Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Grovfôrdyrking Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Grovfôrdyrking Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Grovfôrdyrking Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spare kraftfôr Potensialet for grovfôropptak - kyr på beite FEm/dag - surfôr, FEm/dag Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag

2 Grovfôrdyrking 2012 Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Stadig større enheter Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander på fôret Husdyrgjødseldeponering nært gården Klima endringer - høyere temperaturer - mer nedbør

3 Hvordan øke tilgangen på grovfôr? Leie jord av «nabo`n» Nydyrking Bedre agronomi og plantekultur på egen jord for å oppnå større avlinger

4

5 Grovfôravlingene Er de store nok? - Kan de bli større? SVAR: NEI, de er ofte IKKE store nok og JA, de kan bli STØRRE for de fleste! Situasjonen de siste årene er at en økende andel av mjølk- og kjøttproduksjonen i Nord-Østerdal skjer på innkjøpt grovfôr fra andre områder, jfr. høyensilasje fra Sør-Sverige! Arealkravet øker hos de fleste, men skyldes alene ikke en økning i produksjonen Klimatiske endringer påvirker i stor grad avlingsnivået, men er dette hovedårsaken til stadig mindre avlinger?

6 Klimadata for Røros Vekstsesongen (mai-september) MaiJuniJuliAugustSept.Døgn- grader Temp ,98,513,411,45,41307 Temp ,511,713,111,48,21558 Temp ,67,911,210,55,31211 Normal ,610,111,410,46,11335 Normal ,09,412,410,96, MaiJuniJuliAugustSept.Nedbør mm Nedbør Nedbør Nedbør Normal Normal

7 Klimadata for Alvdal Vekstsesongen (mai-september) MaiJuniJuliAugustSept.Døgn- grader Temp ,610,414,512,46,51514 Temp ,712,614,012,49,11708 Temp ,59,212,411,36,61410 Normal ,711,312,511,46, MaiJuniJuliAugustSept.Nedbør mm Nedbør Nedbør Nedbør Normal

8 Hvordan øke grovfôravlingene? God agronomi – gi plantene en god vokseplass! Godt plantebestand – riktig valg av vekster – bruk av dekkvekst. Valg av høstetidspunkt Gjødsling etter plan og norm Kalking Grøfting Unngå jordpakking!

9 God engkultur Sentral ting for god engkultur 1. Drenering, kalking 2. Velg riktig frøblanding 3. Sørge for et godt gjenlegg 4. Riktig gjødsling 5. Husdyrgjødsla - mengder og spredemetode 6. Høsteopplegget tidspunkt ant. høstinger siste høsting 7. Unngå jordpakking og kjøreskader skikkelig hjulutrustning 8. Vellykket ensilering (gjæringsprosess) fortørking riktig ensileringsmiddel riktig dosering 9. Regelmessig fornying av enga

10 Fornying av eng Enga forandrer seg over tid Etter 3 – 4 år med eng er det ofte tid for å fornye eng p.g.a.: - mye kulturgras har gått ut - ugras og ”villgras” har kommet inn Konsekvens: - Lita avling med dårlig kvalitet – etter 4 – 5 år kanskje nedgang på 30 – 40 %

11 God prosedyre Før ompløying – brakking med glyfosat Jordkulturtiltak ( kalking, drenering) Vekstskifte med grønnfôr eller korn m.fl. Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst

12 Gjenleggsmetoder Vanlig gjenleggsmetoder 1. Såing uten dekkvekst 2. Såing med dekkvekst Korn til modning Grønnfôr (grønnfôrblanding, korn til grønnfôr)

13 Valg av vekster I et grovfôrdistrikt som Nord-Østerdal er valgmulighetene noe begrenset Flerårig eng vil dominere og gode grasarter og vintersterke sorter er viktig Bruken av arealet vil være avgjørende for valg av arter (slått, beite eller en kombi) Mest vanlig med frøblandinger, hvor timotei og engsvingel er de to vanligste grasartene. Innblanding av kløver vil øke muligheten for bedre kvalitet (protein, mineraler) Engrapp bør være med hvis arealet skal brukes til beiting Hundegras gir muligheter for store avlinger og konkurrerer godt mot ugras Bladfaks er en «spesial» grasart for tørkeutsatte områder

14 Valg av frøblandinger Frø i renbestand eller blandinger leveres av FK Agri og Norgesfôr Forholdsvis like blandinger og utvalg Aktuelle «silo»-blandinger: 50 – 80 % timotei Vega/Lidar, Grindstad 15 – 25 % engsvingelNorild, Fure 10 – 15 % rødkløverBjursele, Reipo, Lea Aktuelle kombinasjonsblandinger til slått og beite: Samme som «silo»-blandingene, men med et innslag av 10 – 15 % engrapp og 5 – 10 % kvitkløver Kun beite: Større andel engrapp og mindre timotei

15 Bruk av dekkvekst. Hva er dekkvekst? En vekst som ”dekker” / etablerer seg raskere enn engvekstene (gras/kløver).

16 Hvorfor dekkvekst ? FORMÅL / FORDELER: – Øke avlingsmengden i såingsåret. – Raskere spiring og dekking av overflata => Bedre kontroll med ugraset – Høstetidspunktet påvirker i stor grad mengde og kvalitet. – Øke/bedre kvaliteten på høstbeite??????

