Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lansering av SSB-rapport 2009/36 Integrerings- og mangfoldsdirektoret

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lansering av SSB-rapport 2009/36 Integrerings- og mangfoldsdirektoret"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lansering av SSB-rapport 2009/36 Integrerings- og mangfoldsdirektoret
Innvandrere i norske kommuner. Demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken Lansering av SSB-rapport 2009/36 Integrerings- og mangfoldsdirektoret 16/

2 Møteplan lansering Rapportens bakgrunn og innhold Bruk og oppfølging
Spørsmål og diskusjon

3 Rapportens bakgrunn og innhold
Bakgrunnen for rapporten Hvilke typer statistikk og analyser IMDi har bestilt Presentasjon av rapportens innhold, data og sentrale funn v/Kristin Henriksen og Agnes Aaby Hirsch SSB Hva sier rapporten om integreringen av innvandrere i norske kommuner?

4 Bakgrunn for rapporten: Etterspørsel etter mer kunnskap fra kommunene
SSB rapport 2007/24 Innvandreres demografi og levekår i 12 kommuner i Norge SSB-rapport 2007/29 Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge

5 Bakgrunn for rapporten: Etterspørsel etter mer kunnskap fra kommunene
SSB rapport 2007/24 Innvandreres demografi og levekår i 12 kommuner i Norge SSB rapport 2007/24 Innvandreres demografi og levekår i 12 kommuner i Norge Dette prosjektet var initiert av IMDi og siktemålet var å gi kommunene en faktabasert analyse som grunnlag for utforming av tiltak som er tilpasset forholdene lokalt. IMDi utga på basis av denne 12 rapporter – én for hver kommune: Bergen Stavanger Skedsmo Trondheim Drammen Kristiansand Sandnes Lørenskog Skien Fredrikstad Bærum Oslo (hele Oslo, samt for Søndre Nordstrand og for hver av de fire bydelene i Groruddalen) Gjennom de to prosjektene ble det tydeliggjort at det var behov for statistikk som ga mulighet til å sammenligne og analysere nasjonalitetsgrupper på tvers av kommunene.

6 Mål med rapporten: Beskrive hovedtrekkene ved de største ikke-vestlige landgruppenes demografi og levekår i større detalj på kommunenivå enn det som er gjort tidligere. Fremskaffe kunnskap som skal kunne bidra til en bedre tilpasning av kommunale/lokale integreringstiltak, sett på bakgrunn av landgruppenes levekår. Legge et utgangspunkt for eventuelle videre analyser av hvordan forhold i og egenskaper ved kommunene påvirker innvandreres levekår.

7 Ulike typer statistikk og analyser i rapporten
Kapittelstruktur og innhold: Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: 17 landgruppers demografiske sammensetning levekår og yrkesdeltakelse på nasjonalt nivå sammenlignes. Innledning med leseveiledning

8 Rapporten kartlegger demografiske forhold, levekår og arbeidsmarkedssituasjon:
Befolkningsstørrelse Kjønn Alder Botid Innvandringsgrunn Personer i husholdningen Husholdningstype Sivilstand Utdanningsdeltakelse Deltakelse i arbeidsstyrken Arbeidsledighet av arbeidsstyrken Yrkesstatus og kjønn Næringstilknytning Økonomisk selvhjulpenhet Definisjoner Botid Innvandringsgrunn Husholdningsstørrelse og type Utdanningsdeltakelse (har ikke register på utdanningsnivå). Gjelder for alderen19-24 år. Arbeidsstyrken. Gjelder for alderen år (vanligvis til 74 år, men vil gi feil bilde siden det er relativt færre eldre innvandrere enn i resten av befolkingen) Både sysselsatte og arbeidsledige. Når det gjelder innvandrere er det vanlig å være interessert i arbeidsstyrken, ikke kun sysselsatte. Dersom man er arbeidsledig er man også på en måte aktivt p arbeidsmarketet, søker etter jobb. Dersom man er utenfor arbeidsstyrken, er man utenfor systemet, med mindre man ikke er under utdanning. Sysselsetting Arbeidsledighet Økonomisk selvhjulpenhet: Hvor mye av inntekten er yrkesinntekt?

