Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SGO 1900 - Metode Introduksjon Våren 2004 Per Gunnar Røe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SGO 1900 - Metode Introduksjon Våren 2004 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO Metode Introduksjon Våren 2004 Per Gunnar Røe

2 Hva er metode? Forskningsmetode skiller seg fra annen metode ved at den gjøres etter vitenskapelige kriterier Metode er en systematisk måte å undersøke virkeligheten på (Halvorsen 1989) Metode er de håndverksmessige sidene av vitenskapelig virksomhet Metode er læren om de verktøy som kan benyttes for å samle inn informasjon (data eller fakta som ”blir til” empiri)

3 To eksempler 1.Kvantitative metode: ”Energibruk til transport i 22 nordiske byer” 2.Kvalitativ metode: ”Sandvika i støpeskjeen – en sosiokulturell studie av stedsutvikling”

4 Eksempel 1: Problemstilling Hvilken betydning har byplanmessige forhold (trekk ved byenes utbyggingsmønster) for energibruk pr. innbygger til transport? Følgende trekk ved byenes utbyggingsmønster ble undersøkt: –Befolkningstettheten i byenes samlede tettstedsareal –Byenes innbyggertall –Geometrisk form (lineær, finger-by, konsentrisk mv.) –Grad av ”oppflisethet” i byenes utbyggingsmønster –Hvor sentralisert eller desentralisert befolkningen fordeler seg på byarealet? –Senterstruktur innenfor byavgrensningen (enkjernig vs. flerkjernig)

5 Eksempel 1: Metode Undersøkelsen siktet mot å finne fram til de faktorene (uavhengige variable) som kan forklare hvorfor energibruk til transport (avhengig variabel) varierer fra by til by Dette er først og fremst en prediksjonsanalyse (forutsi hvilken verdi enheten på den uavhengige variabelen har ut fra kjennskap til verdiene deres på de uavhengige) Analysene ble utført ved hjelp av kvantitative statistiske analysemetoder Analysene bygget på data som ble samlet spesielt inn for dette prosjektet og sekundærdata (foreliggende statistikk)

6 Eksempel 1: Konklusjoner Følgende forhold bidro til lav energibruk pr. innbygger: –Lav andel sysselsatte i industri, bygge- og anleggsvirksomhet og transportnæring –Lav bruttopendling –Høy befolkningstetthet –Høyere befolkningstetthet i de sentrumsnære bydelene enn i de perifere –Lavt inntekstnivå

7 Eksempel 2: Problemstilling Hvilke diskursive ståsteder, når det gjelder stedet og stedsutviklingen, kommer til uttrykk i tilknytning til helhetsplanarbeidet (eller på siden av dette arbeidet)? Hvordan kan slike diskurser konstituere en virkelighet, eller gi rammer for hvordan virkeligheten skal forstås?

8 Eksempel 2: Metode Stedsutvikling i Sandvika er analysert i et diskursperspektiv Det som er sagt og skrevet om Sandvika og Sandvikas utvikling er beskrevet som del av ulike meningssystemer og språklige praksiser (diskurser) Analysen bygger på studier av tekster og utsagn som har kommet til uttrykk på møter, under intervjuer, i dokumenter og i avisartikler I tillegg til kommunepolitikere, kommuneplanleggere, konsulenter og private eiendomsutviklere og entreprenører, er representanter for ulike lokale interesser og befolkningsgrupper intervjuer

9 Eksempel 2: Konklusjoner To hoveddiskurser om Sandvikas utvikling ble beskrevet: –Sandvika som urbaniseringsprosjekt –Sandvika som livsverden Det er ingen sterke allianser mellom dem som på den ene siden bruker og bor i Sandvika og på den andre siden dem som har politisk og økonomisk makt Det er få lokalpatriotiske koalisjoner som kan utvikle kollektive identifikasjoner Helhetsplanen ble ingen arena der erfaringer utenfor koalisjonen mellom kommunen og de private utbyggingsinteressene kunne komme til uttrykk

10 Geografifagets metodologiske mangfold Det finnes mange ulike metoder og tilnærminger til det å drive forskning Disse ulike strategiene er knyttet til underliggende vitenskapsfilosofiske debatter Den forskningen som den akademiske litteraturen beskriver er ikke statisk, men har utviklet seg over tid (ofte som reaksjon på mangler ved andre tilnærminger) Dette er en utfordring for studenter, både når man leser litteratur eller selv bedriver forskning (inkludert oppgaveskriving)

