Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Steigen 5. november 2013 Advokatfullmektig.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Steigen 5. november 2013 Advokatfullmektig."— Utskrift av presentasjonen:

1 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Steigen 5. november 2013 Advokatfullmektig Heidi A. Skjærvik

2 Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1)HOVEDREGEL 2)BEGRENSNINGER I RETTEN

3 Retten til å sette opp gjerder På egen grunn -Den alminnelige eierrådigheten -”Eieren har rett til alle beføyelser over eiendommen som ikke er positivt unntatt, enten gjennom lovgivningen eller ved andres særlige rettigheter til grunnen” Egen eiendom

4 Retten til å sette opp gjerder I nabogrensen -Gjerdeloven § 6: ”Granne har rett til å ha gjerde mot granneeigedom når han kostar det sjølv” -Naboeiendom i lovens forstand -Eiendommer med ulike eiere -Ulike bruksområder: beiteområder Egen eiendom Naboeiendom (Innmark)(Beiteområde)

5 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 1.Avtale 2.Andre har privatrettslige rettigheter - Servitutter 3.Vedtekter etter gjerdeloven § 18 - Kommunale vedtekter 4.Krav til gjerder oppstilt i gjerdeloven - Gjerdet skal stå like mye inn på egen eiendom som på naboens - Gjerdet må ikke være laget eller vedlikehold slik at det er farlig for folk eller husdyr

6 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 5.Dyrevelferdsloven § 15 - Gjerder må til enhver tid ha slik utforming at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger - Forbud mot piggtrådgjerder - I nye gjerder som skal regulere dyrs ferdsel - Når materiale i gamle gjerder skiftes ut 6.Arealplaner etter plan- og bygningsloven - En ubenyttet mulighet

7 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 7.Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven - Hovedregel: Tiltak tilknyttet bygninger, konstruksjoner og anlegg er søknadspliktige - Unntak: mindre tiltak utendørs - Hvor omfattende gjerdet er: lengde, høyde, tetthet - Området gjerdet plasseres i 8.Strandsonen - Tiltak i 100-metersbeltet langs sjø krever dispensasjon - Unntak i plan- og bygningsloven av Ikke gjort unntak i plan- og bygningsloven av Kan tillates i kommuneplans arealdel

8 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 9.Friluftsloven § 13 - Hovedregel: forbud mot stengsler som vanskeliggjør ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt etter loven - Unntak: Stengselet tjener grunneierens berettigede interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens utøvelse av allemannsrett 10.Områdevern etter naturmangfoldloven - Nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvernområder - Verneforskrifter

9 Plikten PLIKT TIL Å SETTE OPP GJERDE ELLER PLIKT TIL Å VEDLIKEHOLDE

10 Sentrale spørsmål -Kan naboen kreve at jeg deltar i gjerdeholdet? -Kan jeg kreve at naboen deltar i gjerdeholdet? Ja, når: -Regulert i avtale -Lovens vilkår er oppfylt: gjerdel. § 7 - oppsetting/vedlikehold Egen eiendom Naboeiendom

11 Vilkårene ved oppsettelse av gjerde 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn kostnadene Merk: -Vilkår 1: nytte måles mot ulemper -Vilkår 2: nytte måles mot kostnader -Vilkår 1: vurderes for hver av eiendommene -Vilkår 2: vurderes for eiendommene samlet

12 Vilkårene ved oppsettelse av gjerde Unntak: Utmarkseier har aldri gjerdeplikt mot hyttetomt i utmark Begrunnelse: For å hindre at beitebrukerne skal risikere å bli påført så store kostnader at utmarksbeite blir ulønnsomt HyttetomtUtmarksområde Kan kreve Kan ikke kreve