17 Hvorfor ikke dekkvekst? ULEMPER: – Konkurrerer med engvekstene om lys, vatn og næring => dårligere etablering av engvekstene – Kort tid for engvekstene til å etablere seg etter høsting av grønnfôret. Dårligere overvintring? – Legde i kornet gir stor skader på gjenlegget – Raigras gir god gjenvekst utover høsten. Er dette ønskelig mht. engvekstene?

18 Såmengder av aktuelle dekkvekster Korn – bygg eller havre Bygg: 2-6 kg pr. dekar Havre: 4-8 kg pr. dekar Raigras 1-2 kg pr. dekar Fôrraps - NEI!!

19 Korngrønnfôr som dekkvekst Forsøk fra 2000 hos Erling Aas-Eng Ledd nr SåvareAvling kg ts / daa Fôrkvalitet FEM / pr daa 1FK 42, uten dekkvekst ( 3 kg / daa ) FK kg bygg / daa FK kg bygg / daa FK kg bygg / daa FK kg havre / daa FK kg havre / daa FK kg havre / daa Gjennomsnitt Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal19

20 Korngrønnfôr som dekkvekst Forsøk fra 2000 hos Erling Aas-Eng VekstKg tørrstoff pr dekar FEM pr dekar Relativ avling Gjenlegg uten dekkvekst Gjenlegg med havre Gjenlegg med bygg Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal20

21 Grønnfôrvekster Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på ettersommeren Stor avling og billig fôr Godt fôr når melkeprisen er høy Muligheter for disponering av husdyrgjødsel God forgrødeeffekt Rask etablering (vinterskade på eng) Rundballing – vinterfôr?

22 Såmengder og blandinger av aktuelle grønnfôrvekster – IKKE som dekkvekst! Grønnfôr, reinbestand og blandinger – Raigras4,0 kg / dekar Italiensk raigras til beite og Westerwoldsk til slått og beite. – Fôrraps0,8-1,0 kg / dekar Hovedsakelig til høstbeite eller 0-fôring. – Fôreddik2,0 kg / dekar For høstbeite ved sein såing, dvs etter 1.slått eller medio juli. – Blandinger Raigras + fôrraps4 + 0,8-1,0 kg / dekar Raigras + havre kg / dekar Raigras + korn + erter kg / dekar

23 Vurder høstetidspunktet ! Tidlig høsting høy f.e.konsentrasjon høyt grovfôropptak lite trevler – løs mage mindre tørrstoffavling – krever mere areal dyrere grovfôr dårligere overvintring Utsatt høsting f.e. konsentrasjon går ned lavere grovfôropptak mere trevler (NDF) dårligere kvalitet bedre overvintring

24 Valg av høstetidspunkt - kvalitetsutvikling på gras

25 Innhold i gras fra dyrka eng Prosent av tørrstoff Utviklingstrinn av timoteitørrstoffProteinTrevler 2 uker før beg. Skyting15,117,521,3 1 uke før beg. Skyting17,315,725,0 Begynnende skyting19,913,927,9 1 uke etter beg. Skyting23,012,030,2 2 uker etter beg. Skyting26,510,231,8 Begynnende blomstring31,18,232,7

26 Utvikling av timotei

27 Høstetid for timotei og rødkløver Forsøksplan:1.slått -T= høsting ved beg.skyting S= høsting 14 dager senere 2.slått – t= høsting 7 uker e. 1.slått m= høsting 9 uker e. 1.slått s = høsting 11 uker e. 1.slått

28 Høstetids-HøstedatoKg tørrstoff pr dekar Punkt1.Slått2.Slått1.Slått2.SlåttSum TtTidlig TmTidligMiddels TsTidligSein Middel ved tidlig 1.slått ( beg. skyting ) StSeinTidlig SmSeinMiddels SsSein Middel ved sein 1.slått ( 2 uker etter ) Høstetid for timotei og rødkløver

29 Konklusjoner Meravling ved utsatt høstetid på kg ts / dag Ved høsting rundt beg. Skyting utgjør 1.slåtten 60% av totalavlinga – 14 dager seinere utgjør den 70-75%. Utsatt høstetid på forsommeren gir flere kg ts. Og flere fôrenheter pr dekar – også i totalavling. Utsatt høsting gir lavere fem konsentrasjon og mindre protein i fôret.

