Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Teknisk gjennomføring programvare og konfigurasjon kildedata inndata Støykartleggingen i Oslo 2007 Hans-Ottar VerloErik.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Teknisk gjennomføring programvare og konfigurasjon kildedata inndata Støykartleggingen i Oslo 2007 Hans-Ottar VerloErik."— Utskrift av presentasjonen:

1 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Teknisk gjennomføring programvare og konfigurasjon kildedata inndata Støykartleggingen i Oslo 2007 Hans-Ottar VerloErik Aune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune

2 Helse- og velferdsetaten 1. Sammendrag Hva skulle vi gjøre, hva har vi gjort? 2. Programvare, konfigurasjon og beregningstid Gridberegninger for å lage kart.. Fasadepunktsberegninger for å lage statistikk. 3. Kildedata (trafikkdata) 4. Felles inndata Terreng, bygninger, byggpunkt, murer og skjermer.

3 1. Sammendrag: Hva gjorde vi? Krav og ”ekstra” NB! Støykartleggingen er et bilde av støysituasjonen i 2006, og beregnet i 4 meters høyde.

4 •Statistikk over antall støyutsatte utsatt for et utendørs støynivå over Lden 55 dB. Gitt i 5 dB-trinn. •Statistikk over antall støyutsatte utsatt for et utendørs støynivå over Lnight 50 dB. Gitt i 5 dB-trinn. 1.Sammendrag Antall personer i boliger, fengsler, militærforlegninger, sykehjem, bo- og omsorgssenter. Antall boenheter ( i boligbygg, fengsler, sykehjem osv..) Krav: Samlet statistikk over støybelastning fra vegtrafikk Krav: Samlet statistikk over støybelastning fra skinnegående trafikk (tog/trikk og t-bane) •Grafisk støykart med sumstøy fra kommunale veier og riksveier. •Grafisk støykart med sumstøy fra skinnegående trafikk.

5 Statistikk for riksveier og kommunale veier i Oslo LdenAntall personer*Antall boenheter**Antall skolebyggAntall sykehusbyggAreal(km^2) , , , ,4 >= ,3 LnAntall personer*Antall boenheter**Antall skolebyggAntall sykehusbyggAreal(km^2) , , , , ,4 >= ,9 * Antall personer innbefatter personer som bor i boliger, fengsler, militærforlegninger, sykehjem, bo- og omsorgssenter. ** Antall boenheter innbefatter boenheter fra boligbygg, fengsler, militærforlegninger, sykehjem, bo- og omsorgssenter.

6

7

8

9

10 1.Sammendrag Samarbeid på bane (Jernbaneverket og ”Oslo Sporveier”): Felles programvare (CadnaA), konfigurasjon, inndata og beregningsområde. For å få summerbare beregningsgrid -> Felles statistikk og støykart for bane. Samarbeid på vei (Samferdselsetaten og Statens vegvesen): Felles programvare (CadnaA), konfigurasjon, inndata og beregningsområde. For å få summerbare beregningsgrid -> Felles statistikk og støykart for vei.

11 Ekstra: SUMSTØY fra alle kilder! Felles valg av programvare gjorde det lett å satse på sumstøy: Utvidet til en standard konfigurasjon og beregningsområde for alle kilder. •Summerbare grid for alle -> Sumstøy-statistikk og sumstøykart. Samtidig valgte vi standardiserte inndata for alle beregningene: •Bygninger (byggflater, bygghøyder, byggnr) •Terrengmodell •Marktype •Støyskjermer og murer. •Fordeler: -Felles utfordring (kvalitet og omfang). Felles løsning. -Kildeeiernes støyskjermer ble lagt felles. (Støyskjermer som også skjermer andre kilder ble inkludert). 1.Sammendrag

12 Sumstøy-fordeler

13 2. Programvare, konfigurasjon og beregningstid

14 • Programvare CadnaA Beregningsmetode for vegtrafikkstøy: Nordisk beregningsmetode 1996 Beregningsmetode for banestøy:Nordisk beregningsmetode 1996 • Gridoppløsning på 5 x 5 meter. • Beregningshøyde 4 meter (anbefalt) • 1.ordens refleksjoner (anbefalt). • Søkeradius ble valgt forskjellig for forskjellig kildeberegning. (for å redusere beregningstid)

15 2. Programvare, konfigurasjon og beregningstid • Programvare CadnaA Beregningsmetode for vegtrafikkstøy: Nordisk beregningsmetode 1996 Beregningsmetode for banestøy:Nordisk beregningsmetode 1996 • Gridoppløsning på 5 x 5 meter. • Beregningshøyde 4 meter (anbefalt) • 1.ordens refleksjoner (anbefalt). • Søkeradius ble valgt forskjellig for forskjellig kildeberegning. (for å redusere beregningstid) Gridberegninger og fasadepunktsberegninger • Gridberegningene -> Støykoter -> grafisk støykart • Fasadepunktsberegning hver 3.meter langs fasaden -> For å lage statistikk.

