Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Beitebruk til sau og storfe • Etablering av beite o Valg av vekster o Gjenlegget  Jord, ugras, såing o Første engår • Fornying/reparasjon av varig beite.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Beitebruk til sau og storfe • Etablering av beite o Valg av vekster o Gjenlegget  Jord, ugras, såing o Første engår • Fornying/reparasjon av varig beite."— Utskrift av presentasjonen:

1 Beitebruk til sau og storfe • Etablering av beite o Valg av vekster o Gjenlegget  Jord, ugras, såing o Første engår • Fornying/reparasjon av varig beite • Rydding/gjenvinning • Tilskudd Beitebruk for kjøttproduksjon1

2 Valg av vekster • Beite – mer krevende for planter enn slått o Dyra foretrekker unge plantedeler, bladrike arter og sorterer aktivt plantematerialet • Trenger arter som gir stort fôropptak og tåler intensiv høsting o Smakelighet, gjenvekst m.m. • Høstbeite – plantene trenger hvile før vinteren o Grønnfôr !! Beitebruk for kjøttproduksjon2

3 Flerårige arter • Gras og belgvekster o Kløver generelt større fôropptak i fôringsforsøk  Varierende erfaring med avbeiting, ofte sammenheng med tidligere beiting o Kløver er tregere enn gras fra våren o Kløver har høgere mineralinnhold o Kløver sparer N-gjødsel Beitebruk for kjøttproduksjon3 Vårvekst i rødkløver og timotei

4 Dyrkingsegenskaper ArtVekseformSmakelegTil surfôrTil beite TimoteiStrågrasSvært godMeget godGod/mindre god EngsvingelBladgrasGod Meget god HundegrasBladgrasMiddelsMeget godGod/meget god EngrappBladgrasGod Meget god EngkveinStrågrasMiddelsGod Eng raigrasBladgrasSvært godMeget god RaisvingelBladgrasGod/middelsMeget godGod RaudkløverHøgtvoks.GodMeget godGod/mindre god KvitkløverKrypendeGod Meget god Beitebruk for kjøttproduksjon4

5 Frøblanding eng og beite • Til areal med beite og noe varighet: o Gi avling under vekslende vekstforhold o God vårvekst – tidlig beite er verdifullt o God haustvekst – haustbeite er verdifullt o Bra kvalitet – stort fôropptak og tilvekst o Lite sjukdom – friskt, smakelig fôr o Må tåle tråkk og avbeiting utan å miste vekstpunkt o Ha evne til å spre seg og tette grasbotn o Stabil overvintring, bra med vinterfôr o God varighet – mange års brukstid, god konkurranseevne mot ugras Beitebruk for kjøttproduksjon5

6 Frøblanding - tilpasninger • Drift avgjør sammensetning: tidlig beite gir raskere vilkår for beitearter • Mer beite -> mer engrapp og kvitkløver • Eks. frøblanding utenfor raigras-området Beitebruk for kjøttproduksjon6 PstArtFormål 35-45TimoteiFor raskere etablering og stor avling tidlig i engperioden 25-35EngsvingelBra avlingspotensiale, vil ta over etter hvert som timoteien går ut EngrappSein etablering, men kommer meir og meir i beiteperioden. Andel avhengig av varigheten. Uaktuell ved kortvarig beite (én-to sesonger) Ca 10KvitkløverSmakelighet, reparasjon, N-fiksering

7 Frøblanding beite-slått-beite Årsavlinger, kg tørrstoff/daa 7 felt lågland Sør-Norge, Ref.: T. Lunnan, Bioforsk Beitebruk for kjøttproduksjon7 Frøblanding 1. engår 2. engår 3. engår Middel Surfôr/Beite Pluss (FKØV, FK Pluss) Surfôr/Beite Normal (FKØV, FK Normal) Surfôr/Beite Vintersterk (FKØV, FK V.sterk) Engsvingelrik blanding utan engrapp Timoteirik blanding utan engrapp Engrapprik blanding Blanding med engrapp og engkvein

8 Frøblanding beite-slått-beite Avlingsutvikling i engperioden, låglandsfelt Beitebruk for kjøttproduksjon8

9 Frøblanding beite-slått-beite Fordeling av avling, 16 felt, gjennomsnitt 3 engår. Kg tørrstoff og relativ avling Beitebruk for kjøttproduksjon9 VårbeiteSommer TidlegSeintHøy2. sl. Haust- beite FK Pluss FK Normal (=100) FK Vintersterk Engsvingelrik bl Timoteirik blanding Engrapprik blanding Blanding med kvein

