25 25 Byråkratiet Hierarkisk system av over + underordnede. Overoppsyn. Fast avlønningssystem, ytelse er underordnet. Nitid arbeidsdeling - kompetanseområder. Spesialisering Weber: byråkratiet - mest effektive, mest virkningsfulle forvaltningsformen i det moderne samfunnet "Nøyaktighet, hurtighet, entydighet, dokumentkunnskap, kontinuitet, diskresjon, enhetlighet, streng underordning, mindre gnisninger, mindre saksomkostninger og faglige / personlige belastninger...". Optimaliseres ved hjelp av "skolerte embetsmenn". Østerberg: s. 96

26 26 Byråkratiet optimaliserer viktige trekk ved politisk styring Jfr. Holocaust og nazi- Tyskland –Hvis makt hos Weber må legitimeres, antydes dermed at maktens eksistensgrunnlag ligger i språket, altså i strukturer –Makt - for Weber - et spørsmål om struktur: en struktruralistisk tilnærming Byråkratiet


Laste ned ppt "1 Marx og Weber Sentrale klassikere knyttet til konfliktorientering innen sosiologien."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google