Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum"— Utskrift av presentasjonen:

1 ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum
Tirsdag FJERNVARME OG FJERNKJØLING Del Tema: FV10 Om Energimerke og oppvarmingsmerke Kan bygg med fjernvarme få A-merke? Multiconsult AS v/Anders Meinert

2 Energiattesten Bilde alle kjenner nå: Oppvarmingskarakter er fargen, energikarakter er bokstaven og ofte det som blir lagt vekk på

3 Kort om regelverket Alle bygninger over 50m2 skal energimerkes ved salg eller utleie. Alle yrkesbygg over 1000m2 skal alltid ha gyldig energiattest, og den skal være synlig oppslått for brukere av bygningen. Utstedelse av energiattesten skjer gjennom NVEs energimerkesystem. Den er gyldig i 10 år.

4 Energiattesten består av:. Energikarakter (bokstav A-G) og
Energiattesten består av: Energikarakter (bokstav A-G) og Oppvarmingskarakter (farger rød til mørkegrønn) Energikarakteren: beregnet levert energi Oppvarmingskarakteren: andel av varmebehovet som dekkes av strøm / fossile brensel Fjernvarme definert som 30% el/fossil og 70% fornybar energi «Landsfaktor for Norge» Energimerket er vel kjent nå: Oppvarmingskarakter er fargen, energikarakter er bokstaven og ofte det som blir lagt vekk på. Oppvarmingskarakteren: Fjernvarme er definert til å bestå av 30% el/fossil og 70% fornybart = lysegrønn Fjernvarme ligger helt på grensen til mørkegrønn. Lett å få mørkegrønn f.eks ved å ta i bruk solvarme til tappevannsforvarming. Energikarakteren: Byggherrer ønsker energikarakter A – får ikke det til med fjernvarme. Hvorfor? Hvordan kan et bygg få Energikarakter A med fjernvarme?

5 Systemvirkningsgrader energimerke
Veiledende verdier for systemvirkningsgrader er gitt i NS3031, Veiledende årsvirkningsgrader fra NS3031. Verdt å merke seg: Energimerkespesialister har mulighet til å endre disse, dersom det kan dokumenteres bedre systemvirkningsgrader.

6 Systemvirkningsgrader og levert energi Med varmepumpe, fjernvarme - og noen andre varmeløsninger
Veil. Systemvirkningsgrader iht NS3031, Tabell B9: B B B B A Når fjernvarme erstatter varmepumpen uten andre endringer, får dette bygget ‘lysegrønn B’. Det er systemvirkningsgraden som gjør forskjellen. (NB: Dette er konservative verdier, kan forbedres både for fjernvarme og varmepumpe)

7 Resultat: Prestisjebygg velger bort fjernvarme eller reduserer ambisjonene
Velger bort fjernvarme og installerer egen varmepumpe velger fjernvarme, men må godta slike overskrifter Resultat: mindre prestisje for byggherre ? Får eksempler som dette: Prestisjebygg, som enten - velger bort fjernvarme og installerer egen varmepumpe - velger fjernvarme, men må godta slike overskrifter, som gir fjernvarme et dårlig renomé

8 Eksempel: Kontorbygg 1200m2 som akkurat får A med bergvarmepumpe
84 kWh/m2 U-verdier lik komponentverdier fra Prosjektrapport 42, kriterier for passivhus og lavenergi bygg. (minstekrav i prosjektrapport 42, ikke satt minstekrav i ny NS3701) Justering av enkelte verdier, så bygningen så vidt oppnår A med bergvarmepumpe. Forutsatt kjøling fra DX-maskiner med systemeffektfaktor på 2,5. Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner: 77 % Bergvarmepumpe: Dekker 80 % av varmebehovet, 20 % spisslast dekkes av olje Fjernvarme 95 kWh/m2

9 Hvordan få energikarakter A med fjernvarme?
Bedre bygningskropp (Redusere energibehovet) Dokumentere bedre systemvirkningsgrad med radiatorer/fjernvarme (veiledende = 0,88) Produsere egen energi internt i bygget Systemvirkningsgrad > 1 Levert energi = Netto energibehov / ηsystem Energiforsynings-system System-virkningsgrad Solceller 100 Solfanger, (tappevannsbehov) 10 Solfanger, radiatorer 8,12 Varmepumpe, vann-vann 2,26 1.) Bedre bygningskropp: Enda mer energieffektive bygningskomponenter (Bedre U-verdier, redusere kuldebroer, tettere bygg, bedre varmegjenvinning, solskjerming etc). (Uforandret i dette caset) 2.) Systemvirkningsgrad: Systemvirkningsgraden for levert energi som fjernvarme vil alltid være under 1 (tap ifm distribusjon og regulering), og bruk av høyere verdi må kunne dokumenteres. 3.) Produsere egen energi: Positiv systemvirkningsgrad. Dette vi har sett på her. Varmepumpe kan komme betydelig høyere enn veiledende årsvirkningsgrad på 2,26 som er lagt til grunn. Solvarme krever kun å få tilført strøm til pumpesirkulasjon og reduserer behovet for levert energi med en systemvirkningsgrad på 8,12 for radiatorer og 10 for tappevann. Solceller leverer strøm inn på nettet og vil (i energimerkeberegningen) redusere behovet for levert energi med en systemvirkningsgrad på 100. Så, hvor mye egen energi må bygget produsere for å få Energikarakter A?