11 Forskning og oppgavearbeid dreier seg om å stille spørsmål som er forståelige (som kan operasjonaliseres) som kan besvares (med relevante metoder) som, når de besvares, bidrar til å øke kunnskapen om et tema (ethvert svar er ikke interessant)

12 Vitenskapsfilosofi er viktig fordi 1.oppgavearbeid innebærer å gi svar på spørsmål, noe som innebærer at man hevder å vite noe (å hevde det reiser filosofiske spørsmål omkring hvorvidt slike påstander er berettiget) 2.filosofi er for forskning det samme som grammatikk er for språk, man kan ikke gjøre god forskning uten å gjøre visse filosofiske valg (å lære seg å forske, er som å lære seg et nytt språk, og språket varierer fra ”stamme” til ”stamme”)

13 Det er mange typer geografi Dagens geografer snakker ikke ett ”språk”, men mange Hver tilnærming har utviklet sine egne regelsett og er derfor inkompatible Metodologiske valg er i bunn og grunn filosofiske valg, noe man ikke kan unngå siden dagens geografi er så mangfoldig

14 Forskningsprosjektets metodologiske rammeverk Spørsmålet om tema: Hva er det som studeres? Spørsmålet om metode eller tilnærming: Hvordan studeres det som studeres? Spørsmålet om geografisk forskning: Hva gjør et forskningsarbeid geografisk (er det hva- eller hvordan-spørsmålene som gjør forskningen geografisk)?

15 Vanlige oppfatninger av hva geografer forsker på Geografer studerer romlige relasjoner Geografer studerer forholdet mellom mennesker og deres miljø Geografer studerer landskap Geografer studerer regioner eller lokaliteter

16 Hvordan geografer forsker Samfunnsgeografien har forbindelseslinjer både til naturvitenskapen og humanistiske fag Den gjør bruk av mange av de samme tilnærmingene som samfunnsvitenskapen for øvrig Noen mener imidlertid at det er en distinkt geografisk tenkemåte, der rombegrepet spiller en sentral rolle Etter hvert er det utviklet mange distinkte geografier, eller ”geographic imaginations” (Gregory 1994)

17 Naturalisme og anti-naturalisme Naturalismen hevder at forskning i samfunnsvitenskapen egentlig er det samme som forskning i naturvitenskapen Anti-naturalismen hevder tvert i mot at det er fundamentale forskjeller mellom samfunnsvitenskap og fysikk

18 Den vitenskapelige (naturalistiske)metode 1.Gir empiriske bevis en sentral plass (empirisme) 2.Vektlegger det å komme fram til lovmessigheter (logisk positivisme: testing og verifikasjon av hypoteser/modeller)

19 Argumentet mot en naturlistisk samfunnsvitenskap Samfunnsvitenskapen dreier seg om å studere årsakene til eller konsekvensene av menneskelige handlinger (eller aktiviteter) Når vi forklarer våre handlinger, gjør vi det ved å vise til våre ønsker og oppfatninger, noe naturvitenskapen ikke trenger å forholde seg til Intensjonalitet, rasjonalitet og refleksivitet er fundamentale sider ved menneskelig handling, men naturvitenskapen søker forklaring i naturkreftene, uten å ta hensyn til disse menneskelige egenskapene

20 Anti-naturalisme grunnlagt i hermeneutiske filosofier Menneskelig handling er en grunnleggende meningsfylt handling Samfunnsvitenskapen kan bare forstå menneskelig handling i lys av mening og betydning Forståelsen oppnås gjennom tolkning av slike handlinger Denne tolkningen krever andre forskningsstrategier enn naturvitenskapens hypotesetester Innenfor geografien er det særlig humanistisk geografi og den nye kulturgeografien som har vokst fram i kjølvannet av den ”språklige vendingen” i samfunnsvitenskapen

21 Realisme og anti-realisme Realisme kan betraktes som en ”alminnelig” filosofi som hevder at det finnes en virkelig verden der ute, uavhengig av våre oppfatninger av den Anti-realisme fornekter derimot dette og argumenterer for at det ikke er grunnlag for å tro på en realitet annet enn den som bygger på den menneskelige tanke (som tenkende mennesker lager vi vår verden i våre tanker)

