Omsorgssvikt hos barn i førskolealder

Presentasjon om: "Omsorgssvikt hos barn i førskolealder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Omsorgssvikt hos barn i førskolealder
- med vekt på styrket kompetanse hos pedagogisk personale i et forebyggende perspektiv Charlotte U. Johannessen PP-tjenesten Bærum kommune 2008

2 Mål for prosjektet Å styrke de pedagogiske ledernes kompetanse i å identifisere tegn på omsorgssvikt hos barn i førskolealder Pedagogiske ledere skal bli styrket i: Å bli bevisst og observant på barnas signaler Å forstå det de ser i lys av økt forståelse og kunnskap om barn som er faresonen for å bli utsatt for/ utsettes for omsorgssvikt Å forstå hvordan omsorgssvikt påvirker barns videre utvikling Dette vil bidra til å gi barna optimale utviklings og læringsbetingelser i barnehagen Bidra til og hjelpe barn som strever i hverdagen på et tidligere tidspunkt Arbeidet i prosjektperioden skal danne grunnlag for videre implementering i PPTs arbeid med temaet overfor barnehagene og erfaringsutveksling med samarbeidspartnere i kommunen CUJ-08

3 Utviklingsarbeid Utvalg: 18 barnehager
2 førskolelærere som deltar i prosjektet Styrer/ faglig veileder tilknyttet barnehagene deltar på del 1 for forankring i ledelsen i barnehagen Del 1: 3 kursdager der bakgrunnsteori blir gjennomgått Del 2: Veiledningsgrupper med 6-7 møter gjennom 1 år Evaluering: Prosessevaluering ved bruk av spørreskjema ved oppstart/ avslutning CUJ-08

4 Teoretisk grunnlag Hva er omsorgssvikt?
Tilknytningsteori som forståelsesramme Omsorgssvikt og nevrobiologi Utvikling av overlevelsesstrategier hos voksne og barn Hvordan kommer signaler på omsorgssvikt til uttrykk hos barna? Observasjon av voksen - barn samspill Mål og metoder i arbeid med barna i hverdagen Utvikling av tilknytningsforstyrrelser Barn som utsettes for rus i svangerskapet og følger for videre utvikling Fosterbarn og adopterte barn som risikogruppe Arbeid med foreldre; i bekymringsfase og akutte faser CUJ-08

5 Definisjon av omsorgssvikt
”Med omsorgssvikt forstår vi at foreldre eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske/ psykiske helse og utvikling er i fare (Kempe, 1979, Killén, 2004, Lundén, 2004) Det har vokst frem flere kategorier som i dag kan sees på som ulike dimensjoner av omsorgssvikt Retter i dag mer fokus mot psykiske overgrepsprosesser og følelsesmessig vanskjøtsel. Disse kategoriene vil alltid være tilstede før andre former for vanskjøtsel, fysiske- og seksuelle overgrep CUJ-08

6 Omfang Stor variasjon i omfang av barn som utsettes for omsorgssvikt i ulike undersøkelser Avhenger av definisjonens kompleksitet Varierer fra 4% til 25 % i ulike undersøkelser Tall fra Sverige 2004 (Lundén, 2004) 28 barnehager med totalt 1516 barn i alderen 1-6 år Identifiserte 10% av barna som de trodde ble utsatt for omsorgssvikt Fortsatt store mørketall… Barn i alderen 0-5 år mest utsatt CUJ-08

7 Fysiske overgrep ”Fysisk skade som er uført av andre og som ikke skyldes et uhell” (Barnett m.fl, 1997) Vanligste tegn: blåmerker, brannsår og bruddskader, men også ulike former for hodeskader og hjerneskader Vær obs på plassering av skade på kroppen og foreldrenes forklaringer-stemmer oftest ikke overens De fysiske skadene leges, men barna har store psykiske belastninger Münchausen-by proxy: barna påføres symptomer de ikke lider av, ved f.eks forgiftning eller feilmedisinering. Mødrene er overengasjert i barna og har satt seg godt inn i sykdomsbildet. Mødrene har et stort behov for oppmerksomhet, bli tatt hånd om (Killén, 2004, Meadow, 2000) CUJ-08

8 Vanskjøtsel ”Refererer til manglende dekning av barnas
nødvendige behov over tid” (Barnett m.fl, 1997) Følelsesmessig vanskjøtsel: Foreldrenes manglende evne til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet, følelsesmessig utilgjengelige Tildekket eller åpent Store konsekvenser for barnas sosiale, følelsesmessige, atferdsmessige og kognitive utvikling Ernæringsmessig vanskjøtsel Medisinsk vanskjøtsel Utdanningsmessig vanskjøtsel CUJ-08