13 Forholdet til vokteplikten -Innholdet i vokteplikten -Forholdet mellom gjerdeplikten og vokteplikten -Ikke klart regulert i loven -Et eksempel -Den nærmere vurderingen: -Dyreeieren har vesentlig nytte av gjerdet: bidrar til å holde dyrene på ønsker område, unngår ansvar for skade som dyrene gjør -Nabo uten beitedyr kan også ha betydelige nyttevirkninger: unngå ulemper/tidsspille ved å få dyr på eiendommen, skader forhindres, markere grensen, øke eiendommens verdi -Konkret vurdering

14 Vilkårene ved vedlikehold av gjerder 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Vedlikeholdskostnadene for eiendommene samlet sett ikke er større enn nytten - Skal mindre til for å ilegge plikt til å delta i vedlikehold

15 Fordeling av kostnadene -Hovedregel: likedeling -I praksis: ansvar for hver sin gjerdestrekning -Likedeling etter byrde, ikke nødvendigvis etter lengde -Unntak nr. 1: Gjerdekostnadene skal deles etter skjønn dersom urimelig mye av kostnadene faller på en av naboene etter den nytte denne har av gjerdet -Kostnadene overstiger nytten -Nytten er fordelt 40/60, eller skjevere -Kan lede til at en av eiendommene må dekke alle kostnadene

16 Fordeling av kostnadene -Unntak nr. 2: En av naboene ønsker dyrere gjerde enn den andre plikter å være med på -Lovens krav til landbruksgjerde: Minst 1,10 m høyt Så sterkt og tett at det verner mot hest, storfe og sau -Naboen kan kreve et gjerde som er dyrere, forutsatt at han bærer merkostnadene

17 Flere rettighetshavere DETTE ER TILFELLET DER: EN EIENDOM LIGGER I SAMEIE ÉN ELLER FLERE BRUKSRETTSHAVERE

18 Gjerdeloven oppstiller særskilte regler 1.Sameie, gjerdel. § 12 2.Én bruksrettshaver, gjerdel. § 11 3.Flere beitebrukere, gjerdel. § 13

19 Intern og ekstern fordeling Gjerderett (§ 6-situasjonen) ̶ Intern Gjerdeplikt (§ 7-situasjonen) ̶ Ekstern ̶ Intern Eiendom med flere parter Naboeiendom

20 Den eksterne fordelingen NYTTEVURDERINGEN Minner om vilkårene for gjerdeplikt: 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn kostnadene Det sentrale er om eiendommen har nytte av gjerde ̶ Vurderingen foretas samlet for eiendommen: Har eiendommen nytte av gjerdet? Er det nytteovervekt for eiendommen? Eiendom med flere parter Naboeiendom

21 Den eksterne fordelingen KOSTNADSFORDELINGEN ̶ Hovedregelen: likedeling ̶ Unntak: Urimelig Naboen ønsker et dyrere gjerde Eiendom med flere parter Naboeiendom

22 Den eksterne fordelingen ANSVARET OVERFOR NABOEN Solidarisk ansvarlig overfor naboen ̶ Hovedregel: Naboen kan rette kravet om gjerdeplikt mot alle, én eller bare noen av eierne/rettighetshaverne Denne kan så kreve fordeling etter lovens regler internt ̶ Unntak for det tilfellet at eierne/rettighetshaverne er ansvarlige for hvert sitt gjerdestykke Eiendom med flere parter Naboeiendom

23 Den interne fordelingen ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (gjerdel. § 12) Hovedregel: Kostnadene fordeles etter eierandelen i sameiet Unntak? ̶ Loven oppstiller ikke unntak ̶ Men, loven oppstiller unntak hvor det er rettighetshavere på et område som eies av andre Innfortolke unntak: urimelig mye av kostnadene sammenlignet med nytten Naboeiendom Sameier 1 Sameier 2 Sameier 3 Sameier 4 Sameier 5

24 Den interne fordelingen ÉN HAR EKSKLUSIV BEITERETT (gjerdel. § 11) Hovedregel: likedeling av kostnadene Unntak: urimelig mye av kostnadene sammenlignet med nytten ̶ Nytten for beitehaveren vil henge tett sammen med den avtalte brukstiden ̶ Nytten for grunneieren henger sammen med hvilken nytte han har av gjerdet når brukstiden er omme Beiterettshaver NaboeiendomEier