10 Resultater case kontorbygg 1200m2
VP som grunnlast 74%+ fjernvarme 26% spisslast - 84 kWh/m2 Lyse Grønn A, 40,5% andel ikke fornybart (el) Solvarme (fanger) + fjernvarme - 84kWh/m2 - Lysegrønn B (24% andel ikke fornybart (el) Passivhus har kort fyringssesong -Lite tilgang på solvarme når det er varmebehov Lavt tappevannsbehov ift varmebehov (0,8 vs 20) Teknisk umulig å oppnå tilstrekkelig soldekningsgrad (ca 40 MWh) Solstrøm (PV) + fjernvarme 100% - 84 kWh/m2 Lyse Grønn A, 30% andel ikke fornybart (elektrisk ) (mørkegrønn hvis en andel solstrøm brukes til termisk for eksempel tappevann om sommeren) Solstrøm må dekke 17% av el-spesifikt forbruk (ca 40 MWh) Behov: 350 m2 sørvendte moduler (sydfasade + tak kan benyttes) (Årlig solinnstråling er ca 934 kWh/m2 i Bergen)

11 Anbefaling case kontorbygg 1200m2:
Fjernvarme (100% termisk oppvarming) og Solcelle-anlegg som dekker 17 % av el-spesifikt forbruk er den anbefalte løsning hvis byggeier primært ønsker A bygg Best løsning mht. areal og plassbehov Enkelt å montere & drifte (nøkkeøferdig anlegg) Økonomisk det mest optimalt alternativet for begge kunde og fjernvarmeselskap Kan også kombineres med varmepumpe og solfangere 50% solvarmeandel er mer teknisk krevende (om ikke umulig) for et lavenergi/passivhus enn for et dårlig isolert bygg med lang fyringssesong. Så høy solvarmeandel vil for denne typen bygg antagelig være avhengig av sesonglager eller kopling til FV-nett.

12 Eksempel 1: Energimerke A med Fjernvarme Hovedkontoret til Agder Energi, Kristiansand
Ekstra isolert bygningskropp God varmegjenvinning Frekvensstyrte vifter/pumper Superisolerte vinduer Ingen lokal kjøling; frikjøling Behovstyrt ventilasjon Noe solceller ( kWh/år) Lavtemperatur

13 Eksempel 2: Energimerke A med Fjernvarme Kompetanse senter, Sundland, Drammen, Rom Eiendom
Arealeffektivitet / automatisering Dagslys /ekstra isolering / Energibesparende utstyr /sonedeling Termisk masse / varmegjenvinning Aktiv og passiv solvarme Nøkkeltall Energiforbruk: < 82 kWh/m2/år Tilført energi: 69 kWh/m2/år Egenprodusert energi: 13 kWh/m2/år Byggeperiode Areal 7113 m2 Referanse:http://www.arkitektur.no/?nid=214137

14 Hvor mange bygg, som har klart å oppnå A med bruk av fjernvarme?
A-attester er ifølge NVE tildelt: 10 seksjoner med bare FV 15 seksjoner med FV + VP 9 seksjon med FV + VP + Solfanger (Vet ikke hvilke av disse som har benyttet solceller for å redusere el-spesifikk levert energi.)

15 UTFORDRING FOR BRANSJEN
UTFORDRING FOR BRANSJEN! For næringsbygg i fjernvarmeområde HVORDAN LØSE KJØLEBEHOVET Dagens løsning: - Kjøling av ventilasjonsluft + Lokal vannbåren kjøling - Luftkjølt kjølemaskin på tak. Fremtidens løsning: 1) Redusere ytre kjølebehov fra sol TEK 10 strenge krav 2) Redusere interne kjølebehov fra lys og utstyr LED belysning, grønn IT 3) Akkumulere varmeoverskudd i bygningskroppen både dag og natt. 4) Redusere mekanisk kjøling Akkumulere kuldekapasitet om natten

16 Fremtiden for energimerkeordningen
Bruk av primærenergibehov og PEF (Primær Energi Faktor) Fremgår i direktivet om bygningers energiytelse, EPBD : ”The energy performance of a building shall be expressed in a transparent manner and shall include an energy performance indicator and a numeric indicator of primary energy use…..”

17 Oppsummering Bygg tilknyttet fjernvarme kan oppnå Energikarakter A med
Oppvarmingskarakter = Lysegrønn Oppvarmingskarakter = Mørkegrønn ved lokale forhandlinger med NVE eller bruk av for eksempel. solceller til en mindre andel av oppvarmingen

18 Faktaark om energiattesten
(søk på faktaark) Faktaark om energiattesten

19 Takk for meg!


Laste ned ppt "ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google