9 Psykiske overgrep ”En kronisk holdning eller handling hos foreldrene eller annen omsorgsgiver, som er ødeleggende for, eller forhindrer utviklingen av, et positivt selvbilde hos barnet” (Killén, 2004) ”Det innebærer et vedvarende, kronisk atferdsmønster overfor barnet, som blir et dominerende trekk ved barnets liv” (Garbarino, 1986) Kan omfatte avvisning, isolering, terrorisering, ignorering (Garbarino, 1986) Inngår i alle andre former for omsorgssvikt, og den eneste form som kan opptre alene Barn med veksthemming og vantrivsel: barn vokser opp i et svært belastet og utilstrekkelig omsorgsmiljø. Dårlig emosjonell omsorg og stressende omsorgsmiljø fører til at barna ikke tar til seg den maten de spiser, fører til vantrivsel og lav vekt CUJ-08

10 Seksuelle overgrep ”Enhver form for seksuell omgang mellom voksne og barn” (Normann, 1993) ”Den voksne utnytter barns avhengighet og umodenhet til å skaffe seg seksuell tilfredsstillelse” (NOU, 1982, Finkelhor, 1986) Utnytter barnas sårbarhet på ulikt vis Blir ofte ført inn i seksuelle aktiviteter via lek, deretter presses barnet til taushet og hemmeligholdelse med bestikkelser og trusler Store psykiske belastninger for barnet Overgriper er i hovedsak en kjent person for barnet CUJ-08

11 Psykiske overgrepsprosesser og følelsesmessig vanskjøtsel
Barnet oppfattes som annerledes enn de er/ tillegges egenskaper de ikke har Avvisning / invadering ”Askepott syndromet” Barn utsettes for foreldrenes rusmiddelbruk; innebærer at de må forholde seg til foreldrenes Benekting Bagatellisering Projisering Barn av foreldre med rusproblemer lever med en konstant bekymring for det forutsigbare uforutsigbare i hverdagen - dette er en stor belasting for barna! CUJ-08

12 Psykiske overgrepsprosesser og følelsesmessig vanskjøtsel
Barn som utsettes for voldelige samlivssituasjoner Mange barn strever med bekymring for tap av omsorgsperson Barn som utsettes for foreldrenes psykiske lidelser Forhindrer stabilt følelsesmessige engasjement i barna Barn som utsettes for foreldrenes ubearbeidede skilsmisseprosesser Foreldrenes sorg og aggresjon kan overføres til barna eller foreldrene trekker seg unna barna (Killén, 2004, 2006) CUJ-08

13 Foreldrefunksjoner Realistisk oppfatning av barna
Realistiske forventninger til hvilke behov barna skal dekke Realistiske forventninger til barns mestring Positivt engasjement i samspill med barna Empati med barna Prioritering av barnas behov fremfor egne Unnlate å avreagere på barna (Killén, 2004, 2007) CUJ-08

14 Tilknytningsteori som forståelsesramme
Bowlby (1969) utviklet 2 hovedhypoteser: Barn vil knytte seg til sine omsorgspersoner, men de gjør dette på ulike måter med bakgrunn i de samspillserfaringer de har med de voksne. Noen utvikler trygg tilknytning, og andre utrygg tilknytning På bakgrunn av dette dannes indre arbeidsmodeller; mentale forestillinger av barnet og tilknytingspersonen, grad av aksept, omsorgspersonens planer og tilgjengelighet Ainsworth (1978) utviklet ”Fremmedsituasjonen” En konstruert setting der kvalitet på tilknytningen mellom barn og omsorgsperson måles, fokus er på barnas reaksjoner i atskillelse- og gjenforeningssekvenser CUJ-08

15 Tilknytningsmønstre Trygg tilknytning Utrygg/unnvikende tilknytning
Utrygg/ambivalent tilknytning Desorganisert tilknyting Tilknyting: Et emosjonelt bånd som dannes mellom barnet og en spesifikk annen person. Det varer over tid og kommer til uttrykk gjennom tilknytningsatferd (Ainsworth m.fl, 1991) Tilknytningsmønster; organiserte strategier barna anvender for å søke nærhet til omsorgspersonen eller unngår denne (Smith, 2003) CUJ-08

16 Signaler på omsorgssvikt
Utviklingsforsinkelser Hva slags samspill har barnet vært utsatt for? Forstyrret samspill/ tilknytning: spesielt oppmerksom der det foreligger informasjon om normalt svangerskap/fødsel ”Petit-mal” symptomer (små epileptiske anfall): kan også være dissosieringsmekanismer Depresjon Lek: ofte lite i lek eller ”hakk i plata” lek; sitter fast i samme leketema uten utvikling, stereotyp lek, ikke så opptatt om andre er med på sin lek, holder på alene, lite utforskende og nysgjerrig, strever med å følge lekens koder, klarer ikke å bruke leken som bearbeidelse Fysisk aktivitet: enten passiv/ tung eller ekstremt aktiv CUJ-08

