Marx og Weber Sentrale klassikere knyttet til konfliktorientering innen sosiologien. 1.

Presentasjon om: "Marx og Weber Sentrale klassikere knyttet til konfliktorientering innen sosiologien. 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Marx og Weber Sentrale klassikere knyttet til konfliktorientering innen sosiologien. 1

2 Karl Marx ( ) 2

3 Noen sentrale begreper / forståelse hos Marx
Fremmedgjøring Sosial klasse vs. Lagdeling Ideologi Historisk materialisme 3

4 Sentrale postulater innen konfliktperspektivet:
Forandring og flyt i stedet for stabilitet Forandring - ikke tilfeldig, kan studeres vitenskaplig som systematiske og regelmessige Arbeidet (produksjonen) og livsopprettholdelsesformene nøkkel til studiet av forandringene. 4

5 Hvordan dette foregår påvirker en hver samfunnsstruktur
Samfunnet kan studeres med økonomien som basis - styrende på andre deler av samfunnet Sosiale institusjoner former menneskene i dem Filosofisk grunnsyn: historisk materialisme 5

6 Historisk materialisme
Iflg Sharrock ofg Francis - en måte å syntetisere mellom filosofisk idealisme og materialisme på Utgangspunktet: kritikken av den tyske åndsfilosofien - Feuerbach-tesene Kritikken av Hegel -Zeitgeist-ideen om en samfunnsutvikling / historisk bevegelse som ikke er menneskestyrt, men som tas for gitt. 6

7 Hist. mat. Oppgjør med at ånden / en bakeforliggende struktur (Gud / naturen) driver historien / samfunnsutviklingen Marx: ”Mennesket skaper sin egen utvikling” - historisk utvikling / samfunnsendring - myte uten menneskehender (denne tenkningen - mulig opphav også til konstruktivistiske retninger i samf. Vitenskapen senere.) Hegelsk dialektikk satt på hodet 7

8 Hist. mat. Kunnskap, ideer, vitenshorisonter / paradigmer er gitt eksistensbetingelser gjennom bestemte materielle, historiske forutsetninger Geniet som myte 8

9 Marx’s Bilde av samfunnet
Over -bygning Familie Religion og trossystemer Politikk Utdan -ning Produksjonsforholdene Basis Produksjonskreftene 9

10 Viktig med Marx! Syntetiserer tidligere isolerte analyser av enkeltdeler av samfunnet - f. eks. økonomenes dermed: en (første?) moderne, helhetlig analyse av samfunnet Fokuset på materielle forhold i samfunnsendring Kritikken av ”åndsfilosofene” - mht til syn på samfunnsendring Kritikk av bestående systemer og ordninger (men klasseorientert, konspirativt) 10

11 Marx samfunnsanalyse i 3 punkter
1) De få menneskers utnyttelse av de mange 2) Fokus på motsetninger og spenningsforhold skapt av det kapitalistiske systemet 3) Drastisk og voldsom endring av systemet 11

12 Kapitalismens (les ”det vestlige samfunnets”) motsetninger/tendenser
Polarisering - bevegelse mot to grupperinger: kapitalister og ”frie” arbeidere. Små selvstendige + tradisjonelt håndverk m.m. Forsvinner med urbanisering og industrialisering 12

13 Homogenisering 1. Av kapitaleierne
- variasjon i drift forsvinner mot større enheter (småbedriftene utkonkurreres i og med økonomisk ekspansjon av enkelte bedrifter (konkurransen tilstrammes + rammer de minste) 2. Av arbeiderne - Tradisjonelt mangfold i fagkunnskaper + håndverk erstattes av industriell fagkyndighet + kompetanse - Gjøres avhengige av kapitaleierne pga overlevelse gjennom det nye lønnsarbeidet 13

14 Pauperisering på tross av økonomisk vekst / opphopning verdier i vesten
Profittmaksimering: Lønningene kjøres ned / arbeiderne kan permitteres - arbeidsledighet. (Global pauperisering - resultat av kolonialisme og økonomisk ekspensjon Monopolisering Konkurransen forsvinner - også om arbeidskraft. Priser opp lønninger ned. 14

15 Ble også jurister og leger - maktposisjoner
Maktfordelingen i samfunnet gjenspeiles av de økonomiske forhold og klasseforholdene: Demokratisering og industrialisering går hånd i hånd: Kapitaleierne får også politisk makt: fagforeninger forbys etc. (for eksempel først på slutten av 1800-tallet at ikke-eiende menn får stemmerett i Norge! Ble også jurister og leger - maktposisjoner 15

