Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Smertepsykologi, stress og frykt (- og sammenhenger mellom dem) Tiril Willumsen Institutt for Klinisk Odontologi.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Smertepsykologi, stress og frykt (- og sammenhenger mellom dem) Tiril Willumsen Institutt for Klinisk Odontologi."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Smertepsykologi, stress og frykt (- og sammenhenger mellom dem) Tiril Willumsen Institutt for Klinisk Odontologi

3 Mange pasienter unngår å gå til tannlegen fordi de er redde for smerte Liddell& May 1884 De fleste pasienter opplever en viss form for stress hos tannlegen

4 Smertedimensjoner 1. Den fysiologiske dimensjon  - Autonome responser  - Endringer i hjerneaktivitet (EEG mv.)  - Muskelspenning  - Hormoner  - Endogene opioider 2. Den sensoriske dimensjon -Intensitet, terskler - Kvalitative og temporale aspekter - Lokalisering 3 Den affektive dimensjon - Grad av ubehag - Emosjoner (angst/stress, depresjon). 4 Den kognitive dimensjon - Vurdering av smertens betydning 5 Atferd - Reflekser - Ekspressiv atferd - Unngåelsesatferd, passivitet

5 Smerte er et komplekst fenomen som involverer nevrologiske, fysiologiske og psykologiske komponenter Smerte er en privat og personlig opplevelse som KUN kan beskrives av den som opplever smerten Man opplever smerte forskjellig

6 Stress og aktivering Stress skiller seg i prinsippet ikke fra aktivering og kan oppfattes som et alarmsignal Ved vedvarende aktivering vil det kunne føre til patologi, spesielt hos genetisk disponerte personer

7 Hva er stress? En stressor er en påkjenning som utfordrer ressursene våre, kvalitativt eller kvantitativt. Stressor CNS Stressrespons i kroppen Bakgrunns faktorer Fra Innføring i med Atferdsfag Kap 8

8 Når individets forventning til utfordring, ”set verdien” SV, ikke stemmer med det som faktiske utfordring ”aktuell verdien” AV, får vi aktivering Aktivering = forventning til utfordring (SV) minus faktisk utfordring (AV) Aktivering: SV-AV>1 Problemløsning: de prosesser som eliminerer aktivering

9 Habituering Når man kognitivt kjenner igjen et bestemt stimulus, vil det ikke bli frigjort så mye transmittorsubstanser, forventnings- aktiveringen vil bli mindre, eller bortfaller SV= AV

10 Aktivering og prestasjon Søvn Avslappet Oppmerksom Opphisset Panikk Prestasjoner CNS aktivitet Kroppens stress aktivering

11 Biologiske reaksjoner på stress Vasodilatasjon av muskel atrierioler og koronare arterier Økt cardiac output, som fører til økt blodtrykk Økt blodgjennomstrømning i hjernen Mobilisering av sukker fra lever glycogen depoer Økt celle metabolisme Økt mottagelighet for ekstrasystoler og flimmer

12 Hvis vi utsetter et individ for for stor aktivering, vil individet arbeide for å redusere aktiviteten Hvis vi får for lite aktivering, vil vi arbeide for å bli aktivert

13 Hva med frykt? Søvn Avslappet Oppmerksom Opphisset Panikk Prestasjoner CNS aktivitet

14 Fryktdimensjoner  Den sensoriske dimensjon  -Det vi kjenner, vondt i magen, kvalm etc  Den affektive dimensjon  -Grad av ubehag  - Emosjoner

15 Frykt dimensjoner  Den kognitive dimensjon  - Vurdering av fryktens betydning  Atferd

16 5. Fysiologisk dimensjon Hjerne og ryggmarg Øye Spyttkjertler Lunger Hjerte Magesekk Lever Tarm Binyrer Urinblære Kjønnsorganer Sympatiske ganglier Parasympatisk system motvirker fryktraksjonene Sympatisk system aktiveres ved frykt

17 Smerte utløser stress og frykt Smerte setter i gang en stressrespons - reflekser - autonome reaksjoner - psykologisk: smertepersepsjon

18 Stress og frykt påvirker smerte Både akutt og kronisk stress påvirker smerte Langvarig og sterk stressaktivering kan bidra til å utløse og/eller vedlikeholde kroniske smerter (f. eks. fibromyalgi) Ved intens frykt kan det bli vanskelig å skille mellom ubehag og smerte

19 Tolkning av smerte Avhengig av pasientens: frykt forventning hva smerten betyr kontroll av smerte

20 Kommunikasjon om smerte Vanskelig for tannlegen å vurdere ”reell” smerte for pasienten Tannlegens egne erfaringer er viktige ”Smerteblindhet”

21 Smerteterskel Skille mellom vondt / ikke vondt - her er lite variasjon mellom individer

22 Smertetoleranse Sterkt påvirkelig av psykologiske faktorer forventninger hva man er vant til, bakgrunn for smerte

23 Smertemåling Terskel- og toleransemålinger Visuell-analoge skalaer (VAS) Beskrivende adjektiver (rangert) Psykofysiske målinger Fysiologiske målinger Smerterelatert atferd

24 VAS-skalaer Ingen smerteVerst tenkelige smerte Ikke ubehagVerst tenkelige ubehag

25 Smertebeskrivende adjektiver (0) Ingen smerte, (1) mild, (2) ubehagelig, (3) plagsom, (4) forferdelig, (5) uutholdelig Empiriske funn (Klepac et al., 1983): Rutinemessig tannbehandling: 1 Verste tannbehandling opplevet: 3 Tannuttrekning: 2

26 Smerte ved tannlegebesøk. Norsk befolkningsstudie (Vassend, 1993)

27 Hva påvirker smerteopplevelsen hos tannlegen Anatomi Tidligere erfaring - læring/betinging Stress/ frykt Muskelspenning Motivasjon- forventning Kontroll Oppmerksomhet Personlighet/ psykopatologi

28 Har ………gjort deg reddere for å gå til tannlege? (0-5) 1. Smertefulle opplevelser som barn 2. Føle seg hjelpeløs 3. Smertefulle opplevelser som ungdom 4. Negativ tannlegeatferd 5. Ikke bli tatt på alvor av tannlegen Willumsen,1999

29 Smerte FØR BEHRETT ETTER BEH ETTER 3 MND STERK FRYKT IKKE FRYKT (Kent, 1984)

30 Smertebehandling: Psykobiologiske prinsipper I Adekvat anestesi Unngå perifere nerveskader gjennom ”lege artis” praksis Unngå å trigge uheldige stressresponser

31 Smertebehandling: Psykobiologiske prinsipper II Empati, åpnende samtale, tillit Informasjon, re-tolkning, pos. forventning Kontrollteknikker Distraksjon Avspenning Hypnose (dissosiasjon)

32


Laste ned ppt "Smertepsykologi, stress og frykt (- og sammenhenger mellom dem) Tiril Willumsen Institutt for Klinisk Odontologi."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google