9 Ulike typer statistikk og analyser i rapporten
Kapittelstruktur og innhold: Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: 17 landgruppers demografiske sammensetning levekår og yrkesdeltakelse på nasjonalt nivå sammenlignes. Kapittel 3-19: 17 kapitler hvor demografi, levekår og situasjon på arbeidsmarkedet for hver av de 17 landgruppene kartlegges på kommunenivå

10 17 landgruppekapitler Afghanistan Bosnia-Hercegovina Chile Filippinene
India Irak Iran Kosovo Marokko Pakistan Polen Russland Somalia Sri Lanka Thailand Tyrkia Vietnam

11 61 kommuner kan finne informasjon i rapporten om sammensetningen og situasjonen til mellom én og 17 landgrupper Bergen 17 Karmøy 5 Alta 1 Bærum Ski Flora Drammen Tromsø Frogn Oslo Arendal 4 Haram Stavanger Lier Hareid Skedsmo 16 Nedre Eiker Harstad Trondheim Rælingen Kristiansand 15 Ålesund Melhus Sandnes 14 Gjøvik 3 Molde Asker 12 Nittedal Narvik Fredrikstad Porsgrunn Nøtterøy Lørenskog Tønsberg Rana Skien Askim 2 Ringerike Sarpsborg 11 Halden Røyken Sandefjord 7 Hamar Stokke Larvik 6 Horten Sørum Moss Kongsberg Sør-Varanger Ullensaker Lillehammer Tinn Bodø Oppegård Ulstein Haugesund Rygge Vågsøy Øvre Eiker

12 Ulike typer statistikk og analyser i rapporten (forts.)
Kapittel 20: Oppsummering: sysselsettingen i utvalgte kommuner Kapittel 21: Sysselsettingsnivået i ulike kommunetyper Ser på sammenhengen mellom sysselsettingsnivået blant innvandrere og egenskaper ved kommunene: kommunenes sentralitet kommunestørrelse innvandrerandel antall innvandrere Separate analyser for utvalgte landgrupper (Eritrea, Somalia, Afghanistan og Irak)

13 Presentasjon av rapporten v/SSB
Denne presentasjoner finner du her:

14 Hva sier rapporten om integreringen av innvandrere i norske kommuner?
Rapporten tilbyr en detaljrikdom det kan være vanskelig å se ut over. Kunnskapsverktøy og redskap for kommuner og statlige myndigheter Det er store forskjeller og ulike integreringsutfordringer mellom innvandrergrupper Det er store forskjeller innad i hver enkelt innvandrergruppe avhengig av hvor i landet de bor Det er systematiske forskjeller i sysselsetting mellom ulike kommuner og kommunetyper Integrering på arbeidsmarkedet vesentlig for familienes sosiale og økonomiske integrering Rapporten sier ikke noe om årsakene til de markante forskjellene. Men: Med kunnskap om lokale forhold, kan man bruke informasjonen til å finne årsaksforklaringer

15 Bruk og oppfølging Ønske at rapporten skal være en ispirasjonskilde og et redskap for kommunene: Gir mer kunnskap om innvandrergrupper i kommunen Redskap i forhold til: Planleggingsprosesser i kommunen Videreutvikling og forbedring av tjenestene som tilbys lokalt ”Benchmarking” - sammenligne seg med andre kommuner som har de samme innvandrergruppene

16 Bruk og oppfølging (forts.)
Ønske om at rapporten kan inspirere til dialog i kommunen: Hvordan sammenfaller det SSB finner med kommunens lokalkunnskap? Hvor det er rom for endringer og forbedringer? Kan kommunen arbeide annerledes? Kan kommunen lære av andre kommuner? Være utgangspunkt for etterspørsel av mer kunnskap: Hvilke kunnskapsbehov har kommunen om innvandrerbefolkningen og landgrupper i kommunen?

17 Hvordan kan kommunene og andre bruke rapporten og datagrunnlaget?
Tilgang på rapport : Rapporten kan kjøpes i papirformat gjennom SSB, eller lastes ned i sin helhet her (http://www.ssb.no/emner/02/01/10/rapp_200936/) Rapporten er svært omfattende. IMDi tilbyr derfor en elektronisk versjon som du finner her (http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Rapporter/2005/Innvandrere-i-norske-kommuner/) Tilgang på hele datagrunnlaget: For de kommuner og andre brukere som har behov for tallgrunnlaget kan dette lastes ned fra imdi.no i Excel-format her (http://imdi.no/Global/Bilder/SSBrapport2009/Datagrunnlag_for_SSBrapport_2009_36.xls) Med Excel-filen ligger det også en brukerveiledning her (http://imdi.no/Documents/Laaringsressurser/Brukerveiledning_Datagrunnlag_for_SSBrapport_2009_36.doc)

18 Spørsmål og diskusjon


Laste ned ppt "Lansering av SSB-rapport 2009/36 Integrerings- og mangfoldsdirektoret"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google