30 Vedlikehold av enga Avlingsnivået går ned utover i engperioden Fôrkvaliteten går ned p.g.a. ugrasinnvandring Fornying kan treneres noe ved vedlikeholdsåing Kulturgrasbestanden kan opprettsholdes Reparasjon av kjøreskader,overvintringsskader Innsåingsalternativer: Kløver Fl.raigras Øvrige arter

31 Vedlikeholdsåing Teknikken: Så tidlig om våren eller umiddelbart etter slått Viktig med god jordkontakt og nok fuktighet Utstyr: - Einbøck ugrasharv m/såutstyr Harva fjerner dødt gras Sikrer at frøet kommer ned til jorda. Tromling etterpå - Ulike typer direktesåmaskiner

32 Framtidig engdyrking Timotei, engsvingel og kløver fremdeles i blanding Fl. raigras ikke aktuelt i N.Ø. med dagens sorter Kløver viktig Kort engomløp – mere vekstskifte (mindre ugras – bedre plantebestand) God fortørking (større kapasitet,mindre pressaft, større fôropptak, begrensa gjæring) Viktig med god ensilering Dyrere grovfôr

33 Gjødslingsstrategi Gjødslingsstrategi til gras Gjødsle ut frå avlingspotensiale N-gjødsling som før i god eng, men unngå legde (Få meir ung, ugrasfri eng) Reduser gjødslinga i ”dårleg” eng og i gammelenga Mer pløying, mer grønfôr Reduser gjødslinga i kløverrik eng Ta vare på kløveren Bruk husdyrgjødsla riktig!

34 Bruk av husdyrgjødsel Virkningen av husdyrgjødsel Best utnytting i åker i moderate mengder, 4-5 tonn/dekar Rask nedmolding i åker Gode spredeforhold viktig (nedbør, temp.,sol, vind) Best utnytting ved spredning tidlig i vekstsesongen Vassblanda gjødsel en fordel, særlig ved høg temperatur og vind I eng om våren bør veksten ha starta, men graset mindre enn 10 cm Etter 1. slått så raskt som mulig Dersom en må kjøre på eng på ettersommern så kjør rett etter slåtten og FØR 1.september.

35 Husdyrgjødsel - muligheter Påstand: Hvis vi optimaliserer bruken av husdyrgjødsla: Kan areal i god næringstilstand, som årlig gjødsles med husdyrgjødsel i stor grad tilleggsgjødsles med bare nitrogen og svovel

36 Husdyrgjødsel og N-gjødsling Forsøksplan:vårsommerTilført N pr dekar 2 t blautgjødsel2 t blautgjødsel4 kg 2 t blautgjødsel + 2 kg N2 t blautgjødsel + 2kg N8 kg 2 t blautgjødsel + 6 kg N2 t blautgjødsel + 4 kg N14 kg 2 t blautgjødsel + 8 kg N2 t blautgjødsel + 6 kg N20 kg

37 Husdyrgjødsel og N-gjødsling Resultater Kalbækken 2011

38 Husdyrgjødsel og N-gjødsling Resultater Nybø 2011

39 Husdyrgjødsel og N-gjødsling Sum for 3 år KalbækkenNybøGjennomsnitt Kalb.Nybø A B C D Gj-snitt

40 Svovelgjødsling Svovelgjødsling og grovfôr Avlingsøkning – Gjødsling med S tidlig i vekstsesongen gir god plantevekst Energi og ensilering – S øker sukkerinnholdet i gras Protein – Svovel har effekt på proteinoppbyggingen i graset Behov: 1 – 2 kg/daa Ofte kalt det «glemte næringsstoff»

41 Tilleggsgjødsling ved bruk av husdyrgjødsel til eng Forsøksledd: Alt er grunngjødslet med 2 tonn blaut storfegjødsel både vår og etter første slåtten. Kalksalpeter KS10 kg N + 6 kg N Fullgj kg N + 6 kg N OPTI-KAS10 kg N + 6 kg N OPTI-NS10 kg N + 6 kg N

42 Tilleggsgjødsling ved bruk av husdyrgjødsel til eng Resultater 2011:Kg tørrstoff / dekar. Rye ØienGj.snitt 2 felt KS OPTI-KAS OPTI-NS Uten Svovel Med Svovel %

43 GJØDSELPRISER FEBRUAR 2013 NITROGEN GJØDSEL (Alle priser gjelder ved kjøp av storsekk) VaretypeSalgspris pr. kgPris pr. kg N OPTI-KAS 27N3,0311,22 OPTI-NS ,1311,59 KALKSALPETER2,7617,42 Ammoniumnitrat N-343,05 8,97 ________________________________________________________

