Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teknologi og samfunn Inge Berg Nilssen, Norut Alta: Utfordringer i kommuneøkonomien – nye kostnadsnøkler i inntektssystemet Debattheftet Kommunesektoren.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teknologi og samfunn Inge Berg Nilssen, Norut Alta: Utfordringer i kommuneøkonomien – nye kostnadsnøkler i inntektssystemet Debattheftet Kommunesektoren."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teknologi og samfunn Inge Berg Nilssen, Norut Alta: Utfordringer i kommuneøkonomien – nye kostnadsnøkler i inntektssystemet Debattheftet Kommunesektoren ser muligheter!:  Nye kostnadsnøkler for utgiftsutjamning: Relevante utgiftsfaktorer som bidrar til å forklare ufrivillige kostnadsforskjeller må testes  Andre fordelingspolitiske hensyn bør ivaretas av andre deler av inntektssystemet Strategikonferansen 2010 KS Finnmark, Alta 9. februar 2010

2 Teknologi og samfunn Nye kostnadsnøkler: prosjektet Skolestruktur og inntektssystemet  Samarbeidsprosjekt Norut Alta og SINTEF Anvendt Økonomi  Oppdragsgiver KS Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark  Finansiert av kommunene i de fire fylkene, KRD Strategikonferansen 2010 KS Finnmark, Alta 9. februar 2010

3 Teknologi og samfunn Mål  Er de fordelingsnøkler som brukes i inntektsfordelingssystemet relevante gitt kommunenes ulike topografi/befolkningsstruktur?  Hovedfokus skolestruktur Metode  Beregner «normale driftskostnader»  Modell beregner skolestruktur med lavest totalkostnader – hvor totalkostnader er faste kostnader + kostnader per elev + skyss-kostnader Kort om prosjektet

4 Teknologi og samfunn NB! Alle resultater er å betrakte som foreløbige

5 Teknologi og samfunn Vår tilnærming: lokaliseringsmodell Produksjonsteoretisk  Todelt tjenesteytingstype: Undervisning levert felles til gruppe/klasse og undervisning levert til enkeltelever (rettighetsbasert) Mål  Ønsker å knytte kostnader til demografiske og geografiske forhold  Variasjoner i enkeltelevers behov er holdt utenfor analysene, variasjoner i spesialundervisning, morsmålsopplæring etc. er jevnet ut til «normalverdier»

6 Teknologi og samfunn Kostnader til skoledrift  Det er rimelig å sette «normale driftskostnader» som:  Faste kostnader per skole + kostnader per elev ved skolen  Konklusjon: Stordriftsfordeler  Flere elever fører til at de faste kostnadene deles på flere  Hovedproblem: Hvor mange skoler trenger man?  Hvilke kommuner må ha en desentralisert skolestruktur?

7 Teknologi og samfunn Normalkostnader årstrinn 1-4 Grunnlagsdata: Alle kommunale (og private) skoler i Norge, basis: kostnader på hovedtrinn

8 Teknologi og samfunn NOU 1997: 16 Tilskuddssystemet for private skoler

9 Teknologi og samfunn Begrensninger på reisetid, reisekostnader  Basert på veiledende norm for akseptabel total reisetid, dvs reisetid én vei under  45 minutter for årstrinn 1-4  60 minutter for årstrinn 5-7  75 minutter for årstrinn 8-10  I det vesentligste forutsettes buss som transportmiddel ved skyssbehov, ferge/båt der det er nødvendig  Gjennomsnittshastighet for fylkeskommunale bussruter (data SSB)  Nord-Trøndelag:27 km/t612,22 kr/km pr år  Nordland:30 km/t644,64 kr/km pr år  Troms:31 km/t574,63 kr/km pr år  Finnmark:27 km/t 570,00 kr/km pr år  (merknad Finnmark (17 km/t i SSB data, satt lik hastighet for N-T))

10 Teknologi og samfunn Modellen, utviklet av SINTEF anvendt økonomi  Minimerer totale kostnader  Totale kostnader er summen av  Faste kostnader pr skole (en fast sum)  Kostnader pr elev (gitt av antall elever og antall grupper)  Transportkostnader (kr/km pr elev)  Restriksjoner  Alle elever må få et skoletilbud  Maksimal transporttid for ulike alderskategorier  Maksimalt antall elever pr skole  Minimum en skole i hver kommune

11 Teknologi og samfunn Modellens prinsippielle oppbygging  Beregner kostnadsoptimal skolestruktur avhengig av bosettingsstruktur på grunnkretsnivå  Uavhengig av faktisk skolestruktur i kommunene  Uavhengig av faktisk kommunestruktur Hvilke kommuner må ha en desentralisert skolestruktur, gitt forutsetningene?