22 Samfunnsgeografiens forhold til mentale konstruksjoner Humanistiske geografer har lagt vekt på å forstå hvordan ulike mennesker konstruerer sine verdener Den senere vektleggingen av språk og tekst innebærer en utvikling av ulike måter å forstå menneskelige ”realiteter” Andre (kritiske realister) har kritisert disse tilnærmingene for å trivialisere ”reelle” sosiale problemer og har argumentert for en dypere realitet som samfunnsgeografer kan ”oppdage

23 Samfunnsgeografien i samfunnsteorien Hvilken betydning får ulike måter å tenke menneskelig handling på for det å gjøre forskning? Samfunnsviterens oppgave er å se etter orden og system i den sosiale verdenen, og hvor ser man etter et slikt system? Det er noen grunnleggende forskjeller når det gjelder den måten sosial interaksjon beskrives på Disse forskjellene kommer fram i den såkalte struktur-aktør -debatten

24 Marxisme En særskilt måte å fortolke verden på, basert på Karl Marx’ skrifter Kalles ofte historisk materialisme fordi den tar utgangspunkt i de materielle betingelsene for menneskers liv Den er historistisk fordi den hevder at dagens samfunn må forstås ut fra tidligere utviklingsstadier Marxismen er opptatt av de produksjonsforhold som karakteriserer et samfunn (for eksempel vestens kapitalisme) Endringene i produksjonsforhold er nøkkelen til å forstå alle andre sosiale endringer Disse endringene, eller revolusjonene, er et resultat av kapitalismens indre motsetninger, i det kampen mellom klassene i samfunnet spilles ut

25 Forskningsmessige problemer med marxismen Det er på den ene siden vanskelig å vitenskapelig teste de indirekte effektene av marxistiske strukturer Hvis man på den andre siden vil forfølge en hermeneutisk tilnærming (med vekt på fortolkningen av mening), blir marxismen problematisk siden den ser mening i hendelser som den argumenterer for er skjult for deltagerne selv

26 Feminismen Utfordrer marxismen på en annen måte Det er det historiske forholdet mellom menn og kvinner som er utgangspunktet for enhver analyse av hvordan samfunnet er strukturert Men i likhet med marxismen er dette en holistisk teori, som forklarer individuell handling ved å vise til sosiale fakta på et langt høyere nivå Både marxismen og feminismen er problematiske når det gjelder det å rettferdiggjøre deres krav på å vite

27 Humanistisk kritikk Humanistene argumenterer sterkt mot en mekanistisk samfunnsmodell, der individet reduseres til en del i maskineriet, til passive aktører i produksjonene og reproduksjonen av systemet Deres vektlegging av bevissthet og intensjonalitet, og synes på mennesket som et aktivt handlende vesen, gjør at de forkaster enhver deterministisk fortolkning av menneskelig handling Hele vårt rettssystem bygger på forutsetningen at mennesker er moralsk ansvarlige og står fritt til å velge

28 ”Den tredje vei” Unngå valget mellom disse to retningene Bygge på kritikken av begge retningene og dermed oppnå en bedre forståelse av forholdet mellom struktur og aktør Giddens vektlegger strukturenes dualitet; at individet og strukturene påvirker hverandre gjensidig Menneskelige aktører operer både innenfor en spesifikk sosial kontekst (struktur) og er aktivt med på å bestemme utfallet av deres sosiale interaksjoner En analyse av samfunnet involverer tre nivåer: Strukturer, institusjoner og handlende aktører

29 Postmodernismen (de store teorienes død) 1.Kan betegne en historisk epoke som assosieres med en postmoderne stil, eller som karakteriseres ved en tid-rom sammentrekning 2.Kan også forstås som en metode, der meta- narrativene forkastes og der de mange stemmene blir hørt Ingen teori, intet samfunnsforhold eller ingen stemme er privilegert framfor andre Postmodernismen hyller forskjelligheten og kunnskap er multippel og situert (posisjonert), noe som gjør det vanskelig å hevde kunnskap Postmoderne samfunnsvitere bruker dekonstruksjon som en måte å analysere og forstå tekster på (geografer studerer byen og landskapet som tekst)

30 Hva betyr dette for geografisk forskning? Man bør være bevisst de grunnleggende (filosofiske) valgene man gjør når man bedriver forskning Hvis man overser sine filosofiske røtter, forstår man mindre av hva man egentlig gjør Men selv om metodiske valg tilsier visse filosofiske problemer og svar, nødvendiggjør ikke bestemte filosofiske posisjoner bestemte forskningsstrategier


Laste ned ppt "SGO 1900 - Metode Introduksjon Våren 2004 Per Gunnar Røe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google