44 GJØDSELPRISER FEBRUAR 2013 FULLGJØDSEL (Alle priser gjelder ved kjøp av storsekk) VaretypeSalgspris pr. kgPris pr. kg N NPK (Russisk)3,5513,15 Fullgj ,8615,44 Fullgj ,2319,23 Fullgj ,0818,55 Fullgj ,2923,83 Fullgj ,4623,47 _____________________________________________________

45 AKTUELLE KOMBINASJONER AV HUSDYRGJØDSEL OG HANDELSGJØDSEL 1 VÅRGJØDSLING: 2-3 tonn blautgjødsel storfe pr. dekar +35 kg OPTI-NS S eller35 kg OPTI-KAS 27NCa. kr 105,- pr. dekar eller 40 kg NPK Ca. kr 140,- pr. dekar eller40 kgfullgjødsel Ca. kr 150,- pr. dekar Uten bruk av husdyrgjødsel 55 kg fullgjødsel Ca. kr 225,- pr. dekar 55 kg fullgjødsel Ca. kr 220,- 65 kg fullgjødsel Ca. kr 280,-

46 AKTUELLE KOMBINASJONER AV HUSDYRGJØDSEL OG HANDELSGJØDSEL 2 OVERGJØDSLING ETTER 1.SLÅTT: 1,5-2,0 tonn blautgjødsel storfe pr. dekar +25 kgOTI-KASCa. kr 76,- pr. dekar eller25 kgfullgjødsel Ca. kr 102,- pr. dekar Uten bruk av husdyrgjødsel kg fullgjødsel Ca. kr 135,- pr. dekar

47 KALKING Kalking har positiv betydning: -pH-økning => bedre utnyttelse og opptak av næringsstoffene -strukturforholda i jorda, virker som sement i aggregat- og strukturbygging Valg av dolomittkalk (6% Mg eller 12% Mg) eller kalksteinsmjøl/grovkalk Aktuelle leverandører i Nord-Østerdal: Visnes kalk og Agri kalk

48 Grøfting – hvor & hvordan «Best» økonomi i grøfting av areal med låge investeringskostnader og høg verdi på meravlinga (grønnsaker, potet, korn, grovfôr) Grøfte deler av arealet (bløthøl), for å oppnå bedre arrondering og slippe å kjøre rundt slike flekker «Leiejordsproblematikken». 10 års leieavtale er for kort for å kunne forsvare grøftekostnader som skal fordeles over år. Hvordan løses dette?

49 Grøfting Normal avskrivingstid for grøfter er år Investeringskostnadene varierer svært mye med jordart, steininnhold, dekkmasse, grøfteavstand og grøftemåte (Rådahlsjul, gravemaskin) Variasjoner mellom kr – kr pr. dekar ved systematisk grøfting (7-10 meter grøfteavstand) Kostnadene må dekkes inn med økte avlinger og/eller arronderingsmessige gevinster Fra 2013:Grøftetilskudd pr. dekar eller pr. meter grøft/kannal Satser ikke bestemt ennå, men trolig ca. kr 1.000,- pr. dekar

50 Grøfting - lønnsomhet Forutsetning: Systematisk grøfting:kr pr. dekar Avskrivingstid/varighet:30 år Rente4 % Årlig kostnad pr. dekar: Kr 6.000/30 + kr 6.000/2 x 0,04 = kr 320,- Hvor stor avlingsøkning av gras må en ha for at grøftinga skal være lønnsom: Pris pr. FEmNødvendig meravling 1,00320 FEm/dekar 1,50213 FEm/dekar 2,00160 FEm/dekar

51 Kjell Mangerud 2005 Skade på marka forårsaket av hjul Spor Skade på plantene Jordpakking Trekkraft og sluring (elting) Markas bæreevne avtar når jorda er fuktig Jordpakkinga øker når det er fuktig Trekkrafta minker og sluringa øker når det er fuktig

52 Kjell Mangerud 2005 Det er de største porene som reduseres først

53 Kjell Mangerud 2005 Hva har betydning for pakkeskader på jord I topplaget Lufttrykk i dekket Hjuldimensjon Fuktighet Antall kjøringer Aksellast Trekkraft Kjørehastighet Under plogsåla Aksellast Antall kjøringer Fuktighet Hjuldimensjon Lufttrykk Kjørehastighet Ikke noe hjul skal ha større lufttrykk enn 0,8 bar, 80 kPa, ca 11 Psi Ingen aksel skal ha større last enn 5-6 tonn, 7-9 tonn på boggi Er det fuktig skal det være mindre trykk og last, det samme gjelder økologisk drift

54

55

56


Laste ned ppt "Grovfôrdyrking Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google