Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen BOKMÅL.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen BOKMÅL."— Utskrift av presentasjonen:

1 10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen BOKMÅL

2 – Det norske fastlandet (inkludert Båhuslen) – Island – Orknøyene – Shetland – Færøyene – Hebridene (Suderøyene) – Isle of Man Kongemakten styrket sin makt over samenes områder i nord gjennom skattlegging og bygging av militære utposter. Norgesveldet på 1200-tallet omfattet:

3 Levekårene til bøndene: – Færre enn 30 % eide sin egen jord rundt – Kirken, kongemakten og adelen eide det meste. – Folk som ryddet nytt land i allmenningen, ble leilendinger. Norgesveldet Bondesamfunnet

4 Mann og kvinne: – Like viktige i dagliglivet på gården. – Kvinner arbeidet inne, menn ute. – Foreldrene til gutter fant ektemaker til dem. – Arverett for både sønner og døtre i 1270-årene. – Kirken krevde samtykke fra begge partene ved giftermål. Norgesveldet Bondesamfunnet

5 Trellene: – Ufrie, men kunne kjøpe seg fri. – Trelldommen forsvant i løpet av 1200-tallet. – Svikt i rekrutteringen etter at vikingferdene tok slutt. Norgesveldet Bondesamfunnet

6 Byer og byfolk – Byene avløste markedsplassene. – Byer som oppsto på 1000-tallet: Borg (Sarpsborg) Oslo Tønsberg Bergen Nidaros (Trondheim) Norgesveldet

7 Byer og byfolk – Handel (korn, tørrfisk, håndverk, trelast). – Administrative sentra. – Byloven av 1276 definerte faste grupper i bybefolkningen: «Husfaste menn» som eide egne bygårder Håndverkere, skippere Flertallet var arbeidere og småkårsfolk Norgesveldet

8 Kongemakten Lov og rett: – Kongemakten tok gradvis over dommernes rolle. – Iverksatte dommene og krevde inn bøter. – Overtok etter hvert retten til å lage lover. – Magnus Lagabøtes landslov av 1274 og byloven av Norgesveldet

9 Forsvaret: – Leidangen ble omgjort til en skatt i fredstid. – Hirden, kongens elitesoldater, ble til en slags adel. Norgesveldet

10 Kirken som statsmakt – Kirken samarbeidet med kongen i rikssamlingen. – Økonomisk uavhengig gjennom store jordeiendommer. – Ledet av erkebiskopen i Nidaros. – Ca «ansatte» (prester, nonner og munker). – Uenighet om hvor mye kirken egentlig påvirket folk. Norgesveldet

11 Kirken som statsmakt – Kirkelig umoral? – Kristendommen preget dagliglivet til folk (gudstjenester, skriftemål, faste, pilegrimsreiser osv.). Norgesveldet

12 Hva slags stat? – Føydalismen i Europa var et hierarkisk system med kongen på toppen. – Kongen byttet jord mot vasallenes troskap. – Færre trinn i den norske «samfunnspyramiden». – Den norske adelen var statens tjenere. – Bøndene hadde en mer selvstendig posisjon i forhold til adelen. Var den norske middelalderstaten «føydal»?


Laste ned ppt "10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen BOKMÅL."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google