16 Max Weber ( ) Kritikk av den økonomiske determinismen hos Marx (og funksjonalistene) Eks Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd Redefinerer / raffinerer makt og klassebegrepene Idealtypene - Webers vitenskapssyn 16

17 Max Webers Makttypologi
“Muligheten for å påtvinge andre ens egen vilje”. Muligheten her, noe av det interessante For Weber - altså ikke selve den utførte handlingen som i seg selv er interessant. Denne kan ikke kalles makt (men voldshandling, tvang eller overgrep). Det sosiologiske poenget her - at slike handlinger springer ut av makt(relasjoner) 17

18 Max Webers forståelse F. Eks. ikke den faktiske voldsutøver som med sin vold utøver makt. Det er snarere den ikke enda, eller aldri utførte voldshandling som promoterer maktforholdet Når det gjelder voldsutøveren: - Muligheten for at hans vold kunne gjennomføres, eller enda strengere: muligheten for at han kunne få igjennom sin vilje overfor offeret Optimal maktrelasjon i det moderne samfunn - ikke knyttet til person, men posisjon Paradoks: 18

19 Max Webers begrepsbestemmelse
- Makt kan dermed, hvis vi skal bli litt spissfindige, i denne forståelsen egentlig ikke utøves, i den forstand at den ikke kan knyttes til enkelthandlinger eller enkeltpersoner - Den blir på denne måten relasjonell: Knyttet til relasjoner; og dermed er den også posisjonell: knyttet til posisjon, ikke nødvendigvis person. Om den er dette, knyttet til person eller posisjon, avhenger i høy grad av samfunnstypen: kulturen makten lever i 19

20 En annen konsekvens: Makt blir noe allment: allestedsnærværende
En annen konsekvens: Makt blir noe allment: allestedsnærværende. Foucault har trukket på dette poenget - sier noe i retning av at “makt er over alt”, eller makt er hvor det er mennesker 20

21 Webers to hovedkategorier av makt
1. maktrelasjonen “oppebåret helt og holdent av rettsgrunner” - lover. “legitim makt” 2. maktforhold hvor lovene slett ikke spiller noen rolle i det hele tatt. (hvor rettsgrunner “ikke spiller inn”). “naken makt” 21

22 Webers legitimitetsgrunner
Varige maktforhold er basert på legitimering må rettferdiggjøre seg selv “Normaliseres” / “gjøres riktig” / legitim 1. Tradisjonelt herredømme (Umulig å skape nye lover - alt bestemmes ut fra det gamle) Huset - sentral figur i forhold til tradisjonelt herredømme Fortid (tradisjon) og troskap - nåd 22

23 Webers legitimitetsgrunner
2. Karismatisk herredømme Herskerens nådegaver Det nye - sentralt Ene og alene knyttet til “herskerens person”. (mots. trad., snakk tradisjonelle regler ved siden av den personlige innflytelse / anseelse 23

24 Webers legitimitetsgrunner
3. Legalt herredømme Personen tones ned. Reglene kommer helt i forgrunnen “Tradisjonen er uten faste grenser, mens det legale bestemmes ved formelle, abstrakte normer, som gjelder innen et “saksavgrenset “kompetanseområde” anseelse skal her komme helt i bakgrunnen 24

25 Byråkratiet Hierarkisk system av over + underordnede. Overoppsyn. Fast avlønningssystem, ytelse er underordnet. Nitid arbeidsdeling - kompetanseområder. Spesialisering Weber: byråkratiet - mest effektive, mest virkningsfulle forvaltningsformen i det moderne samfunnet "Nøyaktighet, hurtighet, entydighet, dokumentkunnskap, kontinuitet, diskresjon, enhetlighet, streng underordning, mindre gnisninger, mindre saksomkostninger og faglige / personlige belastninger...". Optimaliseres ved hjelp av "skolerte embetsmenn". Østerberg: s. 96 25

26 Byråkratiet Byråkratiet optimaliserer viktige trekk ved politisk styring Jfr. Holocaust og nazi-Tyskland Hvis makt hos Weber må legitimeres, antydes dermed at maktens eksistensgrunnlag ligger i språket, altså i strukturer Makt - for Weber - et spørsmål om struktur: en struktruralistisk tilnærming 26