25 Den interne fordelingen FLERE HAR BEITERETT SAMMEN (gjerdel. § 13) Hovedregel: Fordeling etter hvor mange dyr en har rett til å ha på beite Unntak: Foreligger annet delingsgrunnlag ̶ Stor ulikhet i nytten de enkelte beitehavere har av gjerdet Hva med grunneier som ikke har rett til å ha dyr på beite? ̶ Nytte av gjerdet selv om han ikke har beitedyr der? Da skal ha også ta del i kostnadene Naboeiendom Beiterettshaver 1 Beiterettshaver 2 Beiterettshaver 3 Beiterettshaver 4 Eier (beiterettshaver 5)

26 Den interne fordelingen SAMMENFATNING Fordeling etter nytte står sentralt Fordi hovedregelen ofte vil medføre en urimelig fordeling av kostnadene: ̶ Fordeling etter sameieandel ̶ Likedeling ̶ Fordeling etter antall dyr en har rett til å ha på beite Merk: ̶ Disse reglene er fravikelige: kan avtale en annen fordeling

27 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? To spørsmål: ̶ Hvem kan beslutte at gjerde skal settes opp etter § 6? ̶ Hvem kan fremsette krav overfor naboen etter § 7? Gjerdeloven er taus om dette ̶ For sameier gjelder sameieloven – men heller ikke den sier noe om dette ̶ En beiterett et en servitutt – men heller ikke servituttloven sier noe om dette Eiendom med flere parter Naboeiendom

28 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? ET OMRÅDET EIES I SAMEIE Flertallet kan som hovedregel binde samtlige sameiere – også dem som stemte mot forslaget ̶ Unntak: Vedtak som går ut på en urimelig kostnad Unødig eller urimelig til ulempe for noen av sameierne Flere sameiere Naboeiendom

29 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (forts.) Et mindretall kan som hovedregel treffe beslutning/fremsette slikt krav med bindende virkning for mindretallet selv Unntak: Bruker sameieandelen i større grad enn hva partsandelen tilsier Unødig eller urimelig til ulempe for noen av sameierne Flere sameiere Naboeiendom

30 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (forts.) Et mindretall kan også til en viss grad binde samtlige sameiere: ̶ Et mindretall kan fremsette krav om gjerdehold overfor naboeiendommen med bindende virkning for samtlige sameiere (gjerdel. § 7) ̶ Men kan ikke beslutte gjerde satt opp etter § 6 med bindende virkning for samtlige sameiere Naboeiendom

31 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? FLERE HAR BEITERETT SAMMEN Tilsvarende som for sameier: ̶ Flertallet kan som hovedregel binde samtlige beiterettshavere – også dem som stemte mot forslaget ̶ Et mindretall kan som hovedregel treffe beslutning/fremsette slikt krav med bindende virkning for mindretallet selv ̶ Et mindretall kan fremsette krav om gjerdehold overfor naboeiendommen med bindende virkning for samtlige beiterettshavere (gjerdel. § 7)

32 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? ÉN HAR EKSKLUSIV BEITERETT Gjerdeloven § 11 har en regel om dette: ̶ Både eier og beiterettshaver har rett til å sette opp gjerde etter § 6 og fremsette krav mot naboen etter § 7 Men kan én av dem også fatte slik beslutning/fremsette krav med bindende virkning den andre? ̶ Kan fremsette krav mot naboen med bindende virkning for den andre ̶ Men kan ikke beslutte oppsetting av gjerde etter § 6 med virkning for den andre

33 Takk for oppmerksomheten! Heidi Anita Skjærvik, advokatfullmektig E-post: Tlf: For å bestille boka: søk på «Gjerder i beiteområder»


Laste ned ppt "OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Steigen 5. november 2013 Advokatfullmektig."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google