Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse Forelesning 16. mars 2009 Kristian Emil Kristoffersen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse Forelesning 16. mars 2009 Kristian Emil Kristoffersen."— Utskrift av presentasjonen:

1 LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse Forelesning 16. mars 2009 Kristian Emil Kristoffersen

2 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Kapittel 19: Tidlig språk- utvikling (< 3 år) – oversikt  Førspråklig kommunikasjon  Tidlig lydutvikling  Tidlig grammatisk utvikling  Tilegnelse av tegnspråk

3 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Førspråklig kommunikasjon: sosiale forutsetninger  Spedbarn oppfatter språk før de blir født  Spedbarn foretrekker barneretta tale (child directed speech) –høyere og mer variert grunnfrekvens –mer overdrevet intonasjon –tydelig markering av nye ord  Spedbarn blir ”opplært” til å delta i samtaler –omsorgsperson tolker ikke-språklige vokaliseringer, raping og andre kroppslyder som samtalebidrag  Fra ca. 8 md er spedbarn kognitivt modne for kommunikasjon (kan ses blant anna gjennom bruk av gester for å fortelle og spørre)  Førspråklig kommunikasjon er en viktig forutsetning for senere språkutvikling

4 Tidlig lydutvikling

5 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Refleksjon: Hva er persepsjon?

6 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Metode for å undersøke språkpersepsjon  Måling av sugefrekvens (High amplitude sucking): –Etabler ”normalfrekvensen” –Venn barnet til stimuli A (f.eks. en lyd, en stavelse): –Når stimuliet er nytt, øker sugefrekvensen. –Når barnet har vent seg til stimuliet, går det tilbake til normalfrekvensen –Barnet får stimuli B. Dersom barnet oppfatter B som forskjellig fra A, øker sugefrekvensen  Metoden kan brukes til å undersøke om barn –oppfatter to stimuli som tilhørende samme kategori (to p-lyder) –oppfatter to stimuli som tilhørende ulike kategorier (f.eks. en p-lyd og en b-lyd)

7 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Å skille mellom ulike språklyder  Ved fødselen: både i eget språk og i andre språk  Ved 1-års alder: bare i eget språk  Janet Werker og kolleger: –6 – 8 md: Skiller språklyder både i eget og i andre språk –8 – 10 md: Bare noen gjør dette – md: Skiller språklyder bare i eget språk  Perseptuell reorganisering av evna til å oppfatte språklyder, sannsynligvis ved ca. 10 måneders alder  Lyder som ikke passer inn i målspråkets kategorier, blir ikke reorganisert

8 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Spedbarn innretter seg på målspråket fra dag 1  Fire dager gamle spedbarn kan skille mellom eget språk og et annet språk –grunnlag: gjenkjenner prosodiske strukturer som de har vært eksponert for alt før fødselen  Ved 8-9 måneder: skiller mellom sannsynlige og usannsynlige stavelser i målspråket –grunnlag: frekvensen til stavelsene  Ved 8 måneder: kan dele talestrømmen inn i ord –grunnlag: Hvilke stavelser som forekommer ofte sammen

9 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Utvikling av ferdigheter gjennom det første året Kan skille ulike språklyder fra hverandre uansett språk Kan skille eget fra andres språk Kan bare skille ulike språklyder fra hverandre i eget språk Kan identifisere stavelser i flytende tale Kan finne pauser ved hjelp av trykk, fonotaks, allofoner Kan identifisere betydninger med lydsekvenser Perseptuell reorganisering

10 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Babling  Starter ved ca. 6-7 måneders alder  Form: Konsonant + vokal: gaga, baba, dada  Ulike barn foretrekker ulike konsonanter  To stadier: –6-7 md: Reduplisert babling: Samme stavelse repteres – dadadadada –11-12 md: Variert babling: Ulike stavelser kombineres – dabaga  Gradvis tilnærming til segmenter og prosodiske egenskaper i målspråket

11 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Rundt 12 måneder  Variert babling  Perseptuell reorganisering av lydinventaret mot målspråket  Barnet er i ferd med å lære seg det fonologiske systemet i målspråket  I tillegg: Motorisk modning legger til rette for produksjon av ord Ikke-kommunikativ babling (lyd) Kommunikativ gestbruk (betydning) De første orda

12 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Autonome og målrelaterte beskrivelser av barnespråk  Autonom beskrivelse: Beskriver barnets språk på egne premisser. –Perspektiv: Barnet har et språk her og nå som det bruker til å kommuniserere med –Dette språket har ikke den samme strukturen og de samme kategoriene som voksenspråket  Målrelatert beskrivelse: Beskriver barnets språk i forhold til målspråket. –Perspektiv: Barnet er på vei mot et mål, språket som blir snakka i omgivelsene –Språket barnet er på vei mot, kalles målspråket.

