Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

► 1 Fjernvarme til lavenergibygg og bygg med varmepumper Per Jakob Svenkerud.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "► 1 Fjernvarme til lavenergibygg og bygg med varmepumper Per Jakob Svenkerud."— Utskrift av presentasjonen:

1 ► 1 Fjernvarme til lavenergibygg og bygg med varmepumper Per Jakob Svenkerud

2 ◄ ► 22 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet

3 ► ENERGIEFFEKTIVE BYGG

4 ◄ ► 4 Energieffektive bygg •Lavenergibygg •Passivhus eller passivbygg •Netto nullenergi-bygg, systemgrense ved eiendommen •Netto nullutslippsbygg Prof Brochs gt 2, Trondheim

5 ◄ ► 5 Energieffektive bygg •Lavenergibygg •Passivhus eller passivbygg •Netto nullenergi-bygg, systemgrense ved eiendommen •Netto nullutslippsbygg Løvåshagen, Bergen

6 ◄ ► 6 Energieffektive bygg •Lavenergibygg •Passivhus eller passivbygg •Netto nullenergi-bygg, systemgrense ved eiendommen •Bygget produserer like mye energi som det bruker tatt i betraktning den energien som blir levert til eiendommen •Netto nullutslippsbygg Konsept i England, ukjent lokasjon

7 ◄ ► 7 Energieffektive bygg •Lavenergibygg •Passivhus eller passivbygg •Netto nullenergi-bygg, systemgrense ved eiendommen •Netto nullutslippsbygg •Bygget produserer like mye utslippsfri fornybar energi som det forbruker av energi som forårsaker utslipp Freiburg, Tyskland

8 ► HVA KOMMER FRA MYDIGHETENE?

9 ◄ ► Hvordan ligger Norge an? 9

10 ◄ ► EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020 være tilnærmet nullutslippsbygg - det offentlige skal gå foran og skal fra 2018 eie og leie bygg som er tilnærmet nullutslippsbygg - energimerket skal synliggjøres i annonser ved leie eller salg av bygg - medlemslandene må innen 2011 komme med insentiver for å få til null- utslippsbygg 10

11 ◄ ► Danmark ”Lov om endring av lov om fremme av energibesparelser i bygninger” Staten skal ikke leie i bygg som har dårligere energimerke enn: •Energimerke E for bygninger oppført før 1961 •Energimerke C for bygninger oppført mellom 1961 og 2006 •Energimerke B eller bedre for eiendommen oppført 2006 eller senere tilsvarende krav for nye bygg etter det gjeldende danske bygningsreglement 11

12 ◄ ► Krav til passivhus tidligere I en pressemelding sier Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete at passivhus kan bli innført som standard tidligere enn det som før er sagt. 12 -Meir energieffektive bygg er ein sentral tilråding i ”Klimakur” og ein føresetnad for å betre klimaet og miljøet. Jo tidlegare vi kan innføre passivhus som standard, dess betre er det, påpeker Navarsete. Navarsete viser til en rapport hvor det foreslås at passivhus kan innføres som standard allerede fra …Eg har ambisjonar om at energibruken i bygg skal halverast innan 2040 sier Navasete.

13 ◄ ► Sett krav til energi og miljø fra dag èn 13 Da klarer man ambisiøse miljøkrav uten merkostnad

14 ◄ ► 14 Frankfurt Stad Alle kommunale bygg bygges som passivhus. Beslutningen ble tatt i Til samme pris som å bygge iht gjelende bygningsnorm.

15 ◄ ► Mjålandbygget, Kristiansand 15 Påbygges og renoveres Ca m 2 Ønske om moderne bygg med strenge krav til energibruk og miljø Strategisk anbefaling om å utnytte/gjennvinne internvarmen i bygget best mulig Oppvarmingsbehov utover dette dekkes av fjernvarme Skjerpede tiltak på bygningskropp utover TEK 07

16 ◄ ► Mjålandbygget, Kristiansand 16 Tiltak utover TEK 07: U-verdi på glass: Det finnes i dag produkter som har bedre U-verdi enn 1.2 W/m 2 °C. Forbedret effektivitet på ventilasjonen. Virkningsgraden på ventilasjonsgjenvinnerne kan enkelt forbedres til 80%. Kreve stikkprøvemessige målinger av lufttett.

17 ◄ ► Mjålandbygget, Kristiansand 17 Følgende strategiske grep legges til grunn for termisk energiforsyning: Det skal bygges inn stor fleksibilitet i sentrale VVS-tekniske anlegget Det interne kjølebehovet, som er der stort sett hele året, dekkes ved et eget kjølesystem som er skilt fra kjølesystemet for ventilasjonen Primært skal byggets og virksomhetenes eget varmeoverskudd ivaretas og gjenbrukes for å dekke varmebehov. Dette for å redusere behovet for ”kjøpt energi” Energi til oppvarming ut over det som ikke kan dekkes av internvarme (”kjøpt energi”) skal dekkes av fjernvarme, som produseres miljømessig gunstig i Kristiansand

18 ◄ ► Mjålandbygget, Kristiansand 18 Energibehov: Varmebehov: kWh/år Effektbehov:500 kW Kjølebehov: kWh/år Det ble funnet plass til 12 energibrønner boret ned til 300 meter. Energibrønnene fungerer energimessig som et sesonglager. Det vil si at varmeoverskudd i bygget om sommeren lagres i grunnen under bygget for så å bli hentet opp igjen til oppvarming om vinteren. For å få til dette brukes kjølemaskiner, som i alle fall må installeres for kjøleformål, som varmepumper om vinteren.

