Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norske paradokser: Gapet mellom avlønningssystem og framtidige kunnskapsbehov Eli Moen BI.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norske paradokser: Gapet mellom avlønningssystem og framtidige kunnskapsbehov Eli Moen BI."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norske paradokser: Gapet mellom avlønningssystem og framtidige kunnskapsbehov Eli Moen BI

2 Punkter 1. Den verden vi lever: Den kunnskapsbaserte, globaliserte økonomien 2. Norske politiske utfordringer og paradokser: Det sentraliserte lønnsforhandlingssystemet 3. Ny økonomisk logikk og det norske systemet

3 Verden vi lever i: En globalisert, kunnskapsbasert økonomi Et kontinuerlig press om å innovere og kutte kostnader Endringstakten, historisk ny

4 Verden vi lever i: En globalisert kunnskapsbasert økonomi  Kunnskapskomponenten viktigste ’input’ faktor  Drivkrefter:  Ny teknologi (IKT, biotek, nano)  Ny organisasjonsmessig struktur (vertikal disintegrasjon, desentralisert)  Ny måter å innovere på, ’åpne systemer’, nye og flere aktører (globale verdikjeder)

5 Verden vi lever i: En globalisert, kunnskapsbasert økonomi  Global konkurranse:  Utviklingsland med i ’racet’  Land som Kina og India med betydelige investeringer i utdanning og FoU  Betydelig overføring og utvikling av teknologi  Kampen om hjernekrafta

6 Den globale konkurransen  EU Kommisjonens president José Manuel Barroso:  ’Europe’s economic future depends on having the best educated and trained people with the full range of skills and the adaptability required in a ’knowledge economy’.

7 EU  Nå: Utdanning, FoU og innovasjon de viktigste politikkområder  Betydelige økning i bevilgningen fra 6. til 7. RP, fra € 18,5 mrd til € 54,6 mrd.  Etableringen av European Research Area  Etableringen av European Institute of Technology: knytte sammen forskning, utdanning og innovasjon, nettverksbasis

8 Respons i EUs medlemsland  Bologna-prosessen og Lisboa-agendaen:  De beste i klassen: Sverige og Finland  Høye investeringer i FoU  Scorer høyt på EIS: Sverige, Finland og Danmark  Universitetsreformer  Økt konsentrasjon, eliteinstitusjoner  Begrunnelse: bevare konkurransekraften

9 Kunnskapspolitikken i Norge  Høye investeringer i grunnutdanningen  Relative lavere investeringer i høyere utdanning  FoU-investeringer betydelig under OECD- gjennomsnittet (pga lave investeringer i privat sektor )  Offentlige FoU-midler mindre orientert mot industriell forskning

10 Offentlig FoU, fordeling på sektorer

11 Norske næringsmessige forhold  Dominert av oljeøkonomien  20-25% av BNP, 60-70% av vareeksporten  Verdensledende teknologisk innen offshore (seismikk, boring, logistikk, undervannsteknologi)  Software, biotek i emning  Men kunnskapsbaserte næringer utgjør kun en liten del av eksporten (på bunn i OECD-sammenheng  Olje og fisk for smalt grunnlag til å bygge framtidige kunnskapsbaserte næringer

12 Norske svar på utfordringene  Høyere utdanning: post-Stjernøutvalget?  FoU: 3 prosent målet, neppe  Visjoner, målsettinger, strategier?

13 Synlige utfordringer  FoU og utdanning:  Lav rekruttering til teknologi- og realfag  Får ikke lenger rekruttert de beste til akademia (G. Høgsnes)  Få attraktive forskningsmiljøer

14 Svikt i rekruttering til kritiske fag og forskning  Et norsk paradoks:  Politisk retorikk om å utvikle et kunnskapssamfunn/økonomi  Unnlater å gjøre nødvendige investeringer  Et hovedvirkemiddel:  Lønn

15 Det norske paradokset  Sammenheng med blant annet lønnsforhandlingssystemet og dets underliggende ideologi  Sentralisert, solidarisk lønnsforhandlingsmodell  Fungerer etter prinsippene gitt i Aukrust- modellen 1970 (frontfagsmodellen)

16 Frontfagsmodellen  Viktig målsetting: moderasjon  Lønnsdannelsen skjer ut fra situasjonen i konkurranseutsatte næringer (frontfagene)  Frontfagene lønnsledende i forhold til lønnsdannelsen i offentlig sektor  Effekt over tid: enkelte grupper med høyere utdanning i offentlig sektor har lønnsmessig sakket akterut, særlig innen akademia

