Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunikasjon og samfunnskontakt Regionmøter februar 2011, Kristian Marstrand Pladsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunikasjon og samfunnskontakt Regionmøter februar 2011, Kristian Marstrand Pladsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunikasjon og samfunnskontakt Regionmøter februar 2011, Kristian Marstrand Pladsen

2 Kommunikasjon og samfunnskontakt •Omdømme •Kraftsituasjonen – en kommunikasjonsutfordring •Energi, klima, verdiskaping – et politisk hovedbudskap •Nettutvikling – flaskehalser, kabler og investeringskostnader •AMS – en kommunikasjonsmulighet

3 Bransjens omdømme

4 Bransjens omdømme – 2009

5 Bransjens omdømme – 2010

6 Bransjens omdømme – 2006

7 Resultatet av seks fokusgrupper rundt i landet 7

8 8 Hvem er kraftbransjen som person? - sett med kundenes øyne

9 Kundene ”En voksen, arrogant gubbe over 50, som verken kjenner oss eller har lyst til å bli kjent med oss!” Kraftselskapene 9

10 Resultatet av seks fokusgrupper rundt i landet 10 Et utvalg av funnene: 1.”Personligheten” til kraftselskapene: ”En voksen, arrogant gubbe over 50, som verken kjenner oss eller har lyst til å bli kjent med oss!” 2.Samfunnsrollen: ”De tar vannet vårt” 3.Markedsrollen: Et uforståelig marked 4.Lav interesse og kunnskap om bransjen (”At det er kjedelig, er det min feil?”) 5.Kommersiell kommunikasjon har lav effekt 6.Kundenes meninger forsterkes av media

11 Kunden: Tell me what is my opinion? 11 Det er media som forteller om kraftmarkedet. Det er media som påvirker folks meninger. Det er media som styrer det hele. Hvor er kraftselskapene? Kundenes meninger understøttes og forsterkes av media

12 Selskapene 12 Produktet Det er SELSKAPENE og ikke produktet kundene har SVÆRT KRITISKE MENINGER om Det er SELSKAPENE og ikke produktet kundene har SVÆRT KRITISKE MENINGER om

13 Slik ønsker kundene vi skal være 13 Kundene Lokal En av oss Tilbake igjen… Lyttende Menneskelig/ empatisk Imøtekommende Tar seg tid til meg/oss Snakker forståelig Åpen Ærlig Ydmyk Annet sinne/ lynne Lokal En av oss Tilbake igjen… Lyttende Menneskelig/ empatisk Imøtekommende Tar seg tid til meg/oss Snakker forståelig Åpen Ærlig Ydmyk Annet sinne/ lynne ”En voksen, arrogant gubbe over 50, som verken kjenner oss eller har lyst til å bli kjent med oss!”

14 Mulighetsrommet er faktisk stort •Kundenes fokus er vel så mye på selskapene som produktene •Deres bilde av oss påvirkes av mediedekningen •De har et relasjonsbehov •De ønsker et selskap som bryr seg •Her er det plenty muligheter! •Men: •Markedsrolle og samfunnsrolle er forvirrende •Er det nok å forandre måtene vi kommuniserer på – må vi også forandre oss selv?

15 Kraftsituasjonen – en kommunikasjonsutfordring

16 Stor medieaktivitet •ENERGI NORGE I MEDIA: •Utsendelse av 14 meldinger i januar •Et snitt på nesten 4 per uke •Nesten like mange som i hele 4 kvartal 2010 – som slett ikke var en særskilt stille periode

17 Energi Norge i media hittil i år

18 Vinklinger •Magasinnivå, tapping av magasinene •Prisforskjeller •El-sertifikater – og hvem som betaler dem •Historisk høy strømpris, årsakene (lite fokus på markedet) •Store fakturaer •Sparetiltak (sparekampanje) •Hvor går pengene? •Stengning av strøm •Nettleie og nettinvesteringer, flaskehalser •Utenlandskabler •Eksport av kraft •Import av kraft •Gasskraftverk •Avgifter •Magasinutvikling kommende vinter