17 Signaler på omsorgssvikt
Avhengighetsproblemer Klengete Tøff, uavhengig, trenger ingen Kontaktforstyrrelser Aggresjonsforstyrrelser Angstproblemer-fobier Konsentrasjonsvansker (lærevansker) Skyld/skam følelser Foreldrene plasserer dette hos barna- barna får dermed en følelse og opplevelse av ansvar for foreldrenes tilstand CUJ-08

18 Signaler på omsorgssvikt
Lav selvfølelse Dannes som en følge av de signaler som sendes til dem fra foreldre og omgivelser Går ofte i ”bølger”: veksler mellom å bli sett og å bli oversett. Dette skaper liten forutsigbarhet og usikkerhet hos barna Somatiske reaksjoner Ofte mer vondt i magen, i hodet og er mer borte Det er vanskelig å dokumentere da det er et sammensatt problem Ofte høyt stressnivå i hverdagen (Killén, 2004, 2006) CUJ-08

19 Hvordan går det med barna?
Sårbarhet og motstandsdyktighet er viktige faktorer Hva karakteriserer motstandsdyktige barn? Barnas personlige egenskaper; selvstendighet, positiv selvfølelse, sosial orientering Et støttende miljø; en viss sammenheng i familien og liten grad av uoverensstemmelse og disharmoni Et ytre støttende miljø som gir barnet mulighet til å knytte seg til én person utenfor familien, som oppmuntrer og forsterker barnas mestringsinnsats og styrker disse ved å innprente positive verdier (Garmezy 1987) Disse faktorene virker beskyttende og kan forutsi barnas motstandsdyktighet i stressende situasjoner CUJ-08

20 Observasjon av samspill
Barnas samspill med foreldrene ; Vurderes etter foreldrenes holdninger, atferd og verbal kommunikasjon overfor barna. Ulike samspillmønstre: Foreldrene: sensitivt, kontroll/invadering, passive/manglende respondering og eller uforutsigbarhet Barna: samarbeidende, motstand, passivt eller anstrenger seg for å tilpasse seg foreldrene Barnas samspill med andre voksne Barnas samspill med andre barn i lek og aktivitet CUJ-08

21 Samspill voksen-barn Voksenbetegnelser Barnebetegnelser
Sensitiv, tilgjengelig Kontrollerende, invaderende Utilgjengelig, passiv Barnebetegnelser Samarbeid Vanskelig, motstand Passiv 4. Underkastende; bestrebe seg på å tilpasse seg de voksne (Killén, Klette og Arnevik, 2006) CUJ-08

22 Voksnes overlevelsesstrategier
Overidentifisering: Fører til mangel på aksept av foreldrenes situasjon Bagatellisering; av barnas lidelser Drømmeløsninger: som ikke holder i lengden.. Aggresjon og moralisering Viktig å jobbe med å tåle og kjenne på følelsen av at barn har det vanskelig for å komme videre i prosessen Projisering av følelse av utilstrekkelighet Handlingslammelse Vi tar opp i oss fortvilelsen og følelse av utilstrekkelighet - det fører til at vi blir tunge som bly! CUJ-08

23 Voksnes overlevelsesstrategier
Stort engasjement i aktivitet uten mål og mening En måte å takle vår følelse av angst på Distansering/ tilbaketrekning Problemforflytning Normtenkning Voksnes tidsperspektiv; Bygger på de voksnes behov- barna har ikke tid til å vente… Konsekvens: Rolleforvirring; tar på seg rollen som behandler, advokat, etterforsker, dommer eller redningsmann (Killén, 2006) CUJ-08

24 Referanseliste Ainsworth, M, Blehar, M. C., Waters, E og Wall, S. (1978). Patterns of attachment. A psychological study of the strange situation. Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Ainsworth, M (1985). Patterns og infant-mother attachment: antecedents and effects on development Bowlby, J. (1969). Attachment and loss I: Attachment. London: Hogarth Press Bowlby,J (1988). A secure base. Clinical applications of attachment theory. London: Routledge Crittenden, P.M. (2004). Care Index manual. Miami: Family relations institute Kempe,R.S. og Kempe, C.H. (1979). Barnemishandling. Barn i utvikling. Universitetsforlaget Killén, K. (2007). Barndommen varer i generasjoner. Oslo: Kommuneforlaget Killén, K. (2004). Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar. Oslo. Kommuneforlaget Killén, K. og Olofsson, M. (2003). Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget Killén, K. (2006). Seminar for PPT, Storefjell juni 2006 Killén, K., Klette, T. og Arnevik, E. (2006). Tidlig samspill mor-barn i norske familier. Tidsskrift for norsk psykologforening Lundén, K. (2004): Att identifiera omsorgssvikt hos förskolebarn. Göteborg: Psykologiske institusjonen, Göteborgs Universite Lene Lind (1994). Sosial arv - tung bagasje for barn, foreldre og pedagoger. Tano forlag Gunilla Wahlstrøm (1998). Nikki - den umulige ungen. En historie om overgrep og omsorg CUJ-08