13 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Fonologiske prosesser i tidlige ord  Navn på ulike avvik i barns uttale fra målspråket (altså målrelatert beskrivelse)  Hovedtyper: –Reduksjoner –Sammensmeltinger –Assimilasjoner –Redupliseringer

14 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Reduksjoner  Definisjon: En eller flere språklyder blir utelatt  Eksempler: –Utelatelse av enkeltkonsonanter: [ba] for ball; [fa] for far –Utelatelse i konsonantgrupper: [pade] for spade; [tu:l] for stol (Kristoffersen & Simonsen, 2006)

15 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Sammensmeltinger  Definisjon: Lyder fra ulike stavelser i et ord blir kombinert i en stavelse.  Eksempel: –ban for banan –trokile for krokodille

16 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Assimilasjoner  Definisjon: En lyd påvirker en annen lyd i omgivelsene sine  Eksempel: –blonst for blomst, –tlonster for blomster

17 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Redupliseringer  Definisjon: Repetisjon av lik stavelse  Eksempel: –pæpæ for bade –mæmæ for hjelm –koko for klokke

18 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Hvorfor fonologiske prosesser?  Alternativ 1: Barnet hører ikke hvordan lydstrukturen i orda er?  Alternativ 2: Barnet klarer ikke produsere orda riktig  Alternativ 3: Barnet er opptatt med mange andre sider ved språkpersepsjon og -produksjon, og klarer ikke å prossesere orda riktig  Alternativ 3 ser ut til å være det mest sannsynlige

19 Leksikalsk utvikling

20 20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Utvikling av ordforrådet i et fugleperspektiv  Fra ca. 8 måneder: De første tegn på ordforståelse  Fra ca. 12 måneder: De første ord i produksjon  Fra ca. 18 måneder: De første ordkombinasjoner  Barns ord er ulik orda i målspråket: –Fonologisk (fonologiske prosesser) –Semantisk (Overekstensjoner og underekstensjoner)

21 21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Tidlige ordforråd  Barns første ord er knytta til erfaringer med ting som skjer rundt dem – ting, personer, rutiner  De første ytringene er ettordsytringer, som det blir gradvis blir flere av, inntil barnet begynner å kombinere ord til større enheter

22 22 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Leksikalsk utvikling hos norske barn måneder ForståelseProduksjon

23 Grammatisk utvikling

24 24 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Mean length of utterance (MLU)  Gjennomsnittlig ytringslengde  Måler barnets evne til å kombinere morfem (orddeler) til større ytringer  Metode: –100 spontane ytringer –Tell antall morfem i hver ytring –Del totalt antall morfem på 100

25 25 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Toordsytringer (produsert av E. – 1; 10.14) Stå der Fine blomster Vaske denne I munnen Pappa bort Ikke pappa Ferdig spise På joggeskoene Alternative analyser av forholdet mellom de to orda: 1.Syntaktisk forhold (f.eks. Verb-objekt) 2.Semantisk forhold (f.eks. Handling-gjenstand) 3.Posisjonelt forhold (posisjon 1 - posisjon 2)

26 26 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Kapittel 20: Seinere språkutvikling – oversikt  Grammatisk utvikling  Metaspråklige ferdigheter og diskursferdigheter  Språk i skolen  Flerspråklighet og andrespråkstilegnelse

27 Grammatisk utvikling

28 28 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Grammatisk kompleksitet  Grammatiske ord  Bøyningsmorfologi  Komplekse setninger Preposisjoner: på, av, i Hjelpeverb: vil, ha Bindeord: og, som Bøying av substantiv: bil-en Bøying av verb: tenk-te Hun sa at hun kom Vi lurte på om hun ville gå

29 29 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Hva styrer rekkefølgen på tilegnelsen av grammatiske trekk? Statistikk? Barn tilegner seg grammatiske ord og morfem i en bestemt rekkefølge, jf. læreboka tabell 11.2, s 287. Hva bestemmer denne rekkefølgen? Kompleksitet?

30 30 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Skandinaviske språk: Plunkett & Strömquist 1992  Adverbliknende ord: dæ, upp, bort  Preposisjoner: i, på, med  Substantivbøying: Tallbøying > bestemthetsbøying  Verbbøying: presens > perfektum partisipp > preteritum (Hvorfor?)

31 31 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Produktivitet  Barn ser regelmessigheter i bøyning, og lager seg ”regler” (eller former nettverk mellom like former)  Reglene/nettverka er utgangspunkt for nye former (wug-wugs)  De danner også utgangspunkt for overgeneraliseringer: gådde for gikk sedde for så Berko 1958

32 32 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier Utvikling av flertallsbøying hos ei svensk jente FaseEntallFlertallAlder 1bok1;2 2bokbok-ar1;8 3bokböck-er2;4 4böck/bokböck-er3;5 5bokböck-er4;6


Laste ned ppt "LING 1105 – Psykolingvistikk Språktilegnelse Forelesning 16. mars 2009 Kristian Emil Kristoffersen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google