19 Hovedbudskap Kraftsituasjonen •Bedre balanse •Mer nett og utenlandskabler •Mer kabler •Mer tempo Sima-Samnanger •Ja til linje, nei til fordyrende og forsinkende kabel •Nei til ytterligere utsettelse

20 •Store og mange utfordringer som griper i hverandre •Vi skal •Beskrive utfordringene •Foreskrive løsningene •Fremme bransjens rolle •På en måte som gir •Legitimitet i opinionen •Politisk gjennomslag Energi, klima, verdiskaping – et politisk hovedbudskap

21 Hva står vi overfor? •Store klimautfordringer i verden •Store planer for ny fornybar energi i Europa •Tiltakende kraftoverskudd i Norden •Usikkerhet i kraftmarkedet •Forsyningsutfordringer i flere regioner •Store nettprosjekter innenlands og fra utlandet •Stort fornyelses- og utviklingsbehov i nettet •Økende nettkostnader

22 Politisk fokus på en helhetlig plan ENERGIKLIMA Nok energi – når den trengs – der den trengs Et klimavennlig energisystem Verdiskaping – nå og siden VERDISKAPING

23 Drivere – som griper i hverandre •Karbonfrie (eller -nøytrale) energibærere •Elektrisitet, bio og fjernvarme •CO2 tas hånd om på produksjonsleddet •Konvertering fra fossil til fornybar energiproduksjon •Kraftbalanse – over tid •Kostnadseffektivitet – nettkostnader •Stabil prisutvikling •Investeringsklima fornybar energi, samfunnets verdiskaping •Offensiv nettutvikling – innenlands og fra utlandet •Fleksibilitet •Ikke-regulerbar kraft •Smart nett, AMS •Effektutveksling – verdiskaping

24 VERDISKAPING ENERGI KLIMA Nok energi – når den trengs – der den trengs Et klimavennlig energisystem CO2-frie energi- bærere Kraft- balanse Fleksi- bilitet Drivere – som griper i hverandre Verdiskaping – nå og siden

25 Nettutvikling – flaskehalser, kabler og investeringskostnader •Et spesielt viktig fokus i helhetsbildet •Nettutvikling er en forutsetning for •Elektrifisering •Langsiktig kraftbalanse •Fleksibilitet i systemet •Det innebærer at nettutvikling er viktig for å oppnå målene både innen klima, forsyningssikkerhet og verdiskaping •Vi står foran store investeringer – og nettleieøkning •Et forklaringsproblem?

26 Hva er kommunikasjonsmålene? •Hva ønsker vi å oppnå? •Forståelse og aksept for utviklingsbehovet i nettet og hva dette konkret krever •Forståelse og aksept for at nettutviklingen er en forutsetning for måloppnåelse innen klima, forsyningssikkerhet og verdiskaping •Hva ønsker vi å unngå? •En turbulens og misnøye rundt nettprosjekter og nettleieøkninger som gjør at sakene blir uhåndterlige politisk og på andre måter

27 Hva kan føre til at vi mislykkes? •Splittelse og ulike budskap •Stammespråk •”Ingeniørfokus ” •Tar vi kommunikasjon alvorlig? •Lukket virksomhet •Framstår lysets gjerninger som mørkets gjerninger? •Navlebeskuelse •Ser vi kundens behov? Ser vi problemet? •Er vi arrogante? Belærer vi kundene? •I så fall har vi et problem!