10 Grønnfôr til beite • Alle bør ha grønnfôrvekster i beitesystemet: o En ny smak – øker fôropptaket o En plass å ”gjemme” husdyrgjødsla o En mulighet til å skåne enga om høsten – i en periode da tilveksten også har stoppa opp o Bedre tilvekst på høstbeite  Både av fôr og på dyr • Mest aktuelle: o Ettårig raigras – rask gjenvekst, beites godt også på 25 cm o Fôrraps – bra avling på kort veksttid Beitebruk for kjøttproduksjon10

11 Dyrking av grønnfôr til beite • Utnytter husdyrgjødsel svært godt, men begrens mengdene o Ubalanse mineralinnhold (eks K i raigras) o Ujamn/usikker kvalitet • Raigras har stort, robust frø – de andre små • Korsblomstra krever god pH og passe spireråme • Kan være utsatt for nitratopphoping – hold nitrogengjødslinga på moderat nivå • Avpussing kan trengs på strå-raigras • Fôrraps aktuell som høstbeite med sommersåing, men spireråme helt avgjørende Beitebruk for kjøttproduksjon11

12 Gjenlegg til beite • Før gjenlegg: • Kalking o Pløying gir mulighet for større mengder kalk og gir kalk i større jordvolum enn overflatekalking o Beste beiteplanter krever god pH ! • Ugrasbekjemping o Pløying er god ugraskamp  Også mot ugrasfrø i husdyrgjødsel o Ugrasharving går ikke sammen med god etablering o Bedre og rimeligere preparat enn i eng og beite o Ingen problem med behandlingsfrister Beitebruk for kjøttproduksjon12

13 Gjenlegget - jordarbeiding • Pløying o Gjenlegg stiller største krav til god pløying o Husk tomfårene ytterst  Tips: skråstilt planeringsskjær • Slodding og harving 1. Godt såbed for smått frø 2. ”Reparere” dårlig pløying 3. Rett harvedybde grasfrø 2 cm 4. Lite harving – god spireråme • Steinplukking og tromling Beitebruk for kjøttproduksjon13

14 Gjenleggssåing Beitebruk for kjøttproduksjon14 • Bruk snill dekkvekst og gjødsling • Grasfrø skal ligge grunt • Bruk nok (=”mye”) frø !

15 Høsting/beite gjenlegg og 1. engår • Gjenleggsår o Ikke beiting ! o Høsting  Tørre forhold – husk: dårlig bæreevne  Kvalitet ? - viktigere i engåra • Første engår o Unngå helst beiting  Bedre etablering og utvikling av rotsystem o Evt beite etter 1. slått er høsta maskinelt o Ta gjenstående ugraskamp Beitebruk for kjøttproduksjon15

16 Fornying/reparasjon av beite • Innsåing / reparasjonssåing o God spireråme, dvs tidlig såing ! o Unngå sundkjøring (pass vekt, dekk og antall kjøringer) o Tromling • ”Frøbank”-såing o Dyra tråkker ned frø o Beite holder storvokste arter nede • Brakking – av og til nødvendig • Storfrøa arter gir best tilslag o Raudkløver og raigras Beitebruk for kjøttproduksjon16

17 Rydding/gjenvinning av beite • Vurder plantedekket ! o Kreves grasplanter for å gi beite • Rydd passe store arealer o Dyra skal holde beitet ved like o Øk areal – rydd nye areal i takt med besetningen  Forsert krattrydding gir lett ny gjengroing o Bruk gjerding til å styre avbeitinga • Så nytt frø der det er mulig/aktuelt, slik at beitekvalitet kan forbedres Beitebruk for kjøttproduksjon17

18 Tilskudd til beitedrift • Produksjonstilskudd (JA) o Dyr på beite, pr. dyr – utmark og generelt o Innmarksbeite, pr. daa • Regionalt miljøprogram • SMIL-ordninga Beitebruk for kjøttproduksjon18


Laste ned ppt "Beitebruk til sau og storfe • Etablering av beite o Valg av vekster o Gjenlegget  Jord, ugras, såing o Første engår • Fornying/reparasjon av varig beite."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google