Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Harren i Lesja: færre enn 24 generasjoner med evolusjon Thrond O. Haugen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Harren i Lesja: færre enn 24 generasjoner med evolusjon Thrond O. Haugen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Harren i Lesja: færre enn 24 generasjoner med evolusjon Thrond O. Haugen

2 En oversikt Historisk og fylogenetisk oversikt –Harren kommer til Norge –Harren kommer til Lesja Harrens livssyklus Harrens habitatbruk (i stille vann) –Harr vs aure Livshistorieevolusjon hos harren i Lesja –Feltstudier –Feltforsøk –Kvantitativ genetikk –Molekylærgenetisk studie Framtidige planer Videosnutter av gyting og feltarbeid

3 Harren—en urlaksefisk Fylogeni Fire harrarter (minst) –Thymallus thymallus (Linnaeus, 1758) –T. arcticus (Pallas, 1776) –T. nigrescens (Dorogostajskij, 1923) –T. brevirostris (Kessler, 1879) Salmonidae Coregoninae Salmoninae Thymallinae Prosoptam Stenodus Salvelinus Hucho Brachymystax Salmo Parasalmo Oncorhynchus Thymallus Coregonus

4 Utbredelse

5 Egg Swim-up larve Yngel Larve Ungfisk Moden Vatn/elvBekk Grus °D 2-3 uker I løpet av september 3-8 år Max alder: 28 år Livssyklus

6 Aldersbestemmelse Svært enkelt å aldersbestemme ved hjelp av øresteiner (otolitter) –Legges ½ time i etanol før avlesning –Eksempelet er 7+ Fordi otolittradius er korrelert med fiskens lengde, lar det seg gjøre å beskrive fiskens vekstforløp fra disse

7 Innvandring etter siste istid Harren tilhører gruppa av Finnmarksfisker Ny mtDNA-analyse peker i retning av at harren har kommet inn via Glomma-Väneren forbindelsen i (minst) to omganger. –Siste innvandring kom ikke opp fossene mellom Kongsvinger og Elverum Elv

8 Hvordan kom harren til Lesja? Via forbindelse mellom Lesjaskogsvatnet og Gudbrandsdalslågen på 1880-tallet I 1910 blei harr fra Lesjaskogsvatnet satt ut i to fjellvatn Spredte seg derfra nedover i vassdraget til bl a Aursjøen (ca 1930) Fra Aursjøen til Litldalsvassdraget i 1954 via tunell

9 Miljøforskjeller Store miljøforskjeller mellom vatna: –Areal –Høyde over havet –Vekstsessong –Fisketrykk –Oppvekstareal

10 Habitatbruk: aure vs harr

11 Habitatbruk i stille vann Bruker ikke/i liten grad pelagialen –Finnes unntak: Lesjaskogsvatnet Er generelt mer knytta til mjukt substrat enn aure Lever djupere enn aure om høsten Spesialist på små byttedyr –Lik diett gjennom hele livet i innsjøen –Hovedbyttedyr forskjellig fra aure Konklusjon: harr og aure har ulik habitatbruk og næringsvalg

12 Livshistorieevolusjon Problemstillinger: –Har populasjonene i de fem vatna ulike livshistorier? –Kan i så fall noe av denne variasjonen knyttes til genetisk variasjon mellom populasjonene? –Kan noe av variasjonen knyttes til lokale tilpasninger? –Kan i så fall noe av variasjonen knyttes til en kjent seleksjonsfaktor?