19 ◄ ► Mjålandbygget, Kristiansand 19 Energiflyt vinter: Uansett sommer eller vinter er det behov for å ha kjøling lokalt tilgjengelig Kjølingen besørges av en kjølemaskin som er tilpasset dette formålet, på bildet kalt KM1 Maskinen VP(KM2) fungerer nå som varmepumpe og henter varme fra de 12 energibrønnene. I tillegg tar den med seg varmen fra kjølemaskin KM1. På den måten gjenvinnes internvarmen fra bygget. Varmepumpen ”løfter” varmen opp på et temperaturnivå som kan anvendes til oppvarming av ventilasjonsluft, radiatorer og evt. varmtvannsberedning De aller kaldeste dagene vil det være behov for varmetilskudd fra fjernvarmen VP/ KM2 KM 1 12 Energi- brønner 50°C -2 – 15 °C 20 °C Varmepumpe Lokal kjøling 100 kW Fjernvarme 80°C Radiatorer, varmtvannVentilasjonsvarme ENERGIFLYT, VINTER

20 ◄ ► Mjålandbygget, Kristiansand 20 Energiflyt sommer: Om sommeren fungerer maskin (VP)KM2 som kjølemaskin. Det betyr at den henter varme fra nedkjølingen av ventilasjonsluften på varme dager. Denne varmen ”pumpes” da ned i energibrønnene. Også kjølemaskin KM1 leverer varmen sin til energibrønnene nå siden det ikke er behov for den i bygget. Siden de 12 energibrønnene ikke kan ta imot hele kjølebehovet de aller varmeste dagene, må vi ha en ekstra kjølemaskin, KM3, som trer inn. Denne maskinen må levere varmen til en tørrkjøler på taket. Tørrkjøleren vil på denne måten kun være i drift disse dagene. Kjølemaskin VP KM 2 KM 1 12 Energi- brønner 7°C 20 – 40 °C 20 °C Kjølemaskin Lokal kjøling 100 kW Til tørrkjøler på tak Ventilasjonskjølin g ENERGIFLYT, SOMMER KM 3

21 ◄ ► Mjålandbygget, Kristiansand 21 Lønnsomhet: Uansett måtte bygget ha kjølemaskiner og tilkobles fjernvarme. Merkostnad for energibrønnene mv: kr Spart energi kW/årkr Tilbakebetalingstid8,75 år Energikjøp fjernvarme uten energibrønner kWh Med energibrønner kWh Med energibrønner blir kjøpt energimengde ca 145 kWh/år pr m 2, noe som er meget bra for denne kategori bygg.

22 ◄ ► Skagerak Energi, Porsgrunn 22 Nytt hovedkontor Ca m 2 Målsetning om lavt energiforbruk. Prosjektert energibehov 130kwt/år. Desentralisert, balansert ventilasjon med høy varmegjenvinning og lite vifteenergi. Fra forprosjekt vinter 2009 Bygging starter nå

23 ◄ ► Skagerak Energi, Porsgrunn 23 Innspill til energiplan: Ytterligere innskjerping av energiforbruket, nærmere lavenergihus Bygget ligger innenfor konsesjons- området for fjernvarme og tilkobles Varmepumpe tilsvarende Mjålandsbygget for kjøling Eventuelt se på solfangere og adiabatisk kjøling

24 ◄ ► Moderne Kjøling AS, Oslo 24 Moderne Kjølings AS`s nybygg har en samlet byggmasse på m² Oppvarmingen blir gjort via lavtemperaturradiatorer Kjølingen i bygget blir i stor utstrekning gjort med frikjøling via 10 stk energibrønner Under kjøledrift er det bare sirkulasjonspumpen for energibrønnene som bruker strøm; man bruker mindre enn 0.5 kW og får 60 kW med kjøling

25 ◄ ► Moderne Kjøling AS, Oslo 25 Moderne Kjøling AS har i samband med energiboringen også montert en 60 kW varmepumpe for varmegjenvinning. Varmepumpen vil gjennom fyringssesongen nyttiggjøre seg all den varmen som er ført ned i berggrunnen under sommeren.

26 ◄ ► Omsorgsbygg, Oslo 26 Skal fase ut all oljefyring innen utgangen av av byggene tilkobles fjernvarme Luft/vann varmepumpe vil bli vurdert i bygg med stort tappevannsbehov Kriterié er LCC beregning

27 ◄ ► Miljøbygget Trondheim 27 Nytt bygg i Trondheim på ca m 2 Støttet av Enova med kr som et forbildebygg Årlig energibehov levert energi 94 kWh/m 2

28 ◄ ► Miljøbygget Trondheim 28 Energiytelse Totalt netto energiforbruk: 114 kWh/m 2 år Behov for levert energi: 94 kWh/ m 2 år Oppvarming av rom 8,6 kWh/m 2 år Varmebatterier: 11,9 kWh/m 2 år Tappevannsoppvarming: 5,0 kWh/m 2 år Vifter og pumper: 20,7 kWh/ m 2 år Belysning: 25,1 kWh/ m 2 år Teknisk utstyr: 34,5 kWh/m 2 år Kjøling: 8,2 kWh/ m 2 år

29 ◄ ► Lillebyområdet Trondheim dekar som ønskes utbygd til ny bydel i Trondheim Totalt ca m2, hvorav ca m2 boliger Strenge krav til energiløsninger og klimapåvirkninger Ønske om å fremstå som forbildebydel

30 ◄ ► Tenk helhetlig – infrastruktur varme + kjøling 30 Området har tilkoblingsplikt til fjernvarme, men ikke ved passivhus Prosjekt med fjernvarmeselskapet; varme og kjøling i nullenergiområdet BIM

31 ◄ ► 31 Forslag til påsketur God påske!


Laste ned ppt "► 1 Fjernvarme til lavenergibygg og bygg med varmepumper Per Jakob Svenkerud."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google