Introduksjonsgruppe kognitiv terapi

Presentasjon om: "Introduksjonsgruppe kognitiv terapi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Dr. Pål Rochette Spesialist i psykiatri og allmennmedisin drrochette.no

2 Formål Introdusere grunnbegrepene i kognitiv terapi
Forståelse av den kognitive behandlingsmodellen Bruk av den kognitive modellen Bli kjent med gruppekonseptet (NB: det tas kun opp generelle, ikke individuelle, problemstillinger i introduksjonsgruppen) Grunnbegrepene danner rammeverket for behandlingen, og forståelsen av disse og av modellen, er vesentlige for å kunne nyttiggjøre seg denne tilnærmingsmetoden.

3 Definisjon kognitiv terapi
Kognitiv terapi er en samtalebehandling der tanker/tolkninger (kognisjoner) står i sentrum, og der det legges til grunn at tankene/ tolkningene styrer følelser, adferd/handlinger og kroppslige reaksjoner.

4 Kjennetegn ved kognitiv terapi
Strukturert, kort- og mellomlang tid Aktivt samarbeid: behandler veileder pasienten, hypoteser undersøkes nærmere - eksponering Målsetning – konkrete mål (og delmål) Her-og-nå Mestring av, fremfor bortfall av, symptomer Disponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer viktigere enn årsak Hjemmeoppgaver: pasienten jobber med oppgaver mellom timene Mestring: realisme vs. idealisme (bortfall av symptomer)

5 Kognitiv adferdsterapi – ABC-modellen
A C B A: situasjon B: tanke/tolkning C: konsekvens

6 Kognitiv adferdsterapi: angstmodellen
Situasjon (A) Tanke/tolkning (B) Adferd (C) Følelse (C) Kroppslige reaksjoner (C)

7 KAT/CBT: angstmodellen forts.
Situasjon Tanke Adferd Følelse Kroppslige reaksjoner

8 Grunnbegrep Tanker /tolkninger – 3 nivåer Kompensatoriske strategier
Grunnleggende leveregler Sekundære (situasjonsspesifikke) leveregler Negative automatiske tanker Kompensatoriske strategier

9 Grunnleggende leveregler
Oppfatning/overbevisning om oss selv Oftest oppstått gjennom gjentagende samhandling med andre mennesker (læring) Hensiktsmessige eller uhensiktsmessige, gjerne begge deler samtidig, men der den ene er mer styrende enn den andre.

10 Sekundære leveregler Bygger på grunnleggende leveregler
Hensiktsmessige eller uhensiktsmessige Aktiveres i spesielle situasjoner Hvis … så …

11 Negative automatiske tanker (NAT)
Tanker som styrer følelser og adferd Raske, automatiserte, og oftest ubevisste Uhensiktsmessige

12 Kompensatoriske strategier
Opprettholder uhensiktsmessige grunnleggende og sekundære leveregler «Trygghetsskapende adferd», ofte unngåelse, kan være inntak av rusmidler Kompensatorisk: «selvforsvar»

13 Kognitiv adferdsterapi - utvidet modell
Grunnleggende leveregel Sekundær leveregel Situasjon Negativ automatisk tanke Adferd Følelser Kroppslige reaksjoner

14 Fra kursbok: Kurs i mestring av depresjon (KiD)

15 Kognitive feil / tankefeil.
Katastrofetenkning («verstefallstenkning»): det å tro at det er det verst tenkelige utfallet som vil inntreffe. (Eks: ubehag i brystet på ve. side hos en ung og frisk person oppleves som alvorlig hjertesykdom med risiko for å dø.) Enten-eller («sort-hvitt»): en situasjon/symptom tolkes enten som meget farlig, eller helt ufarlig. Ingen nyanser. Overgeneralisering: det å trekke en generell slutning ut i fra en enkel erfaring. (Eks. hun liker meg ikke – ingen liker meg.) Emosjonell resonnering: det en person opplever («føler») tolkes som en realitet. (Eks: hvis jeg er redd for å kjøre i tunnel, betyr det at tunneler er farlige.) Personalisering: tolkning av hvordan andre har det, tillegges noe man selv er ansvarlig for. (Eks: han er lei seg; hva har jeg gjort?) Tankelesning: vi tar for gitt hva andre tenker om oss, uten å finne ut av det. Må-burde – den beste måten å deprimere seg selv på!

16 ABCD-modellen Modellen utvides med D (drøfting). D er alternative tanker til B. De uhensiktsmessige tankene/tolkningene (B) utfordres gjennom en mental rettssak: Hvilke bevis har jeg for at tanken stemmer? Har jeg alltid tenkt på denne måten? Hva taler for tanken? Hva taler imot? Vektlegging av de forskjellige tankene. Hva ville jeg sagt til min beste venn, dersom han fortalte meg om de samme tankene som jeg har? Er det hensiktsmessig å tenke slik?

17 ABCD-modellen (forts.)
Med en mental rettssak, kommer man frem til D. Grad av overbevisning: Hvor mye tror jeg på B? (0-100%) Hvor mye tror jeg på D? (0-100%) Skifte av tanker (B til D) går raskere enn skifte av konsekvens (fra C til E, E er konsekvenser av den alternative tanken). Derfor: man kan tro på en ny, alternativ tanke, men likevel oppleve den uønskede konsekvensen (C). ABCD-skjema

18 ABCD-skjema Dag/dato Situasjon/hendelse (A)
Hva gjorde du? Hva opplevde du? Tanke/tolkning (B) Hva tenkte du? Hvor sterkt trodde du på tolkningen (0-100%) Konsekvens (C) – følelse, adferd, kroppslig reaksjon. Intensitet 0-100%. Hva var konsekvensene? Alternativ tolkning/drøfting (D) Troverdighet av alternativ holdning: 0-100%  Kjørte bil. Opplevde ubehag i brystet.  Jeg har fått hjerteinfarkt – jeg dør! % Uro %  Stoppet bilen øyeblikkelig. Ringte 113. Hjertebank, åndenød, svetting  Jeg trente i går - sikkert muskelstrekk. 80% Hostet mye siste dager – sikkert derfor. 60%

19 Kognitiv kasusformulering - angst
Personalia Hovedproblem Kritiske hendelser/utløsende forhold ved debut Problemliste Relevante dysfunksjonelle grunnleggende leveregler Forhold ved oppveksten som spiller inn Vedlikeholdende faktorer Behandlingsplan Mål og metoder