12 Teknologi og samfunn Modell: Kostnader pr elev

13 Teknologi og samfunn Modell: Antall skoler

14 Teknologi og samfunn Modell vs faktiske årsverk

15 Teknologi og samfunn Finnmark • Beregnede kostnader pr elev er 2,8 ganger høyere i den ”mest kostbare” kommunen enn i den ”minst kostbare” • Seks kommuner får beregnede kostnader over 2 ganger den ”minst kostbare” • Ingen kommuner har ”unormalt” lave kostnader • (Forbehold: Modifisering av kostnadsfunksjon)

16 Teknologi og samfunn Følsomhetsanalyse: Følsomhet for justerte forutsetninger: -Maksimal reisetid -Transportkostnader Foreløpige analyser: Stabil modell ved endrede reisetidsgrenser og transportkostnader (noe større følsomhet for reisetid for finnmarkskommuner enn i de andre tre fylkene) ReisetidTransportkostnader

17 Teknologi og samfunn Modellberegningene er stabile over tid (så lenge bosettingsmønsteret er det)

18 Teknologi og samfunn Vårt utgangspunkt: Dagens reisetidskriteria i IS gir dårlig samsvar med modellberegninger og faktisk skolestruktur Forslag til alternative kostnadsnøkler: 1.Skolestrukturkriterie basert direkte på modell 2.Forenklet og forståelig kriterie basert på modellberegnet antall skoler 3.Uansett behov for ny referansemodell for kostnadsnøkler skole

19 Teknologi og samfunn Kontaktinformasjon: Inge Berg Nilssen, Norut Alta, tlf /

20 Teknologi og samfunn Bonusmateriale

21 Teknologi og samfunn Faktisk skolestruktur, landet • Kostra 2008: Driftsutgifter (kommuner) undervisning ca 40 mrd kr, herav 87 % lønn skolebygg ca 8 mrd kr, skyss marginalt • Store variasjoner i lønnsutgifter undervisning pr årsverk. Flere kommuner med desentralisert skolestruktur har lavere lønnsutgifter, men ikke når det korrigeres for arb.giveravgift • Sammenheng mellom høye driftsutgifter pr elev til skolebygg og skolestruktur

22 Teknologi og samfunn • Årsverk til ordinær undervisning (GSI) er en god indikator for faktisk skolestruktur • Ressursbruk til spesialundervisning er økende, store geografiske variasjoner (NOU 2005:18 – Borge-utvalget: Foreslått kriterie: barn med grunn- og hjelpestønad) • Undervisning av språklige minoriteter: I dag i hovedsak finansiert gjennom øremerkede tilskudd. Foreslått innlemmet i rammetilskuddet (st.prp 60 ( )), foreslått kriterie (NOU 2005:18): 1.generasjons innvandrere år utenom Skandinavia Tjenesteproduksjonen:

23 Teknologi og samfunn • Entydig sammenheng mellom kostnad pr. elev og skolestørrelse • Sammenheng mellom bosettingsmønster og kostnader pr elev • Er kostnadsulempene ”frivillige” eller ”ufrivillige” • Foreslår en videreføring av dagens reisetidskriteria,men også utvikling av et nytt strukturkriterium NOU 2005:18 – Borge-utvalget :

24 Teknologi og samfunn Årsverk til ordinær undervisning avhenger av av elevtall og gruppestørrelse Årstrinn 1-4 Årstrinn 5-7 Årstrinn 8-10

25 Teknologi og samfunn

26 Transportkostnader i modellen: Faktiske (marginale) kostnader. ● Å reise 45 minutter med buss 190 dager i året i en hastighet på 31 km/t tilsvarer en kostnad på ca kroner i året... Modellen tar ikke hensyn til: ● TØI rapport 459/1999 ser på tidsverdier av reiser, de er satt til 26kr/persontime for reiser under 50 km med buss (andre reiser, dvs. ikke forretningsreiser eller reiser til/fra arbeid). Å reise 45 minutter med buss 190 dager i året tilsvarer da 2233 kroner i året (en reise til/fra jobb er priset ca 1,5 ganger så høyt) – burde slike kostnader vært inkludert også for barn? ● Normalt bruker man 1,1 time til reise uansett hvor i verden man bor (Andreas Schafer and David Victor: «The Past and Future of Global Mobility», Scientific American, October 1997, pp ). Er øvre grense for transport egentlig ca minutter (hver vei), mens alt over fører til økte (sosiale) kostnader?


Laste ned ppt "Teknologi og samfunn Inge Berg Nilssen, Norut Alta: Utfordringer i kommuneøkonomien – nye kostnadsnøkler i inntektssystemet Debattheftet Kommunesektoren."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google