17 Frontfagsmodellen  Professorlønn i 1975 utgjorde over det dobbelt av en industriarbeider  I 1996 lå en professorlønn kun 50 % over en industriarbeider  Reallønnsvekst , fast vitenskapelige ansatte: 5%, 12% for normalårsverk.  Lav privatøkonomisk avkastning på lang utdanning  Signal: Høyere utdanning lønner seg ikke  Svekket beredskapen for framtidig kompetansebehov

18 Forfordeling i lønnsdannelsen over tid  Utsikter til endring?  Til dels sterk motstand i lønnsforhandlingssystemet:  De tre hovedaktørene LO, NHO og staten har alle interesse av at systemet opprettholdes  Oljeinntekter sikrer stabiliteten

19 Sammenfall av interesser  LO: bevarer sin sentrale rolle og politisk innflytelse til tross for synkende medlemstall  NHO: ønsker lavest mulig lønnskostnader, samt lave lønninger til høyt utdannede, et konkurransefortrinn  Staten: holde utgiftene nede og dermed kontroll over budsjettbalansen, ett av to styringsredskaper

20 Frontfagsmodellen og en kunnskapsbasert økonomi  Er frontfagsmodellen i samsvar med dynamikken i en kunnskapsbasert økonomi?  Nei  Ny type dynamikk  Åpne grenser, arbeids- og kapitalmarkeder ikke lenger skjermet  Representanter for FF-modellen: Åpent spørsmål i hvilken grad de ulike formene for lønnsdannelsene påvirker produktiviteten og dermed reallønnen

21 Frontfagsmodellens økonomiske logikk  Solidariske lønnsforhandlinger begrenser de mest effektive næringer fra å betale høye lønninger.  Overskuddet vil dermed øke og gjøre det mer lønnsomt å investere i nye bedrifter og nye produksjonsanlegg  Samtidige vil for høye lønnskostnader i lite produktive bedrifter føre til tidlig nedleggelse  Grunnidé: Bedrer produktivitet og fremmer omstillingstakten i en nasjonaløkonomi

22 Dynamikken i den kunnskapsbaserte økonomien  Innovasjon er knyttet til nye former for arbeidsorganisering (team, prosjekter)  Karakterisert ved konstante endringer  Skjer gjennom nye kombinasjoner av kunnskap og ferdigheter i prosjekter (prosjektbaserte bedrifter)  Krever desentraliserte styringsformer og høy grad av fleksibilitet

23 Den nordiske modellen

24

25 Ulike former for økonomiske logikk  Kunnskapsbasert økonomi  Konstant endring  Konkurranse basert på nye produkter og nye prosesser  Effektivitet gjennom ansattes evne til å endre roller og kontinuerlig oppgradere kompetanse/kunnskap  For lave lønninger/sentralisert styring kan virke kontra produktivt på evnen til endring (agility)  Det fordistiske produksjonssystemet  Standardisering  Konkurranse basert på faktorpriser  Produktivitet oppnådd gjennom optimalisering av standardisert operasjoner  Ingen incentiver til endring utover optimalisering

26 Desentralisering  Svekke arbeidstakerne posisjon?  Fører til nedgang i lønn?  Fare for opportunisme?  Svekke konkurranseevnen?  Ikke nødvendigvis

27 Danmark - desentralisert sentralisme  Rangert som en av verdens mest innovative økonomier  Høy økonomisk vekst  Samtidig:  Høyest lønnsvekst  Økt konkurransekraft  Mest egalitære lønnsstruktur blant de nordiske land (Norge minst egalitær, i Danmark er forskjellen mellom ulike grupper på 40 %, i Norge 60%)

28 Norge  En situasjonsbeskrivelse:  Ulik fleksibilitet på tvers av sektorer, privat mer fleksibel enn offentlig sektor  Likelønnsprinsippet har ført til større ulikhet på tvers av sektorer og enkelte grupper sterkt forfordelt (fare for økt misnøye med den egalitære modellen)  Ikke nødvendigvis sammenheng mellom reallønn og produktivitet

29 Produktiviteten i Norge over tid

30 Norge – alternative løsninger  Økt potensial med større desentralisering?  Øke produktiviteten i offentlig sektor  Øke omstillingstakten i økonomien i retning av å skape en sterkere kunnskapsøkonomi  Stabilisere den nordiske/norske modellen


Laste ned ppt "Norske paradokser: Gapet mellom avlønningssystem og framtidige kunnskapsbehov Eli Moen BI."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google