13 Framgangsmåte Ut i felt for å måle fenotypiske verdier for mange livshistorietrekk Garnfiske med mange maskevidder (10-52 mm), elfiske, rusefiske, feltforsøk med klekkebokser og swim-up feller Kvantitativ genetikk: for å finne genetisk variasjon for trekka samt tilgjengelig genetisk variasjon for evolusjon Krysningsforsøk der alle populasjonene utsettes for tre forskjellige temperaturregimer Molekylærgenetikk: for å finne populasjonsstørrelse og nivå på genetisk drift Analyse av mikrosatelitter

14 Feltdata: juvenile trekk Stor variasjon mellom populasjonene i tidlig overlevelse, vekstrate og utviklingsrater Vekstratene var ikke korrelert med temperatur De eldste populasjonene hadde lavest overlevelse –Ikke som forventa

15 Feltdata: adulte trekk Stor variasjon i dødlighetsforløp mellom populasjonene –Hårrtjønn maksalder 28 år –Øvre Mærrabottvatn maksalder 6 år Modningsforløpet varierer svært mye mellom populasjonene –ØMBV (3 år), Hårrtjønn (7 år) Vekstforløp påvirker modningsforløp i alle bortsett fra for ØMBV (plastisitet) – Jo lavere adult dødlighet jo større modningsplastisitet

16 Feltdata: adulte trekk II Vekstvariasjon varierer mellom populasjonene –Liten variasjon i vekstforløp hos ØMBV –Stor temporær variasjon i Hårrtjønn –Romlig variasjon i resterende Meget stor variasjon i eggstørrelse og fekunditet mellom populasjonene –ØMBV: små egg, høy fekunditet og stor innsats (GSI) –Lesjaskogsvatn: store egg, midells/høy innsats og middels fekunditet –Eggstørrelse varierte fra år til år og var avhengig av vekst under vitellogenesen –Fekunditet varierte ikke med vekst under vitellogenesen

17 Konklusjoner fra feltdataene Variasjon i dødlighetsregimer ser ut til å forklare mye av den adulte livshis- torievariasjonen –Denne igjen er fullstendig korrelert med fisketrykket –Høyt fisketrykk i ØMBV ser ut til å ha pressa alder ved modning ned til 3 år Samt gitt høy reproduktiv innsats Harren (i Lesja) virker mer utsatt for fekunditetsseleksjon enn eggstørrelses- seleksjon

18 Oppsett kvantitativ genetikk 77 Pop1 77 77 Pop2 Temp1 Temp3Temp2 n = 100

19 Kvantitativ genetikk Dokumenterer stor genetisk variasjon både innen og mellom populasjonene for viktige trekk som vekstrater, utviklingsrater og dødlighetsrater. For alle trekk er det signifikant forskjellige temperaturreaksjons- normer –Overlevelsen er høyest i temperaturregimet som etterligner det naturlige miljøet

20 Evolusjonsrater De høyeste evolusjonsratene som er rapportert for alder- og lengde ved modning –Generelt høye rater for de fleste trekka Kort tid gjør at en skal forvente høye rater –Ratene forblir høye sjøl om justerer for tidsskalaen

21 Garnfiske som seleksjonsfaktor

22 Mikrosatelittdataene 20 mikrosatelittloci har blitt testa –9 er variable –De minst variable populasjonene av i alt 30 populasjoner i Europa Har fenotypiske tegn på innavl –Redusert genetisk diversitet jo yngre populasjonen er –Klare indikasjoner på flaskehals(er) –Alle parvise sammenligninger viser at populasjonene er signifikant genetisk differensierte –Ser ut til at Aursjøen vesentlig har mottatt gener fra Øvre Mærrabottvatn

23 Hva skjer framover? Ønsker nå å studere nærmere popula- sjonsstruktur innen Lesjaskogsvatnet –Vil først utføre mikrosatelittanalyser for å påvise stukturering (samt estimater av populasjonsstørrelse, genflyt osv) + analyse av eggstørrelse –Gitt stukturering vil vi utføre feltforsøk med gjensidige utsettinger og hybrider for å påvise evt lavere fitness hos hybridene Har en drøm om å teste ut ryggfinnas rolle i partnervalg hos harr


Laste ned ppt "Harren i Lesja: færre enn 24 generasjoner med evolusjon Thrond O. Haugen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google