16 2. Programvare, konfigurasjon og beregningstid • Programvare CadnaA Beregningsmetode for vegtrafikkstøy: Nordisk beregningsmetode 1996 Beregningsmetode for banestøy:Nordisk beregningsmetode 1996 • Gridoppløsning på 5 x 5 meter. • Beregningshøyde 4 meter (anbefalt) • 1.ordens refleksjoner (anbefalt). • Søkeradius ble valgt forskjellig for forskjellig kildeberegning. (for å redusere beregningstid) Beregningstid For riksveier og kommunale veier: •Med 6 servere: ca. 4 måneder totalt.

17 3. Kildedata (trafikkdata)

18 Kildedata: •Plasserer støykilden geografisk (veinettet (NVDB), jernbanelinjene) •Angir kildens trafikkdata (trafikkmengde) på ethvert sted kilden eksisterer. Fremskaffelse av trafikkdata for kommunale veier og plassering av trafikkdata har vært den store utfordringen. Statens vegvesen har bedre trafikkdata for sine veier. Færre veier. Større trafikk. Flere kontinuerlige trafikktellinger.

19 3. Kildedata (trafikkdata)

20 Trafikkdata for veitrafikk Følgende trafikkdata er benyttet fordelt på strekning (veilenker): • ÅDT (årsdøgntrafikk) • Tungtrafikkandel av ÅDT • Døgnfordeling av ÅDT for å bestemme Lden og Lnight. Uten døgnfordeling hadde vi hatt en ren døgnekvivalent beregning. • Hastighet (skiltet hastighet) Nye kartleggingskommuner bør også huske på: •Kartleggingsplikt ned til Lden 55 dB krever trafikkdata også på mindre trafikkerte veier. •Trafikkmengde må plasseres på riktig veilenke.

21 3. Kildedata (trafikkdata) Oslo kommune hadde følgende utfordring ved kommunale veier: •Noe mangelfullt ÅDT-belagt veinett •Varierende alder på trafikkdata •Varierende kvalitet på trafikkdata (tellinger vs. estimat/anslag) •Flere kilder til data – ikke alle var kartfestet ( dvs kun tabell). Løsning: ÅDT-databasen: - en samling av data fra ulike kilder 1.La inn trafikkdata fra kildene 2.Tettet logiske hull 3La inn trafikkmodell-beregnet ÅDT (Contram). Senere forkastet pga feil. 4La inn nye trafikktellinger fra 2005/2006: 150 stk. 5Fylte på med standardverdier på rest av manglende lenker ÅDT 500 (Strategisk valg) 6Rundkjøring: ÅDT i sirkelen= 0,5 x Sum armenes ÅDT

22 3. Kildedata (trafikkdata) Etter vesentlig oppretting og konsistenssjekk kan vi likevel påregne enkelte feilkilder og usikkerheter: • Trafikkdata-feil og usikkerheter • Trafikktellinger: Metodikk, telleutstyr og plassering av tellepunkt. (Alt fra kontinuerlige tellinger med sløyfer til radartellinger og manuelle korttidstellinger) • Estimat og kvalifisert anslag • ”Gamle” trafikkdata • Standardtrafikk (strategisk valg 500 ÅDT, sannsynlig overestimat noen steder)

23 Standardverdier

24 3. Kildedata (trafikkdata) Valg av døgnfordeling •Døgnfordeling benyttes for å beregne Lden og Lnight med straffetillegget på 5 dB og 10 dB på kveld- og nattestid. •Valg av døgnfordeling medfører generelt at støynivået på kommunale veier beregnes 1,5 dB høyere enn riksveiene når alt annet er identisk. Døgnfordelt ÅDT- Statens vegvesen: DagKveldNatt 75% 15%10% Døgnfordelt ÅDT – Oslo kommune Samferdselsetaten: DagKveldNatt 65%20%15%

25 3. Kildedata (trafikkdata) Valg av tungtrafikk Ved manglende informasjon om tungtrafikkandel, ble tungtrafikk satt til: • 3%: Små gater/boligveier:ÅDT<1000 • 5%: Mellomstore boligveier/tilførselsveier:ÅDT • 7%: Små hovedveier:ÅDT • 10%: Store hovedveier:ÅDT >15000

26 3. Kildedata (trafikkdata) Forbedringspotensiale/ønsker for støykartlegging 2011: •Omfattende datainnsamling (trafikktellinger) •Heller mange korttidstellinger enn få langtidstellinger Oslo kommune - Samferdselsetaten: •Metodikk (ÅDT-belegging, nettverksmodellering) •Tellestrategi/telleopplegg (hvor skal det telles?) •Klassifisering av veityper (trafikkutvikling)

27 3. Kildedata (trafikkdata) Etterpåklokskap er enkelt: •Rene manuelle ÅDT-beleggingsmetoder er for vilkårlig og tidkrevende. •Ikke ukritisk ha tillit til automatiserte rutiner. •Kvalitetssikre i alle ledd (data og geometri) før sammenstilling •Konsistenssjekk mellom kilder når alt er fullført. •Lokalkunnskap hjelper når vi skal finne feil. Nye kartleggingskommuner bør også huske på: •Ta vare på metadata. (informasjon om trafikkdatakilde - tellemetode - opprinnelse - årstall..) •Begynn i tide. Dette kan være tidkrevende og ressurskrevende. •Husk å skaffe data om tungtrafikk.