28 Hva skal til for å lykkes? •Samarbeid i bransjen •Flere bedrifter som kommuniserer det samme •Forståelig budskap •Inn med pedagogene •De som forstår føler seg bedre behandlet! •Kundefokus •Vi er til for dem – ikke omvendt •Rådgivning etterspørres •Åpne virksomhetene •Vis fram menneskene og hva de gjør •Mer aktive i media

29 Investeringer – for forsyningssikkerheten •Investeringer i sentralnett, regionale og lokale nett blir omlag 50 milliarder kroner fram til 2015 Investeringene skyldes: •Fornyelse av gammelt nett •Fjerning av flaskehalser •Tilknytning av ny produksjon og nye kunder •Smartere nett og mindre nettap

30 Planlagte investeringer iht. planer Kilde: NVE, Statnett, SSB, Energi Norge Historiske og fremtidige investeringer på alle nettnivåer

31

32 Utenlandsforbindelser – bra for samfunnet •Kabelprosjektene til utlandet er samfunnsøkonomisk lønnsomme •Inntektene er større enn kostnadene •Fordelene er større enn ulempene •Hensynene til forsyningssikkerhet, verdiskaping og klima tilsier at vi styrker nettforbindelsene til utlandet

33 Kabler påvirker kraftkostnader •Kabler bidrar til at norske priser i en normalsituasjon; •Kommer litt nærmere europeisk prisnivå •Vil variere mer over døgnet, og mindre over året •Det blir færre anstrengte forsyningssituasjoner og dermed færre situasjoner med ekstrempriser •Effekten for kundenes strømutgifter blir; •Litt høyere gjennomsnittspris •Jevnere utgifter over tid •Færre tilfeller med unormalt høye regninger

34 AMS – en kommunikasjonsmulighet •AMS kommer •AMS må utnyttes •Utnytte oppsiden – unngå nedsiden

35 AMS – vår nye sjanse? •Et kjempeløft! •Alle husstander får et besøk •Det er en enorm kommunikasjonsmulighet •Kan gi stor gevinst – og stort tap •Et eksempel på stammespråk (”AM…vafforno?”) •En kostnadsdrivende innretning •Trenger en historie – ikke bare ”dings med en prislapp” •Kundehistorien (sparing, sikkerhet og hi-tech) må kobles med felleshistorien (enøk og styring)

36 AMS – hva kan føre til at vi mislykkes •Splittelse mellom bedriftene •Uforståelige og ulike budskaper •Navlebeskuelse •Vi må ikke fortelle bare ”bedriftshistorien” •Negative overraskelser •”Hva – sååå dyrt??!!!” •At vi ikke gjør noe •Innfører AMS uten å forberede, uten å kommunisere hva og hvorfor, uten å jobbe med formen

37 AMS – hva skal til for å lykkes •Samarbeid i bransjen •Bli enige om budskapet – og så bruke det •Flere bedrifter som kommuniserer det samme •Må kunne variere uttrykk, men ikke innhold •Forståelig budskap •Finne et bedre samlebegrep enn AMS •Framstille tiltaket på forståelig norsk •Forberede kundene godt •Styrke de positive mulighetene •Unngå de negative overraskelsene •Kundefokus •Kundehistorien forståelig formidlet •Felleshistorien godt fortalt •AMS er vår nye sjanse!

38 AMS – hva skal vi sì? •Kundehistorien •Sparing: Du kan styre forbruket og spare penger •Hi-tech: Den digitale teknologien åpner nye muligheter for deg •Sikkerhet: Du vet at fakturaen alltid er korrekt •Felleshistorien •Enøk: Vi sparer energi •Styring: Vi tilfører systemet fleksibilitet som er bra for forsyningssikkerhet og klimamål

39 AMS – hva skal vi gjøre? •Bedriftene: •Forberede kundene •Utnytte møtet med kundene •Aktive i lokale medier •Oppdaterte hjemmesider •Kundesenter spørsmål/svar •Energi Norge: •Lage felles budskap •Lage info-pakke som dekker de ulike behovene •Søke å lage et bedre navn enn AMS •Søke å lage et felles symbol eller ikon for AMS

40


Laste ned ppt "Kommunikasjon og samfunnskontakt Regionmøter februar 2011, Kristian Marstrand Pladsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google