28 4. Felles inndata. Terreng, bygninger, byggpunkt, murer og skjermer markdempning

29 Terrengmodell • Høydekoter (kotelinjer) med 1 meter ekvidistanse for å generere terreng. • Høydekoter importert i CadnaA og modifisert i CadnaA. • Terrengmodellen var såpass detaljert at den fanger opp støyvoller. 4. Felles inndata.

30 Bygninger (skjerming og refleksjon) i modellen •”Bygningsbokser” er laget utfra byggflaten med en angitt høydeverdi (hentet fra den høyeste taklinjen). •Byggflaten må være et lukket polygon. • Mønelinjen er høyere enn taklinjene og angitt som støyskjerm på toppen av taket.

31 Usikkerhet: • Skjerming (unøyaktig bygghøyde), men vurdert som god nok. • Byggflater (flatedanning) er vurdert til å være komplett for større bygninger. Garasjer og uthus er mindre vesentlig. Eksempel på 3D-bygg benyttet i beregningene:

32 Stortinget

33 Vær obs på alder på kartdata som benyttes i kartleggingen. Tidsmessige usikkerheter i forhold til nybygg og riving av bygg, nye murer og støyskjermer.

34 4. Felles inndata. Byggpunkt •Byggpunkt benyttes til å plukke ut bygninger som skal fasadepunktsberegnes -> For å lage statistikken over antall støyutsatte. • Byggpunkt er hentet fra GAB, og identifiserer bygningen og bygningstype. • Aktuelle bygg av typen bolig, skole, fengselsbygg osv ble plukket ut (GIS). De aktuelle byggpunktene ble importert i CadnaA og de tilhørende bygningene ble fasadepunktsberegnet med et beregningspunkt på hver 3. meter langs fasaden. Usikkerheter: • Feil plassering av byggpunkt. (Byggpunkt utenfor konstruksjonen) • Feil byggtype. - > Medfører at bygget ikke blir beregnet og inkludert i statistikken

35 Kirkeveien: eksempel på bygg uten beregning

36 •Byggpunkt er det mest oppdaterte og komplette byggID. Hentet fra GAB. •Skal oppdateres fortløpende. Det er ryddet opp, og ryddes fortsatt opp i mangler og feilplasseringer. (Plan- og bygningsetaten) Til nye kartleggingskommuner: •Det er unødvendig å fasadeberegne alle bygg for å lage statistikken. •Byggpunkt (GAB-punkt) gjør jobben med å plukke ut bygningene som skal beregnes! •Begynn og rydd opp i byggpunkt hvis kvaliteten er dårlig.

37 Mer om byggpunkt og overestimert støyeksponering • Vi har valgt å benytte det høyest beregnede støynivået i fasadepunktene som representativt for en bygning. • Det høyeste støynivået blir koblet til byggnr. Alle bosatte i bygningen blir registrert som støyutsatt for dette støynivået. • Antall bosatte i en bygning = 1,9 x antall boenheter. Nå kommer 2 figurer • Fordel: Ingen underestimering. Følger ”Good Practice Guide”. • Ulempe: Overestimering. 4. Felles inndata.

38 Kirkeveien: nærbilde som viser variasjon i støynivå.

39 Overeksponering er et ”storhus”- fenomen

40 STØYSKJERMER Støyskjermer: •Mørkerødt = fra Plan- og bygningsetaten, Oslo. •Rødt= Statens vegvesen-skjermer fra NVDB •Blått= GPS-innmålte skjermer fra Samferdselsetaten og ”Oslo Sporveier” Støyskjermer: •Viktig skjermingsobjekt nær støykilde. •Har som oftest stor betydning på beregningsresultatet •Bør derfor kvalitetssikres. Høyden er viktig

41 Markdempning 4. Felles inndata. I utgangspunktet regner vi alt som hard mark. Hardmark ble komplettert med mykmark fra følgende kilder: • Digitalt markslagskart DMK inneholder informasjon om grønareal, parker etc. • Digitalt eiendomskart. Satte hagene i ”villabebyggelsen” til mykmark.

42 Statistikk og overordnet støykart er tilfredsstillende. Ved detaljinformasjon på bygningsnivå bør resultatet kvalitetssikres i hvert tilfelle: * Er beregningshøyden representativ? * Stemmer trafikkdata? * Er støyskjermen registrert? Tenk synergieffekter ved å heve ambisjonsnivået for kartleggingen: -Sumstøykart -Bevaring av stille områder -Forvaltning av Forurensningsforskriftens innendørskrav. -Samordning med T Konklusjon


Laste ned ppt "Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Teknisk gjennomføring programvare og konfigurasjon kildedata inndata Støykartleggingen i Oslo 2007 Hans-Ottar VerloErik."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google